- Kunne avverget tragedien

Ufattelig. Arrogant. Naivt. Forsvarerne til de domfelte reagerer sterkt på Stavanger kommunes manglende gransking av hva som gikk galt i månedene, ukene og timene før Jonny André Risvik ble torturert til døde.

Publisert: Publisert:

Odd Rune Tostrup. Foto: Pål Christensen

  • Hans Petter Aass
    Journalist
  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Atle Helljesen. Foto: Fredrik Refvem

Christian Faye Ree. Foto: Anders Minge

Det mest kjente bildet av Jonny Risvik. Foto: Ukjent

Aftenbladet publiserte fredag reportasjen "Jonnys sjanser", som viste 20 tilfeller der det offentlige og folk i Stavanger så større eller mindre glimt av den alvorlige situasjonen Jonny André Risvik var på vei inn i, eller befant seg i, før han 13. august 2010 døde etter langvarig tortur i en leilighet på Kampen i Stavanger. Lørdag viste Aftenbladet funnene etter vår gransking av hva som gikk galt i hjelpeapparatet. Stavanger kommunes levekårssjef, Marit Bore, vedgikk at kommunen hadde mislykkes i å komme i posisjon i forhold til klientene i Kampensgata. Men hun mente kommune gjorde hva den kunne. Kommuneledelsen har ikke sett noen grunn til å foreta en formell evaluering av hjelpeapparatets rolle.

— Hjelpeapparatet i videste forstand har kjent til samtlige personer involvert i denne saken i en årrekke. Jeg synes det er ufattelig at en ikke "bruker" denne saken til å bli bedre, sier advokat Odd Rune Torstrup.

Han forsvarte den lettere utviklingshemmede kvinnen «Lisa», som var 24 år og gravid da hun deltok i den minst to uker lange og fatale mishandlingen av kameraten Jonny André Risvik (28).

- Kunne vært avverget

— Hvis en hadde fulgt disse menneskene mye tettere, og ikke minst stilt krav til at de måtte arbeide for å få økonomisk bistand, kunne tragedien vært avverget, mener Torstrup.

— En burde hatt daglig tilsyn og pålagt de involverte menneskene aktivitetsplikt, som en kompensasjon for de ytelser det offentlige stiller opp med. I stedet nøyer kommunen seg i realiteten med å betale husleie og mat og tro det ordner seg av seg selv. Det er grenseløst naivt, og vi ser hvordan det endte. Dette er nok en bekreftelse på det gamle ordtaket om at "lediggang er roten til alt ondt".

Han betegner de domfelte som flotte mennesker, med mange ubrukte ressurser, som kunne vært utnyttet. Hadde det skjedd, hadde de fått bedre liv, mener han.

— Jeg sier ikke at tragedien er det offentliges feil. Men jeg sier at oppfølgingen burde vært tettere, presiserer Torstrup.

— Det er dessverre helt som forventet at Stavanger kommune mener at det ikke er grunn til å granske sin egen rolle nærmere, i forbindelse med forløpet til Jonny André Risviks død, sier Anne Kroken.

Hun var forsvarer for «Anders», moderat til lettere utviklingshemmet og 25 år da han deltok i torturen av sin kamerat Jonny. Anders hadde én til én-bemanning, var avhengig av medisiner mot aggresjons- og voldsutbrudd, og bodde egentlig i et kommunalt bofellesskap, da han slo seg ned i Kampensgata sommeren 2010. Kroken husker at Stavanger kommunes direktør for oppvekst og levekår i Stavanger, Per Haarr, vitnet i retten.

- Forsømmelse fra kommunen

— Kommunaldirektøren forklarte at han ikke kunne se at kommunen hadde forsømt seg, eller kunne ha gjort noe annerledes, verken overfor Jonny eller noen av de andre tiltalte. Han avviste at det hadde vært mulig å bruke tvang overfor min klient. Og han mente at kommunen ikke kunne bebreides at dette ikke var forsøkt eller vurdert. Han hevdet at det ikke var grunnlag for å hevde at kommunen burde grepet inn direkte i situasjonen i Kampensgata, til tross for at man var kjent med hvem som oppholdt seg der, og deres fungering og relasjoner, sier Kroken.

