Blink sikter mot verdenscup i langrenn i Sandnes

Tenk deg at verdenscupen i langrenn starter med staking opp de bratte bakkene fra Lysebotn eller rullende i full fart på solvarm asfalt gjennom sentumsgatene i Sandnes.

Publisert: Publisert:

Odd Langhelle er daglig leder i Axelar AS, som står bak Skifestivalen Blink i Sandnes. Foto: Jan Inge Haga

  • Ola Fintland
    Journalist

– Dritkult, sier Odd Langhelle og gliser så nesten hele tanngarden viser.

Han er slett ikke skremt eller fremmed for tanken, tvert imot. Han tillater seg å drømme om offisiell sesongstart for verdenseliten på ski i Sandnes og erkjenner at det er et slags hårete mål å strekke seg etter et sted der framme.

– Det er ikke tvil om at vi hadde klart det, slår Langhelle fast.

Arne Idland er ikke mindre entusiastisk. Det er han som våger å si ordene verdencup og Sandnes i samme setning for første gang.

– Tenk å starte verdenscupen i langrenn på sommeren her i Sandnes i stedet for å gjøre det i kulden i Kuusamo i Finland. Det er kanskje litt utenkelig i dag, men vi må tørre å lansere ideen, sier Idland.

Skifestivalen Blink i Sandnes samler mye folk i sentrum. Foto: Carina Johansen

Arne Idland er sportssjef og pressekontakt for Blinkfestivalen i Sandnes. Foto: Jan Inge Haga

Da den første Blinkfestivalen ble arrangert i 2006, var Idland avtroppende landslagssjef i skiskyting, men han var med på å trekke i trådene og jobbe for å få til en skifestival på sommertid. Nå jobber han med Blink på heltid som sportssjef og pressekontakt.

– Når en snakker lenge om noe, kan det bli virkelighet. Det er ikke dermed sagt at Det internasjonale skiforbundet (FIS) er klar for det nå, men vi må så frøene og våge å si det høyt, sier Idland.

Klimaendringer kan også tale for verdenscupstart på asfalt.

– Vi får sannsynligvis ikke mer snø i årene som kommer, sier Langhelle.

Skipresidenten tatt på sengen

Skipresident Erik Røste, som også sitter i styret i FIS, blir litt tatt på sengen av spørsmålet om å starte verdenscupen i langrenn på rulleski i Sandnes.

– Du er den første som nevner dette for meg, og jeg har ikke hørt ideen før, sier Røste til Aftenbladet. Han erkjenner at vintersesongen blir kortere og kortere mange steder, men tror at det er et stykke fram før sesongstarten i langrenn skjer på asfalt i Sandnes.

– Jeg skal ikke si at det er utenkelig, men veien fram dit vil nok først være å arrangere et verdenscuprenn i rulleski. Det finnes en egen verdenscup for det, sier Røste.

Samtidig er skipresidenten full av lovord om Blink.

– Blink er et av våre største og flotteste skiarrangementer. Jeg er mektig imponert over hva de har klart å skape i et område som ikke har så naturlige forutsetninger for skiidrett. Når det gjelder Blink, blir jeg nesten tom for superlativer, og jeg gleder meg veldig til å komme til Sandnes på onsdag, sier Røste.

Utvikling eller avvikling

Mange var skeptiske da Odd Langhelle ville legge skifestivalen Blink til et sommerstille Sandnes som ikke hadde så mye å skryte av på festivalfronten, og Arne Idland innrømmer glatt at han var blant de skeptiske.

Stavanger kunne vise til lang erfaring og suksess med store folkefester som Tall Ships’ Race (2004), Gladmat (fra 1998) og verdensserien i sandvolleyball (fra 1999), men Langhelle ville ikke slåss med Gladmat om oppmerksomhet og plass i Vågen i Stavanger og lanserte Sandnes som vertsby.

