Erna kikker omstillingen i hvitøyet

Statsminister Erna Solberg vil ha flere gründere i Norge. At en del nyskapinger vil gå dukken, er en del av det norske omstillingsspillet, mener hun.

Publisert: Publisert:

Erna Solberg sjekker pupillene på en akuttmedisinsk opplæringsdukke hos Laerdal Medical i Stavanger. Til høyre for Solberg står Laerdal-eier Tore Lærdal og operatør Cristopher Pelan. Bak: Ingrid Lærdal, som har ansvaret for det nordiske markedet. Foto: Fredrik Refvem

Tirsdag formiddag besøkte statsminister Erna Solberg Laerdal Medical i Stavanger, bedriften som i snart 75 år har utviklet seg fra å være leketøysprodusent til å bli spesialist i sin egen smale nisje innenfor akuttmedisin. 98 prosent av Laerdals produkter selges utenfor landets grenser.

Laerdal må altså være noe av en mønsterbedrift for statsministerens bilde av et fremtidig Norge, der vi er mindre avhengig av olje— og gasseksport, men ønsker å høste desto mer fra andre kunnskapsbaserte bedrifter med høy teknologisk kompetanse innenfor de sektorene de opererer. Omstilling er et av Solberg-regjeringens mantra.

Langsiktig omstilling

— Hva vil regjeringen konkret gjøre for å få til omstillingen av Norge?

— Det gjør vi jo blant annet ved å satse på de ulike innovasjonsprogrammene som er næringsrettet. Vi har et forskningsnivå som vokser med nesten 5 prosent i 2015. Det er et helt annet nivå enn vi har hatt de senere årene. Dette er en langsiktig omstilling, sier Erna Solberg til Aftenbladet.

Hun peker på at veldig mye av kunnskapsinvesteringene de senere årene er gjort i olje- og gassvirksomheten. Nå ønsker hun at også andre deler av norsk næringsliv kan komme seg opp på et høyere kunnskapsnivå, og at vi må ha flere slike bedrifter.

— Det betyr at vi skal stimulere små og mellomstore bedrifter til å investere i mer fremtidsrettede produkter og bruke nye teknologier, sier Solberg.

Lav kronekurs hjelper

Les også

Solberg slår hardt tilbake mot oljekritikk

— Har ikke fallet i oljepris og kronekurs gjort mer for omstilling i Norge enn noen regjering kunne ha gjort?- Det gjør omstillingen lettere fordi det gir bedre konkurransekraft til andre bedrifter. Men omstillingen ligger der som noe vi er nødt til å gjøre, og ikke brått over natten. Olje- og gassindustrien vil være stor og viktig i Norge i mange tiår fremover. Men når det gjelder veksten fremover, må vi hente den ut fra andre typer bedrifter, fordi investeringsnivået i olje- og gassindustrien går nedover. Så stabiliserer det seg litt de neste årene, men på et lavere nivå enn det har vært tidligere, sier statsministeren.

Hun mener det er viktig å skape rom for andre typer bedrifter med det hun kaller god forskningspolitikk, god innovasjonspolitikk og at Norge er gode på fagopplæring også til andre bransjer enn de oljesektoren.

Solberg mener det er viktig at myndighetene ikke bare satser på enkelte bransjeprogrammer, men at vi bruker brede virkemidler, uavhengig av hva bedriftene holder på med. Forskningsrådet og Innovasjon Norge er blant de verktøyene regjeringen kan bruke, men statsministeren påpeker at bedriftene selv må stå for en egeninnsats.

Vil gjøre Norge billigere

— Derfor jobber vi med gründerpolitikk, slik at de som har lyst til å gjøre noe og har en god ide, faktisk har rammevilkår for å realisere det. Så må vi selvfølgelig se på skatte- og rammebetingelsene. Det må rett og slett bli billigere å investere i norske arbeidsplasser i årene fremover. Derfor ser vi formuesskatten som et viktig tiltak til dette. Vi ser også på en skattereform, som Scheel-utvalget har lagt et grunnlag for, og at vi i konkurransen med andre land ikke kan ha høyere skattesatser enn andre land har.