Artikkelen fortsetter under dette skjemaet

— Jeg hadde likevel forventet at kommunen etter hvert i det minste ville sett nærmere på hva som skjedde, og hvordan dette kunne skje. Jeg opplever det som svært arrogant og uforståelig at kommunenikke tar noen form forselvkritikk. I denne saken ble en mann mishandlet til døde av personer som kommunen hadde et ansvar for. Og på grunn av dette, som jeg vil kalle en forsømmelse, ble flere unge mennesker idømt lange fengselsstraffer, sier Kroken.

— For min klients delfinnes omfattende dokumentasjon på hans massive hjelpebehov, for den skadelige relasjonen til én av de andre tiltalte, samt for hans voldsproblematikk og risikofaktorer. Det er min oppfatning at de som hadde den daglige oppfølging av ham, gjorde det de kunne innenfor rammene de fikk. Men de som hadde det overordnede ansvaret, ignorerte tilsynelatende den bekymring som ble kommunisert.

Anne Kroken mener Stavanger kommune på ny bør vurdere en gransking av hjelpeapparatets rolle i forhold til de involverte i Kampen-saken.

— Dersom kommunen fastholder at dette er unødvendig, vil jeg vurdere, i samråd med de andre som har arbeidet med saken, å kreve at slike undersøkelser iverksettes, sier Kroken.

Atle Helljesen forsvarte «Helge» i Stavanger tingrett. Han var, i tillegg til diagnosen gjennomgripende personlighetsforstyrrelse, av hjelpeapparatet vurdert som lettere utviklingshemmet. De sakkyndige vurderte ham ikke som utviklingshemmet juridisk sett. Han ble dømt som hovedmann og til ni års fengsel, som han nå soner. Helljesen ser at Stavanger kommune mener brukernes rett til for eksempel å si nei til hjelp, sto i veien for å gå inn i Kampensgata da tragedien var under oppseiling.

— Dette med selvbestemmelsesrett for myndige er et dilemma. Men jeg tror ikke det er poenget. Poenget er vilje, evne og ressurser til å bry seg. Det gjelder privat og det gjelder det offentlige, sier Helljesen.

- Visste nok til å reagere

— Det er mange innen det offentlige som hadde informasjon nok til å reagere eller sjekke ut de involvertes situasjon. De burde fryktet at noe kunne skje. Vi mangler en oppfølgning av de svake, uansett hva de selv vil eller ikke. Når vi vet at de ikke mestrer sitt eget liv, så må i det minste det offentlige ha en oppfølgningsplikt, uavhengig av hva personene selv ønsker.

— Og det offentlige satt på nok informasjon til at de burde fulgt opp, selv om de neppe hadde tanker om hvor galt dette skulle utvikle seg. Selv uten dette resultatet, skulle de vært fulgt opp, mener advokat Atle Helljesen.

Han mener det offentlige bør vurdere hvordan følge opp et klientell som de ikke har et direkte og formelt ansvar for, men som de ser har problemer med å klare seg i hverdagen. Som Aftenbladet har vist, sa Jonny i fra om at han var redd, ble utnyttet og trengte hjelp til på komme seg vekk fra personen som senere skulle bli dømt som hovedmann i saken.

— Når hjelpeapparatet får bekymringsmeldinger, bør de ikke overlate personen til seg selv mens han venter i køen. Han henvender seg fordi han har et aktuelt, eller akutt, problem. Han trenger noen som bryr seg og tar vare på ham, ikke bare et rom på et pensjonat eller en kommunal leilighet, sier Helljesen.

- Vi vil ikke blande oss inn

Han reagerer også på hvordan Aftenbladets reportasjer viser hvordan en rekke folk i byen så større eller mindre glimt av Jonnys tragedie, uten å gripe inn.

— Det viser hvor fremmedgjorte vi etter hvert blir overfor hverandre også i vårt samfunn. Vi vil ikke blande oss inn, eller vi velger ikke å reagere.

