Hav eller land? Hvor bør Titania deponere gruveslam i framtiden?

Norge er et av få land i verden som tillater dumping av gruveavfall i havet. Men hva hvis det forurenser mye mer å deponere det på land?

Dyngadjupet, Knubedalsrenna og Rekefjordfeltet er de tre aktuelle områdene for havdeponi.
  • Arnt Olav Klippenberg
    Arnt Olav Klippenberg
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Ledelsen på Titania forteller at de har lært av spetakkelet som oppsto sist bedriften vurderte deponi på 1980-tallet. Det var den gang en ung Fredric Hauge lenket seg fast i Jøssingfjord og startet aksjonen som ble begynnelsen på Bellona og den moderne miljøbevegelsen.

Derfor skal alt gjøres rett denne gangen. Tre steder på land og tre steder på havet skal utredes før det beste alternativet blir valgt. Så spørs det om bedriften får det som den vil.

Havdeponi vekker sterke reaksjoner og det er heller ikke sikkert at landdeponi er så enkelt å få til som for 30 år siden. Det har vært mye bråk i Sokndal rundt avrenning fra veiene som bygges rundt Tellenes i forbindelse med vindmøllene. Kritikere hevder at drikkevannskildene til kommunen er truet. Den samme problemstillingen kan fort ramme et landdeponi.

Fiskere

Erling Skåtøy er leder for fiskerne i Sør Rogaland. Han er samtidig med i en ressursgruppe for å hjelpe Titania til å ta rett valg.

– Fiskerne er selvsagt mot dumping i havet. Den tiden er over. Så vidt jeg har forstått er hele ressursgruppa enig om at land er det beste. Det gjelder også de som steller med elva i Sokndal.

Skåtøy forteller at ressursgruppa har foreslått et konkret sted på land for nytt deponi.

– Havforskerne, som nylig var i Jøssingfjord, fant ut at fjorden var mer eller mindre død på bunnen, sier han.

Havforskere

Havforskningsinstituttet var i Jøssingfjord for å se på forholdene 33 år etter at Titania skrudd igjen slamkranen. Forskerne ville vite om fjorden hadde hentet seg inn igjen. Fra 1960 til 1984 ble den brukt som deponi.

– Vi ble overrasket. Vi hadde i forkant fått høre at miljøstatus var satt til «god». Det var den ikke nå. Vi kommer til å legge fram vår rapport etter ferien, sier toktleder Tina Kutti til Aftenbladet.

Hun forteller at de stort sett bare fant sjøstjerner på havbunnen.

– Når én art dominerer, er ikke forholdene slik de skal.

Dyngadjupet ligger ved innseilingen til Jøssingfjord. Her ble det deponert slam fra 1985 til 1994.

Ifølge Kutti viser prøver fra begge deponiene lavt oksygeninnhold. Dermed blir havbunnen lite levelig. I vannmassene var det nok oksygen til at forskerne sporadisk så fisk og krabbe. Hun forteller på nettsiden til Havforskningsinstituttet at det vil ta flere generasjoner før det bygger seg opp et nytt, naturlig sedimentlag på bunnen.

Ulike alternativer.

Havet er best

Professor Knut Bjørlykke har i en årrekke interessert seg for problemstillingen. Han har en klar anbefaling.

– Havdeponi er det beste. Miljøaktivister krevde landdeponi på Titania og til tross for at en rekke fagfolk sa det stikk motsatte og talte til fordel for deponering i sjøen, vant aktivistene. Resultatet ble en miljøkatastrofe med pågående lekkasjer av forurenset vann, sier professoren.

Slam er det som er til overs når malmen er tatt ut. Det har en forhøyet forekomst av nikkel. Derfor er avrenning problematisk.

– Det er ikke dumt med kunnskap om biologi og kjemi når vi diskuterer denne saken.

Bjørlykke sier rett ut at Dyngadjupet hadde vært et bedre deponi enn landdeponiet som Titania bruker i dag. Begrunnelsen er at skadevirkningene varer mye lengre på land enn i sjø.

Landdeponiet til Titania er i dag Norges største i sitt slag.

Publisert:
  1. Titania
  2. Jøssingfjord
  3. Havforskningsinstituttet
  4. Sokndal
  5. Biologi

Mest lest akkurat nå

  1. Har du sett nordlys i kveld?

  2. To ganger fikk ekte­paret fra Jæren nei til å adoptere. Likevel dro de til Sør-Korea og hentet et barn

  3. 20 vil bli ny Kolumbus-sjef

  4. Frankrike kaller ambassadører hjem

  5. Nordlyset danset på høsthimmelen

  6. Lagmannsretten nekter å behandle drapsforsøkssak