Prisdryss for forskning på rus, psykiske lidelser og Alzheimer

Liv B. Fevang hedres for å skape håp hos psykisk syke pasienter og deres pårørende. Og rusforsker Sverre Nesvåg er «Årets forsker» ved Stavanger universitetssjukehus.

Denne artikkelen er over to år gammel

Det er høst og tid for prisdryss ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Under Forskningens dag ved Klinikk for psykisk helse onsdag denne uka ble Liv Brevikås Fevang kåret til «Årets formidler».

Prisen fikk hun for sin «unike evne til å formidle håp til pasienter, pårørende og helsepersonell med utgangspunkt i egne erfaringer».

Breivikås Fevang er undervisningsansvarlig konsulent med erfaringskompetanse ved Forskning- og undervisningsenheten for psykisk helsevern ved SUS.

Hun berømmes for å løfte fram «erfaringsperspektivet lokalt, regionalt og på nasjonalt nivå på en forbilledlig måte». Og: For å å skolere andre erfaringsformidlere slik at pasienters og pårørendes perspektiv blir ivaretatt.

Kan forebygge psykose

Prisen for «Årets beste forskningsartikkel» ble i år tildelt to overleger.

Audun Osland Vikmo, overlege ved alderspsykiatrisk seksjon på Klinikk for psykisk helsevern, har gjort et viktig funn for Alzheimer-pasienter med alvorlig psykose. Disse psykosene kan ha sammenheng med fortetting av hjernens små blodårer. Ved å identifisere og behandle blodårefortettingen kan man redusere risikoen for psykose hos pasienter med Alzheimer.

Melissa Weibel, avdelingsoverlege ved akuttseksjonen på samme klinikk, har studert pasienter som både ruser seg og har psykose. Hun fant ut at pasienter som har psykoselidelser og slutter å ruse seg faktisk har like gode prognoser, altså mulighet til å bli friske, som pasienter som ikke har ruset seg. «Forskningen hennes er derfor et sterkt argument for å slutte å ruse seg, hvis man har en psykoselidelse», forklarer Jan Olav Johannessen, fungerende forskningssjef ved Klinikk for psykisk helsevern til Aftenbladet.

Fortsetter pasienten å ruse seg, får hun en mye dårligere prognose. Det er spesielt alvorlig, siden annen forskning tyder på at så mye som halvparten av de som fortsetter å ruse seg, vil utvikle schizofreni.

På Forskningens dag ble det også delt ut pris for «Beste poster». Dette er plakater om forskning som forskere gjerne stiller ut på internasjonale fagkonferanser. Prisen gikk til Miguel German Borda, forsker ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM). Han fikk prisen for forskning på nevropsykiatriske symptomers rolle i utviklingen av Alzheimer og Lewy Body-demens.

Årets forsker ved SUS

Tidligere denne måneden ble årets forskningspris delt ut av Stavanger universitetssjukehus. Den gikk til Sverre Nesvåg, forskningsleder ved KORFOR, Regionalt kompetansesenter for rusforskning, Helse Vest. Prisen fikk han for å ha stått i spissen for å utvikle to av landets viktigste tiltak for kvalitetssikring av rus- og psykisk helsefeltet i Norge:

• BrukerPlan: Et statistisk verktøy for kartlegging av omfang og karakteren av rusmisbruk og psykiske lidelser blant tjenestemottakere i kommunene.
• KvaRus: Et nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk og avhengighet av rusmidler.

– Jeg hadde aldri trodd at en rusforsker, utdannet som antropolog, kunne bli tildelt en forskningspris fra et sykehus, sa en overrasket Nesvåg i takketalen.

Her kan du lese de prisvinnende forskningsartiklene (ekstern lenke):

Beste forskningsartikkel: Audun Osland Vikmo og medforskere:

«Advanced cerebral amyloid angiopathy and small vessel disease are associated with psychosis in Alzheimer’s disease» (ekstern lenke)

Beste forskningsartikkel: Melissa Weibell og medforskere: «Early Substance Use Cessation Improves Cognition — 10 Years Outcome in First-Episode Psychosis Patients»