Sola og Sandnes er verst på jordvern

Ingen kommuner i Rogaland har omdisponert mer dyrka mark enn Sola og Sandnes de siste 12 årene. Det har skjedd til tross for flere klare nasjonale føringer om jordvern.

Publisert: Publisert:

Sterke jordverninteresser har preget diskusjonene om boligutbygging i Sandnes i mange år. Foto: Fredrik Refvem

  1. Leserne mener
Denne artikkelen er over ett år gammel

Utbygging nær Melshei, Sandnes. Protest på et jorde: «Spar matjorda - bygg på fjell». Foto: Jarle Aasland

Spesielt har Sandnes sin håndtering av å bevare den helt unike matjorden kommunen råder over, vært sterkt kritisert. Bildet viser utsikt fra Ragnhildsnuten ned mot boligene i Kleivane. Vedafjellet med mast i bakgrunnen. Melshei til høyre. Foto: Jarle Aasland

«Jordvern-versting» og «dårligst i klassen» har gått igjen i beskrivelsene. Spesielt har Sandnes sin håndtering av å bevare den helt unike matjorden kommunen råder over, vært sterkt kritisert.

Til sammen, fra 2006 til 2017 gikk det med 2355 dekar jorbruksjord i Sandnes. Det tilsvarer arealet til 1355 fullskala fotballbaner. Sola kommune omdisponerte 2735 dekar, tilsvarende 1550 fotballbaner.

Les også

Advarer mot hellig markagrense

I dag, mandag, har politikerne i Sandnes igjen en sak på bordet om jordvern (se egen sak). For mye er prøvd og mange advarsler er gitt, for å begrense at Sandnes legger mer matjord under asfalt.

– Det spesielle med Sandnes er at kommunen har alternativ til å bygge på matjord. Likevel velger de år etter år å omdisponere mer av den verdifulle matjorden. Det er en ubotelig skade, sier leder av Jordvernforeningen i Rogaland, Olaf Gjedrem.

Les også

Stortinget vil stramme inn på jordvern

Lovte bedring

Så sent som i 2015 ble ordfører i Sandnes, Stanley Wirak intervjuet av medlemsavisen for Norges Bondelag, Bondebladet: «Nå er det slutt», «Vi skal bygge i fjellene, på uproduktiv mark», lovte Sandnes-ordføreren.

Uttalelsene kom etter at Sandnes for 2014 toppet lista på jordvernversting i landet.

634 dekar dyrket mark gikk med det året. Samme år og året etter omdisponerte Sandnes ytterligere 286 dekar av den verdifulle matjorden.

Wirak sier til Aftenbladet at det dreier seg om eldre kommuneplaner som la opp til store utbyggingsarealer. Han viser til at en ikke
ubetydelig andel av reguleringsplanene de siste 10 årene kan forklares ut fra dette.

– Men har ikke politikerne selvstyre? Dere kan snu?

– Vi har stoppet nå. I Kommuneplanen for 2015 valgte vi å tilbakeføre et planlagt utbyggingsområde på Austrått på 110 dekar jordbruksareal som ble frigitt til byggeområde av departementet. Området ble tilbakelagt som LNF av Sandnes kommune, svarer Stanley Wirak.

Mye er prøvd

Aftenbladet har gått gjennom historikken de siste årene . Vi har sett på hvilke føringer og tiltak, både nasjonalt, regionalt og lokalt, som er kommet, nettopp for å verne om matjorden i Rogaland (se fakta).

Særlig har de nasjonale føringene vært tydelige og mange, det har heller ikke manglet på høringsuttalelser eller kritiske advarsler fra Naturvernforbund, jordvern-allianser og bondelag.

Alt i 2005, i statsbudsjettet, satte regjeringen som mål at den årlige omdisponeringen av dyrket jord skulle være under 6000 dekar.

Les også

Matjord: Hvor langt skal strikken tøyes?

Matfylket Rogaland svarte med å omdisponere en tredjedel av dette bare året etter. 250 dekar sto Sandnes og Sola alene om.

Fem år serene, i 2010, vedtok Fylkestinget fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. For å verne om fruktbare jordområder ble det «tegnet» inn en langsiktig grense for landbruk fra Randaberg i nord til Hå i sør. Men dette er kun en grense som på vestsiden, de langstrakte liene mot Sandnes Øst, Lifjell og Riska er ikke en del av denne grensen.

Som et regionalt plangrep ble det vedtatt at Sandnes øst skulle bli et langsiktig utbyggingsområde. De to påfølgende årene forsvant ytterligere 1600 dekar matjord i Rogaland.

Verst i 2014

I 2011 vedtok Regjeringen en kongelig resolusjon om nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, spesielt blir det lagt vekt på hvor viktig planleggingsoppgave det er, å ta vare på matjorden. Etter denne presiseringen gikk omdisponeringen markant ned i matfylket Rogaland, unntaket var Sandnes.

Her gikk nye 138 dekar med til omdisponeringer i 2012.

Les også

Matfylket Rogaland er jordvern-versting

Året etter, i 2013, ble fylkesdelplanen erstattet av regionalplan for Jæren. Planen inneholder retningslinjer om sterkere styring og vern av regionens landbruks- og grøntområder. Nå skulle det stilles krav om at det i kommuneplaner skulle innarbeides retningslinjer for forvaltning av landbruksområder.

I 2014 nådde omdisponeringen i Sandnes sitt høyeste nivå, totalt 634 dekar dyrket jord. Siden har pilen pekt nedover, og i fjor ble den null dekar. Men nye diskusjoner kommer med forslag om å omdisponere og bygge ned 700 dekar i tillegg til 2410 som allerede ligger inne i kommuneplanen.

Publisert: