Stangeland Maskin og Risa har dratt inn nær 3 milliarder på vindkraft

Lokale entreprenører omsatte for milliarder. Ansatte ble truet. Politiet måtte eskortere utstyr. Nå frykter bransjen bråstopp i vindkraftutbygginger.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Stangeland Maskin og Risa alene har dratt inn nærmere 3 milliarder kroner på vindkraftkontrakter i og utenfor Rogaland, viser Aftenbladets kartlegging.

Medaljen har en bakside.

– Mange entreprenører har følt det psykisk tøft å være del av utbygging av vindkraft og er redd for folkene sine etter demonstrasjoner på anlegg og hærverk. De har fått et oppdrag og har opplevd å bli trakassert og truet når de har utført det. Det er totalt uakseptabelt, sier Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).

Medvind ble god butikk

Vindkraft har representert mellom 10 og 30 prosent av omsetningen hos Stangeland Maskin og kan summeres til cirka 1,64 milliarder fordelt på ni vindparker. Over halvparten, 890 millioner kroner, kommer fra anlegg i Rogaland.

Aktører forteller Aftenbladet om et marked som nærmest har forsvunnet, at betydelig omsetning nå må erstattes, og at vindkraft ikke er god PR.

En aktør omtaler vindkraft som et minefelt.

Motstand er dårlig butikk

Lokal motstand svir økonomisk for Stangeland Maskin. Kommunale avslag på dispensasjonssøknader har alene stoppet arbeid verdt 250 millioner for selskapet.

– Dette var arbeid vi skulle utføre nå i vinter og er en viktig del av sysselsettingen i vår bransje, sier daglig leder Tommy Stangeland i Stangeland Maskin.

I år kom dette på toppen av annet kansellert arbeid, pandemien og mindre tilgang på samferdselsprosjekter. Permitteringer er varslet, og noen er sendt i permittering.

Syltern er stor utenfor Rogaland på tilrettelegging av vindkraft. Nå regner daglig leder Øystein Syltern med at markedet er borte «de nærmeste årene», muligens senere.

MEF rapporterer om snart tomme ordrebøker hos mange entreprenører og liten tilgang på prosjekter i offentlig regi tross store etterslep innen samferdsel, vann og avløp. Særlig er MEF bekymret for situasjonen i Rogaland.

– Vindkraft har i enkelte regioner vært særlig viktig i en periode med få andre oppdrag. Nå er det de samme politikerne som besluttet utbygging, som setter kjepper i hjulene. Så lite forutsigbarhet er frustrerende for våre entreprenører. Først er det politiske vedtak som gjør at de ansetter og ruster seg for å ta slike utbygginger. Deretter skifter rammebetingelsene totalt. Prosjekter forsvinner over natten, sier Brodtkorb.

Stangeland varsler et stritt 2021, men er positiv til at selskapet skal posisjonere seg for å vinne arbeid fra flere nye oppdragsgivere.

Han sier selskapet står stødig i møte med motstanden, men er ærlig på at det er en belastning når «motstanderne går direkte på våre fagfolk ute i felt.»

– Det er belastende for den enkelte, og det er ikke greit for oss som arbeidsgiver, sier han.

Sabotasje er utøvd mot utstyr og trusler er kommet mot enkelte ansatte, bekrefter Stangeland.

Spesielt på Haramsøy har dette krevd samarbeid med politiet.

Stangeland mener disputten mellom konsernsjef Olav Stangeland og hans nabo, Arvid Gimre, ikke har noe med vindkraftmotstand å gjøre.

Men omtale hos Norges Miljøvernforbund (NMF) forteller en annen historie. Her anklages Stangeland Maskin for å være en koloniherre som ødelegger Haramsøya.

NMF møtte opp hjemme hos Olav Stangeland, og har varslet «et helvete» og en «omdømmemessig katastrofe» for Stangeland-konsernet.

– Vi har respekt for interesseorganisasjonene, men synes selvsagt ikke noe om metodene de bruker, sier Tommy Stangeland.

NMF-leder Kurt Oddekalv sier det er han som har ledet arbeidet mot vindkraft på Haramsøya. Han sier de ikke har fått en eneste bot av politiet.

– Ingen av mine folk har gjort sabotasje eller har gjort noe mot folk som har jobbet på anlegget. Vi beskyldes for mye tull som ikke stemmer, sier Oddekalv.

Han har samtidig forståelse for at berørte kan bli fly forbannet hvis noen «kommer for å ødelegge din eiendom» eller ødelegger drikkevannet.

– Hvorfor går dere etter en entreprenør som utfører arbeid bestilt av politikere?

– Entreprenøren presser på mer aktivt enn du tror. Olav Stangeland er et råskinn. Han angrep en av våre folk. Stangeland er ikke så uskyldig som han ser ut, sier Oddekalv.

Konsernsjef Olav Stangeland vil ikke kommentere dette.

NMF mener sivil ulydighet er en helt legitim aksjonsform når folks levemiljø står i fare og det avdekkes graverende feil og mangler og det bevisst ikke tas hensyn. NMF er også tydelig på at det er Stangeland Maskin selv som har valgt å assosiere seg med vindkraftutbygginger.

Snuoperasjon i Risa

Risa har satset strategisk på vindkraft i flere år. I egne kanaler har selskapet fortalt åpent om:

• At investeringer i energi betyr gode tider for Risa og mange jobber i markedet.
• At vindkraft er en bevisst satsing som støtter godt opp under Risas profil som et framtidsrettet og bærekraftig selskap.
• Storfornøyde ansatte som pendler til vindkraftprosjekter i Nord-Norge fra Rogaland.
• Hvordan Risa skal bygge (ett av) «Europas største vindpark» på land i Tromsø.

