Nyttårstalen i Gjesdal: – Vi har tatt skjeen i vår egen hånd for å skape utvikling rundt oss

Gjesdal-ordfører Frode Fjeldsbøs nyttårstale.

Publisert: Publisert:

Frode Fjeldsbø Foto: Torstein Lillevik

  • Frode Fjeldsbø
    Ordfører i Gjesdal
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Kjære gjesdalbu, kjære alle frammøte

Ja, så var vi her igjen, ferdig med jule- og nyttårsfeiring, og klar for nyttårsmottakelse. Kalenderen har dradd eller skubbet oss gjennom nok et begivenhetsrikt år, som jo alle år er, siden vi var samlet til nyttårsmottakelse her på Veveriet for nøyaktig ett år siden. Godt nytt år alle sammen.

Det er en nyttårstaleforfatters privilegium å velge tema, perspektiv og vinklinger på den tale han eller hun skal holde. Det privilegium har jeg selvfølgelig benyttet meg av, vel vitende om at jeg møter klare forventninger fra tilhørerne om hva, sånn cirka i hvert fall, jeg skal snakke om. En god tale må svare til tilhørernes forventinger, men samtidig tilføre noe annet, en uventet tvist. Vi får se om jeg treffer.

I fjor startet jeg med å sitere Aftenbladets nyttårskronikør Harald Birkevold som omtalte det internasjonale nyhetsåret som et annus horribilis, (et forferdelig år). 2017 har vel egentlig ikke vært så mye bedre i den forstand. Med spillere i internasjonal politikk som Trump, Putin, Jong Un og Erdogan fremstår ikke verdensordenen som mindre stabil. Hva Brexit gjør med Europa vet vi ennå ikke. Kriger og konflikter på flere kontinenter skaper uro politisk, og forferdelige livsbetingelser for de mennesker som havner i skuddlinjen. Flyktningesituasjonen og folkevandringen som følger av det, er fremdeles krevende i mange regioner, selv om det i år har kommet færre asylsøkere til Europa. Vi er fremdeles langt fra å ha brakt det globale klimaet under kontroll. Om vi ikke lykkes internasjonalt med de ambisiøse målene satt i Parisavtalen, vil hundremillionervis mennesker stå overfor dramatiske konsekvenser av klimaendringen.

Dessverre er det også slik at forskjellene mellom folk øker i urovekkende grad i svært mange land, også i vårt eget. I noen land er det slik at arbeidsfolk, med både en og to jobber, tjener så dårlig at de ikke kan forsørge seg og familien. Slik er vi alle sammen her ualminnelig glade for at det ikke er i Norge. Jeg er glad for at vi lever i et av de land der forskjellene mellom folk er minst. Det er en av de flotteste kvalitetene ved vårt land.

Det er nok av mørke skyer på den internasjonale himmelen, og om vi bare kikker på dem, kan fremtidsutsiktene fremstå som beksvarte. Slik er det heldigvis ikke. Her er lyse skyer og blå himmel å få øye på òg. Nyttårstaleformatet gir meg ikke høve til å kommentere mer enn et par ting. Gjennom de siste to tiårene har andelen mennesker som defineres som absolutt fattige gått kraftig ned. FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon karakteriserte FNs tusenårsmål som verdenshistoriens mest vellykkede kampanje for å bekjempe fattigdom. Særlig har den økonomiske fremgangen i Kina brakt millioner av mennesker ut av fattigdom. I 2015 var det 700 millioner færre ekstremt fattige mennesker enn det var i 1990. Barnedødeligheten er gått ned, flere mennesker har fått tilgang på reint vann, flere barn får tilgang til utdanning.