Nå mener han at begge arrangementene lever godt side om side i hver sin by. Flere år har de gått av stabelen samtidig, men de prøver å unngå kollisjon, og dette året har de hver sin uke.

– I etterkant har jeg sett at det var en genistrek å legge det til Sandnes, sier Idland.

Både Langhelle og Idland mener at utvikling er nøkkelen for å sikre Blinkfestivalen i Sandnes et langt liv.

– Hadde vi levert det samme som vi gjorde i 2006, hadde vi vært ferdige for lenge siden. Alternativet til utvikling, er avvikling, mener Langhelle.

Lysebotn Opp er blitt et populært innslag under Blinkfestivalen etter at det ble en fast del av programmet i 2010. Foto: Kristian Jacobsen

Staking opp fra Lysebotn

Nytt av året er staking opp de knallharde kneikene fra Lysebotn til Øygardsstølen (Ørneredet) 640 meter over havet. Stakeløpet var først bare for menn, men kvinnene meldte straks interesse og fikk Blink-ledelsen til å opprette en egen kvinneklasse.

– For ti år siden ville det vært utenkelig for utøverne å stake opp fra Lysebotn, men staketeknikken har utviklet seg, sier Idland.

Lysebotn opp ble en fast del av programmet i 2010 etter en liten test uten tv-sending året før. Blinkfestivalen er utvidet fra to til fire dager, og løypeprofilen i sentrum er også endret. I 2012 kom en ny stor bro som gir utøverne mer variasjon og gjør det lettere for publikum å krysse løypa. I år kommer det enda en ny bro utenfor Hotel Residence i Julie Eges gate. Langløpet med start i Ålgård sentrum ble lansert i 2016.

– Det med utvikling er alltid en balansegang, og vi må ikke utvikle oss så mye at vi ikke har råd til å arrangere det vi setter i gang, sier Langhelle.

Therese Johaug har løyperekorden for kvinner i Lysebotn Opp. Foto: Svein Hagen

Fra 6 til 24 millioner

Langhelle har mange års erfaring med å arrangere verdensserien i sandvolleyball i Stavanger, og han er vant til å forholde seg til lange lister på flere hundre sider med detaljerte krav til arrangementet. Det tok han med seg da han var med på å starte Skifestivalen Blink i Sandnes i 2006.

Første året var budsjettet 6 millioner. I år er budsjettet 24 millioner kroner. 1 million kroner av dette er offentlig støtte fra Rogaland fylkeskommune, Forsand kommune, Ryfylkefondet og Gjesdal kommune. Resten kommer fra private sponsorer. Store overskudd har det ikke blitt, men nok til at arrangementet går noen hundre tusen kroner i pluss hvert år.

– Budsjettet er alltid litt fleksibelt før vi spikrer det. Satt på spissen bruker vi de pengene vi får inn, sier Langhelle.

– Hvordan er sponsormarkedet?

– Det gjør seg ikke selv å få inn 24 millioner. Men det er med dette som alt annet du skal selge. Du må skape noe du tror folk vil ha, og da er det en sjanse for å få det til, sier Langhelle. Han sitter på kontoret i Langgata i etasjen over klesbutikken som kona Kaja Moen driver.

Sammen eier ekteparet 67 prosent av selskapet Axelar AS, som står bak Blinkfestivalen i Sandnes. De to andre eierne er arenaansvarlig Roger Årdal (23 prosent) og pressekontakt Arne Idland (10 prosent).

– Hvis motivasjonen var å tjene mest mulig penger, hadde ting kanskje vært annerledes, sier Langhelle.

Blinkfestivalen (Axelar AS)
ÅrstallDriftsinntekterResultat før skatt
201414,3 millioner303.000 kroner
201515,3 millioner228.000 kroner
201619,7 millioner270.000 kroner
201720,8 millioner680.000 kroner
201822,6 millioner295.000 kroner
Kilde: Proff.no

– Mer nasjonal interesse

I år blir Blinkfestivalen arrangert for 14. gang, og Langhelle ser ingen grunn til at det ikke skal bli 14 nye år. Skifestivalen har allerede klart å bli eldre enn sandvolleyturneringen i Stavanger som ble arrangert fra 1999 til 2011.

