Ett år siden drapene i Marokko: – Marens verdier og visjoner kan terroristene aldri ta fra oss

17. desember i fjor ble Maren Ueland fra Bryne og hennes danske studievenninne Louisa Vesterager Jespersen funnet drept i Atlasfjellene i Marokko. – Det er ett år siden, men sorgen er den samme.

Publisert: Publisert:

– Det viktigste nå er å ta godt vare på familien som er igjen. Familien har også et nytt medlem – Marens tanteunge. Maren vil alltid leve med oss i stiftelsen, sier Irene Ueland. Foto: Pål Christensen

  • Cornelius Munkvik
    Journalist

Irene Ueland, Marens mor, kommer aldri til å glemme den dagen. Full av dårlige følelser hadde hun ringt til politiet fra bilen. Etter å ha stått i kø en stund ble hun lei og ringte direkte til nødnummeret.

Hun presenterte seg og sa hva hun hadde hørt på nyhetene. To unge turister, ei norsk kvinne og ei dansk, var funnet drept ikke langt fra landsbyen Imlil i Atlasfjellene i Marokko.

Ueland fikk beskjed om å vente mens politiet sjekket. Da de noen minutter senere ringte tilbake, fikk hun beskjed om å svinge inn til siden.

Dagen etter kom to lokale polititjenestemenn hjem til familien Ueland. De fortalte alt de visste.

– Jeg var nær ved å gå rett i bakken. I tiden som fulgte var jeg i sjokk. Fremdeles er jeg inn og ut av sjokk, sier Irene Ueland.

Et nytt liv

Ett år er gått.

17. desember er bare en dato. Sorgen er den samme. Den kommer til å være der livet ut.

– Året har vært ubeskrivelig. Det er svært vanskelig å sette ord på dette, sier Ueland.

Da Aftenbladet snakket med henne mandag kveld, var hun i bilen på vei hjem til Rogaland. Irene har flyttet til Telemark, hvor hun har kjøpt et småbruk.

LES OGSÅ: Mor til drepte Louisa Jespersen har skrevet brev til de tiltalte i Marokko-rettssaken

Det ble tøft for henne å bli boende på Bryne.

– Jeg har full forståelse for at det var krevende for folk å forholde seg til meg. De visste ikke hva de skulle si, eller hvordan de skulle oppføre seg. For meg ble det vanskelig å leve blant mennesker som kjente meg før Maren ble tatt fra oss, og etter.

Irene Ueland viser frem et bilde av Maren og Malin Ueland. Foto: Pål Christensen

Hun valgte å flytte. Flykte, om du vil.

Flytte fra boligen på Bryne, hvor Marens historie hang i veggene. Flytte fra alle folk som ikke lenger visste hvordan de skulle omgås avdødes mor.

– Jeg flyktet aldri fra sorgen. Det er ikke mulig. Men jeg må skape et nytt liv. Sorgen kommer jeg alltid til å bære med meg, sier Ueland.

Aldri igjen

I slutten av oktober ble fire menn dømt til døden for drapene på Maren og Louisa. Ytterligere 20 menn er dømt i kjølvannet av drapene, som var en terrorhandling.

Det vekket oppsikt da Marens mor, i forkant av rettssaken, uttalte at straffen hovedmennene fikk var av mindre betydning.

Les også

«I djup sorg og med takk for alt det vennlege du var og gav»

Les også

Drapene i Marokko: Vil at Maren Ueland-oppreisning skal brukes i marokkanske fengsler

– Det jeg tenker om den saken er at samfunnet må vernes mot menneskene som gjorde dette. De må ikke få gjøre det igjen. Det som har vært viktig for meg og min familie utover dette, er at ikke andre må oppleve det samme som vi har opplevd. Jeg vil ikke at polititjenestemenn skal ringe på hos andre, og si at det var deres datter eller sønn som ble drept, sier Ueland.

I motsetning til de etterlatte etter den danske kvinnen, som krevde millioner i oppreisningerstatning, forholdt Ueland seg helt rolig da rettssaken startet.

Maren Ueland og henne danske studievenninne Louisa Vesterager Jespersen ble funnet drept ikke langt fra landsbyen Imlil i Atlasfjellene. Foto: Jon Ingemundsen

– Det blir jo helt absurd å kreve penger etter noe slikt. Det er helt umulig for de skyldige å betale seg ut av dette. Penger vil aldri veie opp for tapet terroristene har påført oss, sier hun.

Fattigdomsbekjempelse

– Med hånden på hjertet; Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg plutselig sto ansikt til ansikt med mennene som tok livet av mitt barn. Det er helt umulig å si noe sikkert om det for det handler om følelser, sier Ueland og fortsetter:

– Følelser og fornuft går ikke hånd i hånd. Fornuften min sier følgende: Det viktigste er at dette aldri skjer igjen. Hva kan vi så gjøre for at terror ikke rammer andre? Jo. Vi må forebygge. Man forebygger ikke voldshandlinger med vold. Nye drap, som en dødsstraff er, er aldri løsningen, sier hun.

LES OGSÅ: To gutter dømt i Danmark for deling av drapsvideo fra Marokko

Ueland tror på fattigdomsbekjempelse og utdanning. I overkant av halvparten av Marokkos befolkning kan verken lese eller skrive. Fattigdomsbekjempelse, mener hun, er måten å forhindre at ekstremister får sådd sine destruktive frø i befolkninger.

– Vi kan ikke trylle bort terrorisme. Så naiv er jeg ikke. Men kan vi bidra med å forebygge en bare litt, er jeg fornøyd. Vi må starte en plass, og da tror jeg at skole, utdannelse og gode naturverdier er viktige. Vi må røske terrorismen opp med rota, sier hun.

Udødelige verdier

Irene Ueland har ikke vært i Marokko etter at drapene skjedde. Til Aftenbladet sier hun at hun aldri gjør noe med mindre det gir en mening. Å dra til Marokko nå gir ingen mening for henne.

Fire menn ble i oktober dømt til døden for drapet på de to skandinaviske studentene. Foto: Pål Christensen

Det som virkelig gir mening, ved siden av familien, er stiftelsen etter Maren – Marens foundation.

– I disse dager jobber jeg og flere andre tungt med å få stiftelsen på plass. Dette er en stiftelsen som skal videreføre Marens verdier og visjoner. Maren hadde et brennende ønske om å hjelpe mennesker som var i en vanskelig situasjon. Dette arbeidet vil vi videreføre i stiftelsen. Terrorister tok Maren fra oss. De kan ikke drepe hennes tankegods. Hennes visjoner og verdier vil leve gjennom generasjoner, sier Ueland.

Før alt det formelle er på plass ønsker hun ikke å si så mye om stiftelsen, utover at den vil ha skolegang og naturverdier høyt på dagsorden.

– Det er ved å videreføre Marens tankesett at jeg overlever. Det er gjennom dette arbeidet at jeg lever videre sammen med resten av min familie, sier Ueland.

Familie, familie, familie

Dødsbudskapet kom som et sjokk, og det var vanskelig å fordøye informasjonen hun fikk fra de to polititjenestemennene i desember i fjor.

Maren Ueland var svært interessert i naturen. Stiftelsen vil sette utdanning og natur på dagsorden. Foto: Privat

I forkant av rettssaken, da man visste at mange forferdelige detaljer ville bli avdekket, hadde familien Ueland et møte med Kripos. Før møtet planla krisepsykolog Atle Dyregrov, flere i Kripos, lokalt politi og familiens bistandsadvokat, advokat Ragnar Falck Paulsen, hvordan det grusomme skulle formidles på en skånsom måte til familien.

Naturligvis var det svært vondt for familien å få informasjon om drapet. Samtidig var det godt å få det på en tilpasset måte. Alternativet var å lese om det i all sin grufullhet i mediene.

Les også

Aftenbladet i Marokko: De pågrepne campet i nærheten av Maren (28) og Louisa (24)

– I motsetning til polititjenestemennene, som kom på døra for ett år siden, var det en tanke bak hvordan dette budskapet ble lagt frem i møtet med Kripos. Jo. Det var grusomt å høre på. Alle skalv da detaljene ble fortalt. Da tenkte jeg: «Ok. Så dette er faktisk så grusomt». Det stresset meg, sier Ueland.

Men Marens mor står fremdeles. Hun sank ikke helt sammen da polititjenestemennene overbrakte det forferdelige budskapet. Ett år etter terrorhandlingen, kan hun også øyne håp for fremtiden.

– Familie er det viktigste. Familien betyr alt for meg. Det viktigste nå er å ta godt vare på familien som er igjen. Familien har også et nytt medlem – Marens tanteunge. Maren vil alltid leve med oss i stiftelsen, sier Irene Ueland.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Vil kaste Bandidos ut fra hus i Hillevåg

  2. 18-åring mistet lappen etter å ha kjørt i 131 km/t på Motorveien

  3. Kjørelærer: – Mange må vente for lenge på å få kjørt opp. Nye bestillingsregler bidrar til kaos

  4. Turistforeningen fra­råder populær tur ved Lysefjorden

  5. De lo av den trange T-skjorten og den enorme pyjamasbuksen

  6. Mangemillionær fra Stavanger impulskjøpte sørlandshytte til 19 millioner: - Jeg likte det jeg så

  1. Drap
  2. Terror
  3. Marokko