Verden er blitt fredeligere relativt sett. Selv om det har vært en viss oppgang de siste fem årene, er verden i dag betraktelig fredeligere enn den var på 90-tallet. Flere fredsforskere, deriblant Nils Petter Gleditsch, viser til at verden er relativt sett er fredeligere nå enn før, og tar til orde for at denne utviklingen sannsynligvis vil fortsette. Den kanadisk-amerikanske evolusjonspsykologen, Steven Pinker, hevder lignende synspunkter. I hans bok om voldens historie viser han at voldsnivået i samfunnet har gått nedover, og at verden er blitt et bedre sted, med omfattende endringer på 1900-tallet og frem til i dag. En «humanitær revolusjon» drevet fram av demokrati, handel og opplysning» beskriver han det som.

I to tidligere nyttårstaler har begrep og perspektiv fra den kjente britiske sosiologen Anthony Giddens funnet sin vei inn i min nyttårstale. Han har omtalt kvinnefrigjøring som en utvidelse av demokratiet. Selv har jeg lagt til at jeg oppfatter vår måte å oppdra barn på også som en demokratiserende utvikling. Altså at barn behandles som selvstendige individ, med respekt for den de er og den de skal bli, og at vår oppgave som foreldre og foresatte på mange måter handler om å hjelpe dem til å bli de beste utgavene av seg selv.

Jeg setter MeToo-kampanjen inn i et tilsvarende perspektiv. Den virker, iallfall kan den virke, demokratiserende på denne måten. Gjennom MeToo gjøres det tydelig at seksuelle overgrep og seksuell trakassering og maktmisbruk ikke lenger er akseptabelt, ikke lenger skal få pågå uten at vi reagerer. Maktmisbruk og seksuell trakassering skal få konsekvenser. Ledere skal ikke slippe unna med dette lenger. Jeg er ikke tilhenger verken av gapestokk eller hekseprosesser, men jeg er tilhenger av at vi skal gi tydelig uttrykk for at vi ikke finner oss i seksuell trakassering, verken den som rammer oss selv, eller den som rammer vår neste. Å begrense handlingsrommet til de som utøver sin makt på en seksuelt trakasserende måte er nødvendig. At handlingsrommet begrenses for maktmisbrukere, utvider handlingsrommet og friheten for andre. Her ligger MeToo-kampanjens demokratiserende element.

Gjesdal er et lite sted i verden. Hjemstedet vårt utgjør det prismet vi ser verden gjennom. Det er det nærmeste som betyr mest for oss. Gjesdal kommune er i sterk utvikling. Folkeveksten har rett nok stoppet opp, men jeg tror det er midlertidig. Vi utvikler oss godt. Vi er i vekst. Vi blir lagt merke til for det vi får til knyttet til sentrumsutvikling og Smart Gjesdal. Vi har flotte bygder og grender i Gjesdal, nærmiljø og oppvekstmiljø som gjør oss stolte – vi som bor her. Det siste året har mye handlet om Ålgård og vårt flotte nye sentrum for hele kommunen. Jeg hører gjesdalbuer si at det er nesten så vi må klype oss i armen for å sjekke at det er sant alt som nå skjer. Det er virkelig det som finner sted, og det er vi selv som virkeliggjør det. Vi har tatt skjeen i vår egen hånd for å skape utvikling rundt oss. Det er vi som får det til, og vi gjør det sammen – i et partnerskap mellom kommune og næringsliv. Lokstall, Amfi, torg, kanal, parkområder, Outlet, lekeanlegg, boliger, arbeidsplasser og enda mer. Hvis dere tillater språkbruken; dette er jeg vanvittig stolt over, ja nesten sykt stolt som ungene våre sier.

Og så tenker jeg, og nå gjentar jeg meg selv. Dette er bra for hele Gjesdal. Dette er hele Gjesdals sentrum. Så skal vi passe på at dette ikke blir en sovepute. Vi skal sammen jobbe for vekst og utvikling i alle kommunens bygder og grender. Bygge videre på det vi bl.a. har fått til med Godset barnehage i Oltedal og Dirdalshallen i indre del av kommunen.