— Ingen grep inn og det hele eskalerte voldsomt. De var til dels åpne om det som skjedde, slik Aftenbladet også har beskrevet det. Men omgivelsene tolket ikke faresignalene. De så ikke konsekvensene av at denne spesielle gruppen av mennesker fikk operere sammen. Det er også en høy grad av likegyldighet ute og går, sier Helljesen.

Han tror Jonny ble torturert til døde som følge av mennesker som var på «selvstyr».

— Jeg tror ikke de involverte helt forsto konsekvensene av det som skjedde. Det pågikk en ondsinnet lek, hvor de fikk lov å leve ut fantasier og herse på en måte de hadde opplevd gjennom film og på annen måte. De var selv mobbeofre og fikk nå herse. De hadde makt.

Under rettssaken forsøkte han å få gehør for en kjepphest, som dommerne skal ha grint på nesen av. Han mener saken viser hvordan straff ikke løser noen problemer, utover å skjerme samfunnet for enkeltpersoner.

— Nå har samfunnet fått plassert ansvaret på vennene til Jonny og er fornøyd med det. De reflekterer ikke over, eller tar ikke innover seg, det allmenne ansvar Aftenbladet nå prøver å mane fram. Alle deltakerne var på et vis ofre, mens de som kunne endret noe, ikke grep inn, sier Helljesen.

Christian Faye Ree var forsvarer for «Tove», søsteren til Anders. Hun var nettopp fylt 18, er lettere utviklingshemmet og hadde bodd flere år i fosterhjem da hun slo seg ned i leiligheten i leiligheten på Kampen sommeren 2010. — For min klient er det ikke mulig å sette fingeren på noe som burde vært gjort annerledes. Fosterfar fulgte henne opp og gjorde alt riktig. Det var helt atypisk for henne å være slem med andre. Det som eventuelt bør granskes er hvordan «Helge» og Jonny ikke ble fanget opp av kommunen. De to sammen var helt krise, sier Faye Ree.

Han reagerer også på enkeltepisoder, som at en miljøarbeider dagen før Jonny dør, kom på døra og leverte medisin til «Anders», mot aggresjon og manglende impulskontroll.

— Jeg reagerte på at kommunens miljøarbeider ikke gikk inn i leiligheten for å sjekke forholdene. Han sa i retten at han ikke hadde hjemmel til å gå inn. Men han har selvfølgelig hjemmel til å spørre om han får lov til å komme inn å se hvordan de, eller «Anders», hadde det der. Der bør kommunen gå i seg selv. Hvem arbeider på institusjoner, og hva kan man forvente av dem? sier Faye Ree.

Den aktuelle miljøarbeideren har ikke ønsket å uttale seg om hendelsen. Kommunen har uttalt at det ikke var grunn til å tro at "Anders" var til fare for seg selv eller andre.

Helene Haugland, som forsvarer "Ragnhild", den yngste av de domfelte, ønsker ikke å uttale seg.

— Stavanger kommunes direktør for oppvekst og levekår, Per Haarr, og levekårsjef Marit Bore var ikke tilgjengelig for kommentar søndag, opplyste kommunikasjonsrådgiver Vigdis By.

Publisert:

Les også

  1. Ap vurderer gransking

  2. Kommunen vurderte aldri tvangstiltak

  3. Håpet på hjelp til det siste

  4. Jonnys siste uker

  5. Varsler etterspill i Kampen-saken

  6. Hvorfor så sterke virkemidler?

  7. Kommunen vil ikke granske Kampen-saken

  8. Jonnys sjanser

Mest lest akkurat nå

  1. Arne Viste-firma slått konkurs: – En veldig trist nyhet for de ansatte

  2. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  3. Jeg må dessverre stad­feste at det selv­opp­nevnte kvinne­politiet lever i beste velgående

  4. Bli med inn i Bent Høie og Dag Terje Solvangs atriumhus: – Vi kan ikke komme oss fort nok hjem

  5. Thomas Alsgaard gjorde en tabbe på Tax-free. Det forandret livet hans

  6. Så tar Lillestrøm ledelsen igjen

  1. Stavanger