Senest i en julehilsen i fjor til ansatte kommuniserte ledelsen håp om mye godt arbeid framover med vindkraft og stor interesse fra vindkraftinvestorer.

Etter noen runder internt konkluderte Risa med at selskapet ikke vil bidra til denne artikkelen. Begrunnelsen er at Risa ikke ønsker å offentliggjøre deler av sin forretningsstrategi.

Dermed har Risa ikke verifisert Aftenbladets opplysninger om følgende kontraktsverdier for selskapets vindkraftprosjekter:

• Kvitfjell/Troms: Nærmere 500 millioner.
• Tonstad: Nærmere 400 millioner.
• Hennøy/Bremanger: I underkant av 100 millioner
• Buheii: Cirka 200 millioner.
• Høg-Jæren: Cirka 30 millioner.
• Tysvær vindpark: Ukjent.

– På generell basis kan vi si at markedet for nye vindparker er sterkt redusert, og fremover ser vi at vindparker vil være en betydelig mindre andel av vår prosjektportefølje, opplyser Kai Tore Vatland, markedssjef i Risa.

Se Stangeland Maskins liste i egen faktaramme.

Leon Eliassen Notkevich, daglig leder i Tysvær Vindpark, oppgir ikke verdien på Risa-kontrakten, men opplyser at 70 av 120 personer som er i sving med etablering av vindparken, har tilknytning til Haugalandet.

Milliardinvestering på Høg-Jæren

Høg-Jæren vindpark åpnet i 2011. Det utløste over 1,1 milliarder i investeringer. Penger drysset eksempelvis på Kruse Smith, Stangeland Maskin, Risa, ABB, Klepp Spesialtransport, Jærbetong, Helen & Hard, Gann Tre, Jæren Hotel og Karsblu Kafé på Undheim. Kruse Smith-kontrakten var på rundt 160 millioner og ble selskapets eneste vindkraftprosjekt i Norge, ifølge Stein Inge Jærnes, kommunikasjon- og merkevareansvarlig i Kruse Smith.

Høg-Jæren er i porteføljen til Norsk Vind. Per Ove Skorpen, daglig leder i Norsk Vind, minner om at prosessindustrien og næringslivet generelt er helt avhengig av lave, stabile kraftpriser, og at den strømproduksjonen Rogaland bidrar med, er sentral for industriarbeidsplasser.

Stangeland Maskin har vært ansvarlig for infrastruktur for Bjerkreim-prosjektet og oppgir kontraktsverdier på 400 millioner kroner der.

Siemens Gamesa har etablert seg med sitt servicesenter på Vikeså hvor 10–15 personer har sitt daglige virke i tilknytning til de prosjekter Siemens Gamesa har levert turbiner til i regionen, ifølge Skorpen.

Han minner om at transport av turbinkomponenter har gitt betydelig omsetning for Egersund Havn knyttet til havneutgifter for skipsanløp og lagring av turbinkomponenter.

Veidekke skrev kontrakt på rundt 190 millioner for sitt bidrag til Egersund vindkraftverk.

Skorpen opplyser at hovedeier i Norsk Vind, Valinor AS, putter ni av ti kroner tilbake i ulike grønne oppstarts- og tidlig-fase-selskaper tilknyttet det grønne skiftet.

– Dette har frem til i dag bidratt til å sikre cirka 100 arbeidsplasser primært i Rogaland. Den inntjeningen Norsk Vind har bidratt med overfor hovedeier, har således skapt store ringvirkninger utenfor selve vindprosjektene, sier han.

Prosjektene i Bjerkreimsklyngen i Bjerkreim og Hå, samt Måkaknuten i Bjerkreim og Gjesdal, gir henholdsvis 1,2 milliarder i selskapsskatt og cirka 700 millioner i eiendomsskatt og lokal grunneierleie i konsesjonsperioden på 25 år, ifølge Skorpen.

Milliardverdier

Andreas Thon Aasheim er spesialrådgiver NORWEA, en interesse- og bransjeorganisasjon som fremmer norsk, fornybar energiproduksjon.

Han viser til en Norconsult-rapport fra 2016 som konkluderte med at hver tredje krone investert i vindkraft kommer norsk næringsliv til gode.

I perioden 2016–2021 kan drøye 15 milliarder tilskrives norsk verdiskaping av i overkant av 50 milliarder investert i norsk vindkraft, ifølge Aasheim. Infrastruktur er bygget nærmest utelukkende av norske entreprenører, og det står for brorparten av det tallet, opplyser han.

Aasheim påpeker at vindkraft i vår holdt liv i flere selskaper da «alt annet» stoppet opp. Eksempler her er Tysvær, Vardafjellet i Sandnes og Buheii i Kvinesdal.

Han sier det er uhørt at ærlige arbeidsfolk ikke skal føle på en stolthet over arbeidet sitt fordi noen gjør livet surt for dem. Aasheim viser til utskjellinger til og fra jobb, skjellsord som judas og quisling, samt avføring smurt på «kontorplassen».

– Jeg har ingen problemer med å hylle arbeidet de har lagt ned for å bygge disse anleggene, basert på lovlige fattede vedtak, etter et enstemmig ønske fra Stortinget, og basert på, i samtlige tilfeller, et ønske fra vertskommunen, sier han.

Brodtkorb i MEF minner om at vindkraftutbygging skjer etter lovlige oppdrag vedtatt av demokratisk valgte politikere. Hun mener hærverk og sabotasje mot arbeidsfolk som er satt til å utføre en jobb, ikke hører hjemme i et demokrati.