Malin Høgsand Leirvåg, leder for Stavanger AUF

Holdt tale under minnesmarkeringen på Lundsneset på Hundvåg.

  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:

«Kjære alle sammen.

Det er gått 10 år siden 77 mennesker ble drept av en høyreekstrem terrorist en regnfull fredag i juli 2011. I dag er en dag for å minnes, for ettertanke, og for refleksjon.

Angrepet var et planlagt angrep på demokratiet, på Norge, på Arbeiderpartiet og på ungdommer på AUF’s sommerleir. De som ble drept kjempet for likeverd og solidaritet. Men drømmene deres ble så brutalt knust.

Tiden har ikke minsket motivene bak drapene. Viktigheten av å snakke om 22.juli har blitt større. Bare for to dager siden ble Benjamin Hermansen sitt minnesmerke tagget ned. Det viser at vi fortsatt har en kamp å ta i dag. Og det er et felles politisk ansvar å jobbe mot de holdningene som en dag tar liv.

Noen av dem som overlevde Utøya-terroren går det forholdsvis bra med i dag, men for andre gjør det ikke det. Vi vet at 1 av 3 sliter fortsatt. Vi vet at samfunnet har feilet når de som har gått gjennom sitt livs største krise, der livet har stått på spill, i ettertid blir utsatt for hat og konspirasjonsteorier.

Mange overlevende vegrer seg for å ta del i den offentlige debatten fordi de er redde for å bli utsatt for hat og sjikane. Vi må ta tak i dette her. Det er et samfunnsproblem og det er et demokratisk problem.

22. juli har vist så tydelig at ord betyr noe. Ord er med på å forme det samfunnet vi er en del av.

Og det har vist at vi hver dag må ta kampen mot de holdningene som ligger til grunn for angrepene. Vi må si i fra når noen tråkker over streken av hva som er greit å si og ikke. Fordi vi utgjør en forskjell hvis vi sammen sier nei til rasisme og diskriminering. Fordi vi vet at slike holdninger en dag kan ta liv.

Vi skal markere avstand, men aldri med vold. Vi skal være tydelige og aldri naive. Det er på tide at vi snakker om 22. juli. Vi kan ikke ha berøringsangst mot noe som har berørt så mange.

Vi må ta del i debatten. Vi må si ifra. Det er det minste vi skylder dem som mistet livet den dagen. Det er det minste vi skylder 20 år gamle Rafal fra Egersund, 17 år gamle Sondre fra Haugesund og 16 år gamle Marianne fra Hundvåg her i Stavanger.

Det er 10 år siden den mørke sommerdagen. For noen er det et helt liv siden, for noen er føles det som det var i går.

Noen lever med synlige spor, andre lever med usynlige. Noen vil for alltid savne en rundt middagsbordet. Til alle dere som har mistet deres kjæreste: vi er her for dere.

I dag sender vi en ekstra tanke til de som mistet livet denne dagen for 10 år siden, til de etterlatte og til de overlevende.

Vi skal stå sammen og vise at vår kjærlighet er større enn de høyreekstremes hat.

Det er bokstavelig talt livsviktig at vi ikke glemmer, og livsviktig at vi ikke tier. Ikke et minutts stillhet, men et helt liv i kamp.»

Publisert:

22. juli

  1. Slik har Behring Breivik påvirket andre terrorister

  2. Kritikken hagler mot tidligere Høyre-ordførers 22. juli-utspill

  3. – Dei var kanskje åleine om terroren. Men dei var ikkje åleine på nettet

  4. Ti år etter terroren: Her kan du lese alle talene

  5. Eigersund-ordføreren mintes «okka Rafal»: - Hun kom aldri hjem

  6. – Vi må ta del i debatten. Vi må si ifra. Det er det minste vi skylder dem som mistet livet den dagen

  1. 22. juli
  2. 22. juli