Siden starten har Blink vokst fra 200–300 til rundt 1500 deltakere med smått og stort. Antall påmeldinger ligger på rundt 2900, men flere av utøverne deltar på flere av løpene.

Mange barn og unge deltar på Blinkfestivalen. Her fra klasse jenter 11–12 år i fjor. Fra venstre: Lerke Stangeland Øvland (Øvrebø IL) , Eline Gigstad-Bergene (Skrautvål IL) og Maria Steinnes (Suldal IL) Foto: Jan Inge Haga

– Hvorfor har Blinkfestivalen overlevd lenger enn sandvolleyturneringen?

– Først og fremst fordi det har en mer nasjonal interesse og tiltrekning. Langrenn og skiskyting er blant de mest populære tv-idrettene, og der ligger nok mye av grunnlaget. I tillegg handler det om hvordan vi har utviklet hele arrangementet, sier Langhelle.

Han beskriver Blinkfestivalen som et bilde med en ramme rundt.

– Idretten er bildet i midten, og selve arrangementet er rammen rundt. Vår rolle er å pakke inn idretten og ta den økonomiske risikoen, sier Langhelle.

Gratiskonserten med Vamp samlet mye folk utenfor kulturhuset under Blinkfestivalen i Sandnes i fjor. Foto: Rune Vandvik

Postgirobygget har spilt flere ganger under Blinkfestivalen i Sandnes. Foto: Pål Christensen

– Er Blink blitt en musikkfestival også med artistene som opptrer?

– Nei, nei, vi ønsker ikke å være det. Vi ønsker å skape en folkefest fra morgen til kveld og gi folk mange gode grunner til å komme. Vi vil få tak i alle som har lyst til å ha det kjekt. Også de som ønsker å treffe naboen eller er opptatt av at det skjer noe i Sandnes, sier Langhelle.

– Idretten i midten

Mange kaller det bare for Blinken, eller Blinkfestivalen men det offisielle navnet er fortsatt Skifestivalen Blink. Odd Langhelle er ikke så opptatt av hva folk kaller det, men navnet signaliserer at idretten er i sentrum. Idrettslagene som deltar på dugnad får også 100 kroner for hver dugnadstime, pluss startkontingenten som betales inn. Det blir rundt 1 millioner kroner til lokale ski- og skiskytterforeninger.

– Idretten er kjernen i alt vi gjør. Utøverne er den viktigste aktøren, og vi må sørge for at vi er viktige for de. I tillegg må det være mye folk. Det er derfor det er gratis å være publikum, og det er nok årsaken til suksessen. Når du har de beste utøverne og mye folk på plass, kommer også media, og da har vi noe å selge til sponsorene, sier Langhelle.

– Hva er det som gjør at folk kommer på Blink?

– Det er nok best å spørre tilskuerne om det. Vi har bare en opplevelse av at dette er noe de setter pris på og er stolte av, og det er den beste motivasjonen vi kan ha, sier Langhelle.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Mangemillionær fra Stavanger med årets dyreste sørlands­hytte: – Et impulskjøp

  2. Kjøpte bolig med parkerings­plass, men plassen var felles. Nå er Stavanger-megler felt for brudd på god meglerskikk

  3. Alarmen gikk. Folk ble sendt ut for å lete, til fots og i bil, andre ringte

  4. Seks spillere manglet da Viking satte seg på bussen til Kristiansand

  5. Sandnes Ulf-helten: – En utrolig lettelse for meg, for Landro, for hele klubben

  6. Nå oppdateres smitterådene for kollektiv­transport

  1. Festival
  2. Langrenn
  3. Odd Langhelle
  4. Blinkfestivalen
  5. Sandnes