–  Ungene er fortsatt drivkraften

Tom Tvedt lar aldri en anledning til å snakke om universell utforming gå fra seg. Det er politikk. Og det er personlig. Rogalands fylkesordfører er far til to blinde tenåringer.

Denne artikkelen er over 11 år gammel

Landslagsspiller Tom Tvedt byttet håndballen ut med partibok. En helt naturlig veksling, mener Rogalands fylkesordfører, når man setter en blind baby til verden.

– Jeg forberedte meg til VM i håndball. Jeg sluttet på dagen. Å bli far var så stort og altomfattende at det måtte bare bli sånn.

Et lite halvår senere kommer den i utgangspunktet utenkelige beskjeden. Thomas er blind.

– Og livet raste sammen?

– Nei, på en måte var det en lettelse. Vi hadde vært mange runder, legene hadde antydet flere skremmende diagnoser. Så var han blind, ok. Det kunne vært verre.

– De fleste som er født blinde har tilleggsdiagnoser, skyter datteren Lotte inn.

Det var en stor overraskelse at også hun ble født uten å kunne se.

– Det skal nesten ikke gå an. Det var en sjanse for at barn nummer to skulle ha samme gen og være blind, om det var en gutt. Var det ei jente ville det umulig kunne skje, sa legene.

Fordommene

Rogalands fylkesordfører vet ikke hva han ville gjort uten Thomas og Lotte. – Men jeg hadde definitivt ikke vært politiker. Samfunnsengasjementet er min måte å betale tilbake på, slik andre foreldre engasjerer seg i barna oppvekstvilkår gjennom idrett eller andre frivillige aktiviteter.

Det begynte med barnehagen. Randaberg kommune ville samle barn med ulike funksjonshemninger i en egen barnehage.

– Nei, sa Tom Tvedt.

Thomas og Lotte er glade for det.

– Vi har heldigvis sluppet sånne spesialopplegg, sier de og grøsser litt ved tanken på hvordan det kunne vært.

For det er ikke mer enn en generasjon siden blinde barn bodde på internatskole, langt borte fra foreldre, søsken og nabolag.

Fortsatt møtes de av fordommer. – Jo mindre folk vet om oss og kjenner oss, jo mer skeptiske er de til at vi skal klare det vi selv vet vi kan.

Thomas og Lotte på sykkel, for eksempel, eller stupende fra fem-meteren i svømmehallen. Helt naturlig for to barn som foreldrene bestemte seg for å gi like store utfordringer som andre barn får.

– Da de andre ungene i gata fikk sykkel, og Thomas ville ha, ja så fikk han det. Lotte og. Det ble ikke så mye mer knall og fall, i alle fall ikke med alvorlige konsekvenser, enn når andre barn lærer å sykle. Men da han kom hjem og ville ha 21 gir måtte vi ta en diskusjon.

Det ble ja.

– Det er så viktig dette, sier Lotte. Hun forteller om samlinger med andre blinde. Mange har en større funksjonshemning enn de trenger å ha, mener hun, fordi foreldre og systemet rundt har sydd puter under armene på dem. – Det er gjort i beste mening, sier Thomas, men for mye tilrettelegging gjør folk tiltaksløse og kravstore.

Tenåringer har ikke for vane å levne opphavet mye ære. Det sitter derfor langt inne, men Thomas lar det stå til: – Selv om vi er innstilt på å klare oss selv mest mulig, er to sterke foreldre i bakhånd fortsatt viktig.

– Det er ingen tvil om at vi ikke hadde vært der vi er i dag om ikke Tom og Torill (Tvedt-barna sier ikke mot og far, men bruker fornavn på foreldrene) hadde vært de sterke, stae og engasjerte menneskene de er, legger Lotte til.

– Tom er jo mye borte, på reiser og sene kveldsmøter, men Torill er alltid til stede for alle. Det er hun som er lagkaptein og som gir oss mat og omsorg, trøst og varme.

– Ei fantastisk dame, sier fylkesordføreren varmt om kona som ikke hadde tid til å være med på intervjuet med Aftenbladet. – Hun har viktigere ting å holde på med, som pleier på sykehjemmet.

Engasjementet

Thomas og Lotte deler farens engasjement for det som på politikerspråk kalles universell utforming, og som handler om de små tingene som gjør det lettere for mennesker med ulike funksjonshemninger å delta i samfunnslivet.

