KS sier blankt nei til å skrote nærskoleprinsippet

Regjeringen vil nekte fylker å bruke nærskoleprinsippet i opptak til videregående skole og vil ha KS med seg på å lage ny opptaksordning. Uaktuelt, svarer KS.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Regjeringen ber Utdanningsdirektoratet lage en ny modell for opptak til videregående skole. Hvordan den skal se ut er ikke klart, men regjeringen sier den vil gi elevene større valgfrihet. Og fylkene skal ikke kunne velge ordninger som baserer seg på et nærskoleprinsipp.

Det videre arbeidet skal gjøres i tett dialog med KS og fylkeskommunene, meldte regjeringen søndag , og forslaget skal legges fram til våren.

KS takker for invitasjonen til å bidra, men har en klar melding til regjeringen:

– Det er ikke aktuelt for KS å stille seg bak det forslaget som regjeringen endelig vil fremme, dersom det som nå står i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet legges til grunn, sier styreleder Bjørn Arild Gram i KS.

Han sier at KS gjerne samarbeider med statlige myndigheter om faktagrunnlag for en ny modell, men understreker at organisasjonen mener det er de folkevalgte i fylkene som bør få bestemme hva slags inntaksordning de skal ha.

– Useriøst

Nærskoleprinsippet innebærer at opptaksordningen legger til rette for at alle som ønsker å gå på en skole i sitt nærområde, får mulighet til det.

Både Vestland og Vestfold og Telemark har nylig vedtatt et nærskoleprinsipp, slik at inntaket ikke kun blir basert på karakterer. Andre fylker som har vedtatt en form for nærskoleprinsipp, er Viken, Agder, Innlandet, Nordland, Trøndelag, Vestland, samt Troms og Finnmark.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal mener regjeringen er useriøs når den foreslår dette.

– Jeg mener regjeringen velger å overkjøre fylkeskommunene, og at de her behandler et komplisert og vanskelig tema med ideologiske skylapper, sier han.

– Vi lever i et langstrakt land der det er ulike forutsetninger for struktur og fagtilbud ved de videregående skolene i ulike regioner, sier Handal.

Frykter B-skoler

Skolenes landsforbund, som er en del av LO og organiserer lærere og skoleledere, mener de sterkeste elevene vil komme best ut av det regjeringen kaller fritt skolevalg, mens de sårbare elevene blir taperne. Det kan føre til A- og B-skoler, frykter organisasjonen.

Den rødgrønne opposisjonen har gjort det klart at de vil stoppe endringene dersom de får makten ved valget neste høst.

– Regjeringen ønsker at elever skal ha større mulighet til å velge hvilken videregående skole de skal starte på enn de har i dag, sa kunnskapsminister Guri Melby (V) i pressemeldingen som ble sendt ut søndag kveld.

Her heter det at fylkene vil få mulighet til å fastsette egne inntaksområder. Kostnader til skyss, behov for elevbosteder og skolestruktur er blant tingene Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å se på.

Regjeringen ønsker å vedta endringene i opptaksordningen til våren, og at de da vil gjelde for elever som begynner på videregående høsten 2022.