— Så du er enig med Scheel-utvalget om at vi bør ha høyere beskatning av boliger?

— Nei, jeg er ikke tilhenger av det. Og jeg tror at noen av forslagene deres er en utfordring. For eksempel vet vi ikke hvordan utleiemarkedet vil rammes, hvis vi skal beskatte utleieinntekter. Vi må jo vite hva vi gjør med sånne grunnstammer i norsk økonomi, og det jobber vi videre med. Men vi ser at andre land har senket sine skattesatser, og skal vi sørge for at vi får skatteinntekter og investeringer til Norge, er vi nødt til å ha konkurransedyktige skattebetingelser.

Les også:

Les også

Slik skal skattekisten fylles

Klima for gründere

— Hva vil regjeringen gjøre for at privat sektor skal bli bedre rustet til å omstille seg?

— Det går på kunnskap og kompetanse, forskning og utvikling, og at vi får ned kostnadene knyttet til transport i Norge. Og så dreier et klima for folk som starter bedrifter, at vi synes at gründerskap er en god verdi. Jeg tror mye dreier seg om å få litt av den ånden som vi ser på Vestlandet og andre steder, at vi applauderer når folk starter bedrifter. Så må noen av og til gå på dunken. Sånn er det: De som tør ta risiko, vil også noen ganger tape.

Mer utrygt arbeidsliv?

— Høyre ønsker et mer fleksibelt arbeidsmarked. Det opplever mange arbeidstakere som en trussel mot trygge arbeidsplasser?

— Det mener jeg det ikke er grunn til. Det som er foreslått i Stortinget, er en begrenset åpning for midlertidig ansatte i arbeidslivet. Det er begrunnet i at det er mange som står utenfor arbeidsmarkedet. Mange har lyst til å prøve seg, men har et navn som ikke er vanlig eller kanskje har en funksjonshemming, og som gjør at det er vanskelig å komme inn og få en jobb der man kan vise frem hva man kan. Når det gjelder de andre ordningene vi foreslår, så mener jeg faktisk at det gir bedre kvalitet i offentlig sektor; som alternative turnusordninger. Ved et sykehjem på Karmøy prøver de dette ut for å få til heltidsstillinger. Det gir bedre miljø for de som jobber der, og for de som bor ved institusjonen.

Vil gi flere muligheten

— Et mer fleksibelt arbeidsmarked er gunstig for de rundt 3 prosentene av arbeidsstyrken som står uten arbeid, mens det oppleves gjerne mer usikkert for de 97 prosentene som er i arbeid?

— Det er langt mer enn 3 prosent som ikke står i arbeid. Da regner jeg med alle som går på ulike tilbud med arbeidstrening og en hel del ungdom som ikke er registrert i det hele tatt. Det er mange flere som skulle ønske å jobbe, blant annet mange funksjonshemmede som ikke står i ledighetskøen, men som skulle ønske at de kunne få jobbe.

- Fast jobb hovedregelen

— Men det er store flertallet står i arbeid, og mange av dem føler vel at en liberalisering av arbeidsmarkedet er en trussel mot jobbtryggheten vi historisk har hatt i Norge?

— Det er den ikke, for fast arbeid vil fortsatt være hovedregelen. Er det sånn at folk skal stenges utenfor arbeidsmarkedet, fordi tryggheten vår ikke skal være utfordret i det hele tatt? Vil vi ha et samfunn der terskelen for å komme inn i arbeidsmarkedet blir så høy og vanskelig som den er i dag? En av utfordringene i vårt samfunn er at terskelen for å komme inn etter et fravær over tid, hvis du har hatt psykiske problemer, hvis du har hatt alkoholproblemer, få muligheten til å bli sett er for høy, og det fører til at vårt samfunn kvalitativt er for dårlig, sier Erna Solberg.

Stavanger-besøket torsdag var på statsministerens 54-årsdag, men hun var oppe altfor tidlig til å få noen morgenfeiring med familien før hun ble skysset til Gardermoen.

Les også:

Publisert: