Gjesdal-ordføreren annonserte i nyttårstalen at han er kreftfri

Her er nyttårstalen til ordfører Frode Fjeldsbø i Gjesdal.

Publisert: Publisert:

Frode Fjeldsbø, ordfører i Gjesdal. Foto: Torstein Lillevik

  • Frode Fjeldsbø
    Ordfører i Gjesdal
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

«Er vi allerede her igjen, tenkte jeg da jeg satte meg ned for å pønske ut noen tanker ved nyttårsleitet, og tenker du kanskje som sitter her og lytter til eller leser de refleksjoner som jeg har lirket frem i høve nyttårsmottakelsen i 2019. Ja, vi er her igjen, på et nytt sted, i et nytt år, og ett år siden sist vi var samlet i samme øyemed. Det nye året er ennå så nytt at mange av oss fremdeles befinner oss i det forrige, og kvepper litt i det vi hører det nye året og det nye årstallet fremsagt. Hvert år er det slik. Opplevelsen av at kalenderen tipper over i et nytt år er plutselig, men ettersom man får tenkt seg om og kjent etter – ja, så har visst det forrige året tatt seg såpass tid og fylt på med såpass mange hendelser og opplevelser at det var visst en stund siden sist gang likevel. Om 2019 har kommet fort eller langsomt, plutselig eller planlagt - godt nytt år kjære venner.

I desember måned har jeg hatt bedre tid til å lese og tenke enn jeg har hatt de foregående desembermåneder. Jeg har mesket meg med både fag- og skjønnlitteratur. En av bøkene jeg har fylt min førjulsoppmerksomhet med er den siste boken til Hans Rosling: Dere vet han entusiastiske svenske professoren som snakket om folkehelse i et globalt perspektiv. Factfulness skrev han sammen med sønnen og svigerdatteren sin. Boken kom ut omtrent samtidig med at Rosling måtte gi tapt for kreft. Rosling var en optimist, med stor tro på mulighetene for menneskelige framskritt. Og han var realist med kullsviertro på betydningen av vitenskap og en saklig opplyst diskusjon.

I Factfulness vises det til forbløffende fremganger. Verden har blitt et bedre sted å være, estimert etter svært mange menneskelige målestokker. Fattigdom er langtfra utryddet i verdensmålestokk, men det er hundrevis av millioner færre fattige i dag enn det var for bare noen tiår siden. På de siste 20 årene er antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom halvert. Forventet levealder har gått dramatisk opp i samme periode. Den er nå for verdens befolkning sett under ett 72 år. Det er ikke så lenge siden det var tall som kun gjaldt de mest velstående land i verden. Rosling viser til over tredve markante forbedringer i menneskers levekår globalt sett. I tillegg til de allerede nevnte så går utdanningsnivået opp, barnedødeligheten går ned, barnearbeid er kraftig redusert, antall HIV-smittede er på retur, færre lider av sult, antall dødsfall pga krig og vold er mye lavere enn da vi vokste opp. Jeg kunne nevnt enda flere, men dette er tilstrekkelig til å løfte frem Roslings og mitt poeng. Dette har egentlig ikke gått opp for oss. Det er som om vi ikke vet eller forstår dette som er målbare og dokumenterbare sannheter. Flere av oss, forbløffende mange faktisk, går rundt og tror at det er motsatt. Hvorfor er det slik tror dere?

Les også

Gjesdal-ordføreren er sykemeldt med kreft

I nyhetene presenteres vi for en urolig og konfliktfylt verden. Og det èr uro og det èr konflikter i verden. Men det var mindre uro og færre væpnede konflikter i 2018 enn det var da jeg vokste opp. Den lille klinkekulen i verdensrommet vi bebor, er historisk fredelig, men det massive oppbudet av nyheter som forteller om krig og elendighet, forleder oss til å tro at det motsatte er tilfelle. Om vi forholder oss til de fakta som Rosling presenterer for oss, er det grunn både til positiv oppstemthet, vi mennesker har i vårt felles store prosjekt maktet å gjøre livsbetingelsene for menneskeheten bedre, og det er grunn til å være optimister. Det viser seg at målrettet arbeid, også på globalt nivå, kan bære frukter. Dette oppfatter jeg som hovedbudskapet i nå avdøde Hans Roslings utrettelige arbeid for å utbre kunnskaper og innsikter om det verdensomspennende folkehelsearbeidet han var ekspert på. Om vi er målrettet, om vi arbeider kunnskapsbasert og om vi vil hverandre vel, da makter vi å forbedre livsbetingelsene våre.

I en nyttårstale skal det vel helles litt malurt i begeret. Jeg er optimist, og jeg lar meg overbevise av tallene og perspektivene fra Factfulness, men realisten eller skeptikeren i meg uroer seg litt for den internasjonale situasjonen. Jeg har i en tidligere nyttårstale trukket frem både Trump, Putin, Erdogan og Jong-un. Jeg skal ikke male ut veldige beskrivelser av deres gjøren og laden, men her nøye meg med å si at de, sammen med en hel del andre internasjonale aktører, hver på sine vis bidrar til å rykke verden litt av hengslene og skape usikkerhet og uforutsigbarhet. Som jeg sa noe forenklet i forrige avsnitt - Om vi er målrettet, om vi arbeider kunnskapsbasert og om vi vil hverandre vel, da makter vi å forbedre livsbetingelsene for menneskeheten. Jeg er usikker på i hvor stor grad dette representerer de fire nevnte herrers politiske program.

For mange mennesker er klimatrusselen den største utfordringen vi står overfor. Klimamodellenes regnstykker er urovekkende. Dersom vi som menneskehet ikke makter å ta skikkelig tak i dette, og sette Kyoto-, Paris- og Katowiceavtaler ut i livet forpliktende og verdensomspennende, så risikerer vi å gjøre denne stein- og jordklumpen vi bor på mindre trivelig både for oss mennesker og andre skapninger som bebor denne kloden. Vel - jeg er optimist også her, og tenker om vi er målrettet, om vi arbeider kunnskapsbasert og om vi vil hverandre vel, da makter vi å forbedre livsbetingelsene for menneskeheten – ja da klarer vi å stagge temperaturene også, hindre at de stiger forbi 1,5- og/eller 2-gradersmålet. Her i Gjesdal prøver vi å være smarte, og har utviklet en politikk eller praksis vi kaller Smart Gjesdal. Den skal jeg komme til om litt.

Å føre ordet på vegne av kommunestyrets 27 medlemmer, kommunens ca. 900 ansatte og kommunens ca. 12.000 innbyggere er travelt og til tider strevsomt. Men først og fremst er det en glede og et privilegium. Det er uten sammenligning den mest interessante og givende jobben jeg har hatt. Å få være med der det skjer, bli lyttet til og ha innflytelse er spennende. Å representere Gjesdal og innbyggerne når stort og smått skal løftes frem enten det er på hjemme- eller bortebane, er givende. Ja til og med møtene kan være spennende, det er jo der vi legger planene og fatter beslutningene som skal skape utvikling i lokalsamfunnet vårt. Men det er menneskene det handler om, det er menneskene du som ordfører treffer og får anledning til å bli kjent med, det er menneskene og møtene med dem som gjør jobben så intenst spennende og interessant. Jeg kunne laget en bok av de mange møter med interessante mennesker en ordfører er så heldig å fylle sin arbeidsdag med, men det er fire slike møter jeg vil fremheve, ja, i tillegg til kongen da.

Kanskje kommer kongen, synger Knutsen og Ludvigsen, og jammen gjorde han ikke det. I april besøkte kong Harald Gjesdal kommune i det, så vidt jeg vet, første offisielle kongebesøk i Gjesdals historie. Siden Gjesdal er en av de kommunene i landet med yngst befolkning, laget vi et program der syngende, dansende, musiserende, glade, blide og smilende barn og unge viste kongen hvorfor og hvordan vi er stolte av kommunen vår. Kongens visitas endte i Gjesdals nye sentrum med torg, elvepark og med et festkledd publikum i og utenfor Lokstallen. Slik fikk vi vist frem det som for mange av oss ble det viktigste som skjedde i Gjesdal i 2018, nemlig åpningen av vårt nye fantastisk flotte sentrum i Ålgård og Gjesdal, med teglsteinsteppet som smykker ut Ambassadør Ålgårds plass, Lokstallen, aktivitetsanleggene og rosinen i pølsen, kanalen og kanalparken, som var fylt med barnelatter og glede i flotte sommermåneder, og som fyller meg med stolthet nå, her jeg står og forteller om det. Om vi er målrettet, om vi anstrenger oss og om vi vil hverandre vel, ja da får vi til mye.

Det er mennesker det handler om. Jeg har vært så heldig å møte mange interessante utgaver av arten, noen unge, noen gamle, noen mektige, andre beskjedne og smålåtne. Alle betydningsfulle og viktige. En av dem som har imponert meg mest i det året som gikk, sitter her i salen, han skal om litt motta en pris for sin innsats for konge og fedreland, for frihet og fred. Jan Ivar Hoff sin internasjonale karriere som fredsbevarer er kolossalt imponerende. Det mot og den støpning han har vist gjennom sin internasjonale tjeneste tar jeg av meg hatten eller bereten for.

Som ordfører kan man bli imponert av menneskelige utmerkelser i mindre målestokk òg. Jeg har blitt kjent med en ung gutt som heter Benjamin. Benjamin liker å male. Jeg ble invitert til en kunstutstilling han og en annen ung malerinne hadde. Skapertrangen til de unge malerne, engasjementet til deres støttespillere og kvaliteten på bildene rørte meg. Bildene hans nådde via min Face book-profil og Ingrid Catharina Geuens oppmerksomheten til Kjell Pahr-Iversen som siden ble invitert til et kunstprosjekt på Benjamins skole. I november deltok alle tredjeklassingene ved Bærland skole i et kunstprosjekt der de fikk møte Kjell, selvfølgelig er elevene på fornavn med ham, i et fabelaktig kunstpedagogisk prosjekt der den store kunstneren generøst delte skapertrang og iver med de unge. Kjell har også berørt meg.

Pahr Iversens kunst har jeg lenge forholdt meg likegyldig til. Om det var hans veldige popularitet eller hans veldige fargebruk som skygget for meg, vet jeg ikke helt, men møtet med mennesket Kjell Pahr-Iversen, som jeg ble kjent med via Benjamin, har åpnet øynene mine for hans kunst. Ikonene som jeg tidligere syntes var overflatiske fordi jeg ikke forsto dem, taler nå til meg. De brede penselstrøkene, fargejubelen og det livsbejaende uttrykket - hans ønske om og vilje til å male og mane frem det ikonisk vakre ved livet, treffer meg i mellomgulv, hjerte og pannebrask samtidig Jeg er blitt Pahr-Iversen-fan.

Jeg har snakket om møter med noen av de menneskene som har kommet til å bety mye for meg i 2018. I 2018 har jeg måttet møte meg selv eller forholde meg til meg selv på en fundamentalt ny måte. Jeg har valgt å være åpen om dette, og jeg velger å være det her òg. Mange av dere har opplevd noen lignende enten selv eller med personer som står dere nær. I november ble det speil vi kaller skjebnen satt opp foran meg. En kreftdiagnose er et eksistensielt knyttneveslag. Det er å bli trukket ut i et lotteri ingen av oss kjøper lodd i frivillig, og der ingen av oss ønsker «gevinst». Selv om du er optimist av natur, kommer du i tanker om at dette kanskje er slutten. Har du tre måneder igjen å leve, har du tre eller tredve år igjen? Gjennom kreftdiagnosen ble jeg tvunget til å kikke skjebnen i kvitøyet, og gjennom det bli minnet på at det er familie, venner, naboer og medmennesker det hele handler om. For meg og oss alle. Menneskelig kontakt og kjærlighet oss imellom, det er det som gjør oss til de vi er.

Det har vært viktig for meg å være åpen, også om dette lynnedslaget i mitt liv. Jeg tror åpenhet også om vanskelige ting er av det gode. Vi får det bedre med oss selv og med hverandre om vi på en ivaretakende måte også deler med hverandre det som er vanskelig og trøbler til livene våre. Jeg gleder meg selvfølgelig stort over at jeg per nå er kreftfri og så friskmeldt som det er mulig å være etter en kreftoperasjon.

Jeg har allerede nevnt at det vi i Gjesdal kommune kaller Smart Gjesdal er vårt svar på det bærekraftige samfunn vi må skape både lokalt og globalt for at vi skal møte klimaalvoret på en god måte. Det vil føre for langt å presentere hele dette bildet i dag. Men om dere er interessert, og det håper jeg at der er, vil jeg senere i år holde et foredrag om dette på biblioteket en lørdag som en del av ordførers time. Da blir det kanskje ordførers dobbeltime. Her vil jeg nøye meg med å trekke frem to sider ved Smart Gjesdal som fikk enorm oppmerksomhet under den store Smart-konferansen Nordic Edge som hvert år blir arrangert i Stavanger. På vår godt besøkte stand under Nordic Edge, viste vi frem hvordan vi jobber med medvirkning og innbyggerinvolvering. Dette begeistret flere av de besøkende. Selv er jeg overbevist om at økt medvirkning og involvering av innbyggerne er veien å gå. Slik kan vi utvide demokratiet og gi innbyggerne større innflytelse i utviklingen av våre lokalsamfunn. Dette er en invitasjon til å delta i medvirkningsdemokratiet.

En annen ting som vakte begeistring hos mange av de besøkende var tilbudet ved SMIÅ. SMIÅ er et unikt tilbud. Jeg kjenner ingen andre kommuner som har et sosialt veksthus av denne typen som rommer og inkluderer så mange ulike personer, tiltak og tilbud. Noen av dere har kjøpt, og noen av dere har fått en flaske eple-, rabarbra- eller hylleblomstsaft med merkenavnet Den gode nabo. Dette er SMIÅ sitt signalprodukt. SMIÅ er smart fordi det har en særlig sosial bærekraft og skaper et inkluderende og inviterende tilbud som gjør samfunnet romsligere. Takk for det. En særlig takk til Hege Bjerg som er primus motor for dette fabelaktige tilbudet. Uten deg og ditt utrettelige engasjement for dine medmennesker, hadde ikke SMIÅ sett verdens lys. Takk for det, Hege.

Jeg skal komme til en avslutning ved å komme med noen skeive betraktninger. I september i fjor, arrangerte vi på Ålgård Rogalands første bygdepride. Gjesdal på Skeivå er for meg den andre store hendelsen i vårt lokalsamfunn i fjor. Hadde noen spurt meg forrige gang vi skjøt opp nyttårsraketter om når vi kanskje ble klar for en gay-parade i Gjesdal, ja da hadde jeg tippet om 10-15 år. At vi har en lokalavis, lokalpolitikere, lag, foreninger og enkeltpersoner som tok tak, stilte opp og arrangerte dette – det gjør meg umåtelig stolt. At jeg som folkets fremste tillitsmann i fjor, kunne gå dansende fremst i en parade for positiv, romslig og inkluderende annerledeshet, det opplevde jeg som dypt meningsfylt.

Med denne kombinasjonen av beine resonnement, personlige betraktninger og skeive innspill - ønsker jeg dere alle et fremgangsrikt nytt år.

Om vi er målrettet, om vi arbeider kunnskapsbasert og om vi vil hverandre vel, da makter vi å forbedre livsbetingelsene våre.»

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Toppene i Stavanger-politikken kan selv tallfeste hvor mye de vil ha i kompensasjon

  2. Over 600 sykepleiere er døde av covid-19

  3. Mann i 60-årene kjørte gjennom bomringen med tildekkede skilt

  4. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke hjemme

  5. Så dypt skal det være under stupebrett

  6. Disse Viking-spillerne får tidenes mulighet

  1. Nyttårstale
  2. Gjesdal
  3. Frode Fjeldsbø