E39 som binder oss og hele Nord Jæren sammen med Sørlandet, og skaper forbindelse over Skagerak til kontinentet, skal heldigvis fortsatt gå gjennom vår kommune, dersom regjeringen velger å følge Statens vegvesens krystallklare og overbevisende anbefaling. Denne viser at indre trasé for E39 er best på alle punkter: kortest, billigst, har lavest driftskostnader, best samfunnsnytte, best på ikke prissatte konsekvenser og den som tar minst fulldyrket jord. Et slikt trasévalg er svært viktig for Gjesdal og utviklingen av næringslivet i kommunen. Dette vil sikre fremtidig vekst og utvikling hos oss. Fv45 er endelig ferdig og gjenåpnet. Selv om denne har skapt en del turbulens, og blitt dyrere enn utgangspunktet tilsa, skaper denne vegutbedringen forbedrete utviklingsmuligheter for et imponerende næringsliv også i de indre deler av kommunen.

Gjesdal kommune har fått noe mindre penger å rutte med. Det henger dels sammen med økonomisk nedgang i vår region og dels med omlegginger i inntektssystemet for kommunen. Uansett må vi husholdere bedre med de midlene vi har til rådighet. Vi må helst snu på kronene, slik at vi klarer å bruke noen av dem flere ganger. Det er det som heter synergi. Gjøre ting enklere, smartere og mer strømlinjeformet. De som har greie på dette sier at det er slik vi må forberede oss på at fremtiden vil bli i norske kommuner. Utgiftsbehovet, slik de omtaler det med et litt krøkkete ord, vil øke mer enn inntektene. Vi folkevalgte må bli flinkere til å prioritere enn før, vi må forberede oss på lavere inntekter relativt sett og vi må sammen med ansatte, innbyggere, næringsliv og lag og foreninger finne nye måter å organisere velferden på. Hvis ikke vil systemet vårt bryte sammen. Vi er nødt til å omstille oss.

Kommunen satser stort på Lean. Gjennom Lean arbeider vi systematisk for å gjøre arbeidsprosesser tidsbesparende, enklere og bedre. Dette er en måte å snu kronen på. Slik kan vi få mer ut av de ressursene som vil bli knappere i fremtiden. Smart Gjesdal handler på mange måter om det samme. Ved å bruke ny og smart teknologi, kan vi spare inn menneskelige ressurser et sted, og flytte dem til områder der vi har enda større bruk for dem. Ny teknologi kan ikke erstatte mennesker i alle sammenhenger. Heldigvis vil det være bruk for oss også i fremtidens robotiserte samfunn.

Ny teknologi er ikke svaret på alle utfordringer. Men ny teknologi, i noen grad teknologi vi ennå ikke kjenner, vil prege samfunnsutviklingen fremover. Gjennom vår smartsatsing forbereder vi oss på denne utviklingen. Gjesdal kommune var en av de første, om ikke dén første, som delte ut datamaskiner til alle elever i kommunen. Gjesdalskolen viser en imponerende innstilling her, når digitale verktøy i stadig større grad tas i bruk for å fremme læring hos våre elever. Våre elever skårer egentlig forbløffende bra på oversikter over skoleresultater, særlig om vi korrigerer for sosioøkonomiske forhold slik skolemyndighetene gjør når de regner ut skolebidraget – altså skoleresultater korrigert for foreldrenes bagrunn. Da er våre skoleresultater, særlig i småskolen, eksepsjonelt bra. Intet mindre.

Eldreomsorgen har vært satt under debatt i den senere tid, både i lokalpressen og i kommunens politiske organer. Eldreomsorg i sin alminnelighet og situasjonen ved Solås bo- og rehabiliteringssenter i særdeleshet, har preget det politiske ordskiftet. En pågående diskusjon i våre politiske organer om situasjonen på Solås, kulminerte med at formannskapet ba om en redegjørelse der situasjonen ble gjennomgått i stor bredde. I siste møterunde før jul ble vi presentert for en prosess som viser at vi er på rett vei. Her er vi forsikret om at ansattes og tillitsvalgtes innspill tas på alvor. Her snur en på alle steiner. Ansatte og tillitsvalgte gir uttrykk for at de har tillit til at dette er en grundig og god prosess.

