Slår alarm om systemsvikt

Utviklingshemmede med store, sammensatte vansker faller ofte gjennom i hjelpeapparatet. Årsaken er firkantede regler, en vente og se-holdning og handlingslammelse, ifølge en ny rapport.

Publisert: Publisert:

Med et system for varsling-, etterforskning- og oppfølging av bekymringsmeldinger om risikoutsatte voksne, ville Jonny André Risvik trolig ha vært i live, sa eksperter i går. I dag blir rikspolitikerne forelagt nye forslag til tiltak. Her stua i Kampensgata, der blått lys markerer blod etter den langvarige mishandlingen av Risvik. Foto: POLITIET

  • Hans Petter Aass
    Journalist
  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
  1. Jonny André Risvik Foto: Ukjent

  2. Olav Ose Evensen Foto: Privat

— Handlingslammelse og huller i dagens organisering av helse- og omsorgstjenestene gjør at en mindre gruppe utviklingshemmede med store sammensatte vansker faller fullstendig igjennom. Resultatet er i verste fall at de ender opp med å leve dypt uverdige liv, eller utsetter andre for alvorlige handlinger som vold, voldtekt og drap, sier Olav Ose Evensen.

Les også

Mener voksenvern kan redde liv

På oppdrag for Helsedirektoratet har han utarbeidet rapporten ”Risikoansatte brukere i grenseland mellom habilitering og psykisk helsevern”. Ose Evensen, som til daglig er rådgiver ved psykiatrisk innsatsteam ved Nordlandssykehuset, har gjennomgått 13 saker i regionen. Alle handler om utviklingshemmede personer med store eller sammensatte tilleggsvansker, som rus, psykiatri eller atferdsproblemer.Ose Evensen sier både Kampen-saken og eksemplene fra Nordland viser at rikspolitikerne raskt bør igangsette to tiltak:

Opprette kompetent fagenhet: Hver kommune bør ha tilgang et kompetent fagenhet hvor voksne utviklingshemmede med sammensatte vansker kan innlegges for utredning av hjelpetiltak. Enheten kan legges til helseforetakene.

Klargjøre reglene: Regjeringen bør utrede om eksisterende lovverk gjør det for vanskelig å gripe inn overfor utviklingshemmede med destruktiv og uverdig livsførsel. Det bør klargjøres hva loven gir anledning til, og om fokuset på selvbestemmelse er blitt så stort at det går ut over enkeltmenneskers rett til et verdig liv.

Han mener regjeringens nye melding om utviklingshemmedes levekår overser de destruktive som vil ha seg frabedt hjelp.

— Meldingen setter i liten grad fokus på de som har de største utfordringene, sier han.

Han har merket seg at Stavanger kommune visste en del i Kampen-saken, men ikke grep inn.

Det går raskt galt

— Det samme skjer i sakene jeg har gjennomgått. Personalet opplever at terskelen for å gripe inn er for høy. Så lenge det ikke har skjedd noe alvorlig, mener de at de ikke har hjemmel til å handle. Dette argumentet blir en sovepute. De ansatte blir preget av en vente og se-holdning. I mellomtiden gjennomgår brukeren en svært uheldig utvikling. Disse personene er avhengig av riktig innsats til riktig tidspunkt, sier Ose Evensen, og gir et eksempel:

En person med utviklingshemming begynte å eksperimentere med alkohol. Selvbestemmelsesretten gjorde at hjelpeapparatet ikke grep inn. I løpet av kort tid var han rusmisbruker og prostituert.

Les også

Hva gikk galt i Kampen-saken?

— Dette er ett av mange eksempler på at terskelen for å gripe inn mot pasientens vilje, er blitt for høy. Når man velger å ikke handle, tar man ikke pasientens kognitive vansker på alvor. Vanskene er så store at man ikke kan forvente at de skal klare å ta stilling til hvilke valg som er til deres eget beste.Han mener en utredning bør se kritisk på hjelpeapparatets kronargument, når de kritiseres for ikke å ha grepet inn: Brukeren har en mental alder som en tiåring, ja, men hun er myndig og bestemmer over eget liv.

Handlingslammelse

— Denne misforståtte respekten for brukerens selvbestemmelse fører til en handlingslammelse som kan skade både personen og de rundt ham. Mange brukere i Norge får trolig dårligere helse- og sosialtjenester enn de skulle ha hatt, på grunn av deres rett til å velge vekk nødvendig bistand. Mest skummelt er det når disse personene står i fare for å utvikle et rus- eller voldsproblem, sier Ose Evensen.

Les også

Vil ha Kampen-kommisjon

Psykiatrisk innsatsteam ved Nordlandssykehuset har i enkelte saker grepet inn, og for eksempel flyttet den aktuelle personen uten samtykke. Dette har skjedde i samarbeid med hjelpeapparatet, og i forståelse med Fylkesmannen.— For å gi et fungerende tilbud til risikoutsatte personer, har vi flere ganger måtte se bort fra eksisterende rammer og hjemler og tolke lovverket svært kreativt. Vi har også gått inn med dristige tiltak, som det ikke uten videre er hjemmel for. For det ser ut som systemet, eller forståelsen av systemet og egen rolle i det, ofte hindrer handling. Jeg vil påstå at vi har reddet liv slik, sier Ose Evensen.

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Åpner for mer tvang overfor de farlige

  2. Ble varslet om frykt for drap i 2011

  3. - Kunne avverget tragedien

  4. Jonnys sjanser