– Vi er alle funksjonshemmede i løpet av livet, universell utforming handler ikke bare om blinde, døve eller mennesker i rullestol. De nye bussene med nedsenket inngang gjør det enklere for Lotte og Thomas, men også for eldre og for foreldre med barnevogn. Teleslynge er viktig for døve, men også for mange eldre og andre som får redusert hørsel.

Journalister som intervjuer fylkesordfører og Ap-politiker Tom Tvedt slipper aldri unna: «Og så er det babyen min, da, universell utforming...»

– Rollen som politiker har gitt meg en unik sjanse til å reise land og strand rundt og holde foredrag om dette. Det gir meg en voldsom påvirkningskraft, sier fylkesordføreren som er stolt over at Rogaland er landets beste fylke på dette området.

– Jeg er stolt når jeg følger ledetråden gjennom hele hovedgaten i Haugesund, for eksempel.

Thomas og Lotte deler farens engasjement.

– Det var stort, sier Thomas, å få være med og åpne landets første utsiktspunkt med informasjon også i blindeskrift.

Det var ordføreren på Bokn som lanserte ideen om universell utforming av kommunens nye, flotte utsiktspunkt. – Jeg blir glad for at han og andre tenker slik. Det handler om å være inkludert, sier Thomas.

Utfordringene som samfunnet gir blinde ungdommer er ikke bare av fysisk karakter.

– Vi må forholde oss til en rekke instanser andre unge slipper å ha noe med. Når vi skal studere, for eksempel, trenger vi kostbart ekstrautstyr. Det er et byråkrati uten like. Jeg gikk nesten glipp av eksamen etter tre år på videregående skole fordi spesial-pc-en min brøt sammen. Å få en ny var ikke gjort i en håndvending.

Framtiden

Både Thomas og Lotte har framtidsplanene klar. Det er det mange som synes de skal mene noe om.

– Fortell, Thomas, oppfordrer far.

– Da jeg la fram planene mine om å studere psykologi fikk jeg til svar at det ikke uten videre gikk an. At jeg ikke måtte komme her og tro, liksom... Så gikk det noen måneder og skeptikeren kom fornøyd tilbake. Han hadde funnet det optimale argumentet for å stanse planene mine: «Det er for farlig. Hvis en mann kommer inn på kontoret ditt og trekker kniv, kan du ikke se det og forsvare deg.»

– Hva svarer en 19-åring til det?

– Jeg spurte hvor mye han trodde synet vil hjelpe ham hvis jeg nå trakk fram en ladd revolver.

Lotte ler fornøyd. Dette er et svar som passer en ung dame som er fast bestemt på å bli jurist.

Så får andre som mener de har noe med det si hva de vil.

– Tunge systemer som Nav er vel utenfor det selv en fylkesordfører kan påvirke, langt mindre forandre?

– Ja, og nei. La meg nå først si at folkene som jobber i Nav bare gjør jobben sin. Det er ikke dem, men selve systemet og de mange reglene som noen ganger er for rigide.

– Kan du gjøre noe med det?

– Fordi jeg er politiker selv møter jeg jo de som har ansvaret for dette. Jeg kan ut fra egen erfaring fortelle helseministeren hvordan ting fungerer, og ikke fungerer. Det er klart at det spiller en rolle.

– Han har fortsatt en jobb å gjøre, slår Thomas og Lotte fast.

Det er en jobb de ikke er fremmed for å kaste seg over selv heller.

Valgets kvaler

– Vi er begge samfunnsengasjert, men for min egen del vil jeg heller bruke et kreativt språk enn politikerens for å formidle, sier Thomas som beskrives som et stort musikktalent.

Han gikk musikklinje på videregående og det er musikk som står på timeplanen på folkehøgskolen.

Han har vurdert å satse på en profesjonell sangkarriere.

– Jeg tror det blir embetsstudiet i psykologi. Musikken vil uansett alltid være der, jeg trenger ikke ha den som levebrød.

Også Lotte har mange baller i luften. For tiden lærer hun seg hindi. – Fordi India og indisk kultur fascinerer meg.

Målet er å bli jurist, men først vil lesehesten som har slukt 180 bøker i sommer studere samfunnsfag og religion.

– Til politikken tar deg?

– Jeg er ikke politisk aktiv i dag, men ser ikke bort fra at jeg blir det, sier Lotte.

Det gjør ikke broren, heller:

– De er helt like, hun og far, ingen av dem gir seg.