Eldreomsorg er noe av det viktigste vi holder på med i en kommune. Skal vi lykkes, må vi klare å få til to krevende ting samtidig. Vi må gradvis legge om til mer hverdagsrehabilitering. Gjennom dette skaper vi en eldreomsorg der eldre mennesker i mye større grad enn i dag klarer seg selv - i tilrettelagte boliger, med økt livskvalitet i egne hjem. Samtidig må vi ha gode omsorgs- og institusjonsplasser. Ordfører og rådmann skisserte en felles plan for dette i sist møte i formannskapet i Gjesdal kommune, en firepunktsplan for bedre eldreomsorg som vil bli grundigere presentert som en sak i neste møterunde. På nyåret vil det bli arrangert et medvirkningsseminar der alle som har innspill og merknader til eldreomsorgen i kommunen blir gitt anledning til å uttale seg. Videre vil vi se på regler og praksis for tildeling av institusjonsplass i vår kommune. Er vi strengere enn andre kommuner?

Kommunen skal også utforme en tydelig retning for hvor vi vil med hverdagsrehabiliteringen. Her vil vi sette oss konkrete mål. Til sist vil vi sette i gang et arbeid for å utvikle en boligpolitikk for eldre.

Som ordfører får jeg oppleve utrolig mye spennende. Det er selvfølgelig svært interessant å få være med på å utvikle det lokalsamfunnet en er en del av. Det var motivasjonen min for å ville bli folkevalgt. Det er et privilegium å sitte så nær begivenhetenes sentrum som en ordfører får anledning til. Den kjekkeste delen av jobben er likevel muligheten til å treffe så mye mennesker som en ordfører får i løpet av et år. De mange besøk på bedrifter, skoler, barnehager og idrettsarenaer som jeg opplever gjennom et arbeidsår, utgjør krydderet i min politiske hverdag. Noen peker seg ut som ekstra interessante. I år er det ett møte som lyser opp som helt spesielt.

Den 12. august besøkte jeg Steinar Lima på hans hundreårsdag hjemme hos ham selv på Lima. Tenk å bli 100 år, dere. Jeg møtte en interessert, reflektert, samfunnsengasjert og oppegående hundreåring, og hadde en spennende samtale med ham om laust og fast. Steinar fulgte godt med og var levende interessert i det som skjedde i kommunen. Han fortalte til meg og journalist, Kirsten Håland fra Gjesdalbuen, om opplevelser fra kampdagene i april 1940 da han var utstasjonert som soldat i Gloppedalen. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg. Gjennom erfaringer slik Steinar kan fortelle om, blir vi minnet om hvor nødvendig det er at vi ikke tar for gitt vårt liv i fred og fordragelighet, med stabilitet og velstand. Vi må selv arbeide for at det forblir slik.

Takk for oppmerksomheten, og godt nytt år!

Publisert:

Nyttårstalene 2017

  1. Nyttårstalen i Sauda: Kjære kyrkjelyd; Godt nytt år!

  2. Nyttårstalen i Strand: – Det har vært mye å glede seg over i 2017

  3. Nyttårstalen i Hå: – Pilene som i 2017 er vassrette skal igjen peika skrått oppover

  4. Nyttårstalen i Klepp: Det æ en fornøyelse for meg å få ønska dokke velkomne te nyttårstreff for 7. gong

  5. Nyttårstalen i Randaberg: – Vi har politikere i Randaberg som tar ansvar

  6. Nyttårstalen i Time: - Optimismen vender tilbake

  1. Nyttårstalene 2017
  2. Nyttår