Statsbudsjettet: Sykehuset taper 30–40 mill. årlig på rask pasientbehandling. Høie lover endring

77 år gamle Bjørn Frøyland ble sendt til sykehuset med ambulanse, men fikk raskt reise hjem igjen. Hurtig og god pasientbehandling tapper SUS for 30–40 millioner kroner hvert år.

Pasient Bjørn Frøyland og klinikksjef Erna Harboe i akuttmottaket. 20 prosent av øyeblikkelig hjelp-pasientene kan reise hjem og få poliklinisk oppfølging i stedet for sykehusinnleggelse. Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Ina Gundersen
    Journalist
  • Margunn Ueland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Helseminister Bent Høie (H) lover å endre finansieringssystemet i 2018.

– Jeg fikk hjerteflimmer, men tenkte at det gikk over. Det gjorde ikke det. Da ringte jeg etter hjelp.

Om lag to uker er gått siden 77 år gamle Bjørn Frøyland ble hentet av sykebilen. Der ble ulike prøver tatt. Da han kom til sykehuset hadde hjerteflimmeret gitt seg, men han ble grundig undersøkt i mottaksklinikken.

– Så ble jeg spurt om jeg hadde lyst til å reise hjem. Legen fortalte at de hadde oversikten og at det ville være trygt. Jeg syntes det var en fordel å kunne reise hjem.

Han fikk time for poliklinisk oppfølging uka etter.

– Jeg har hatt hjerteflimmer tidligere også. Da ble jeg innlagt. Å slippe det nå, var veldig greit. I dag føler jeg meg helt fin. Jeg tar meg en sykkeltur hver morgen, sier Frøyland.

Bjørn Frøyland ble sendt til SUS i ambulanse på grunn av hjerteflimmer. Rask avklaring gjorde at han kunne sendes hjem igjen. Tidligere episoder med hjerteflimmer førte til sykehusinnleggelse. Foto: Jonas Haarr Friestad

20 prosent kan reise hjem igjen

Siden 2014 har Stavanger universitetssjukehus (SUS) arbeidet systematisk med å legge om pasientbehandling fra døgn til dag på flere måter.

– Vi behandler opp mot 20 prosent av øyeblikkelig hjelp-pasientene på denne måten. Det er trygt for pasienten og god bruk av ressurser, sier Erna Harboe, klinikksjef mottaksklinikken.

– Problemet er at vi gjennom denne omleggingen taper omtrent 30–40 millioner kroner i inntekter. Det vil si at finansieringen ikke følger god medisinsk praksis, sier hun.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Foto: Anders Minge

Sykehusene får i dag halvparten av sine inntekter som en kombinasjon av rammetilskudd (50 prosent) og tilskudd basert på hvor mange pasienter sykehusene behandler (innsatsstyrt finansiering, 50 prosent). Men pasienter som legges inn gir mye bedre økonomisk uttelling enn pasienter som kan behandles på dagtid.

– Inntektene til sykehuset er 1245 kroner inklusiv egenandel for poliklinisk behandling og 9000–14.000 kroner for innleggelse, avhengig av hvilken tilstand det gjelder, sier Harboe.

Omleggingen har også redusert antall korridorpasienter betydelig. I mottaksklinikken er antall korridorpasienter redusert med 57,5 prosent siden 2014 (5427 pasienter), til 2483 pasienter i 2016.

– Samtidig har vi hatt en økning av pasienter i akuttmottaket. For pasienter som skal til mottaksklinikken, det vil si kardiologisk og medisinsk avdeling, er økningen 1319 pasienter i samme periode. Dette er en økning på 7,9 prosent. Dette skyldes utelukkende omlegging av pasientforløpene. Vi er blant de sykehusene i landet som har gjort dette mest systematisk, sier Harboe.

Hun har flere eksempler:

– Brystsmerter kan ha mange årsaker. Noen ganger kreves rask avklaring, andre ganger har man bedre tid. Det vet vi mye mer om etter blodprøver, legeundersøkelse og noen ganger røntgen. Hvis vi finner det trygt, har vi laget et løp der pasienten slipper innleggelse. I stedet kan hun reise hjem med poliklinisk avklaring innen få dager, sier hun.

– Et annet eksempel er vondt i magen med mistanke om magesår. Hvis blodprøver, legeundersøkelser og risikovurderinger tilsier at du kan få din gastroskopi (svelge slagen) poliklinisk, kan du reise hjem i mellomtiden i stedet for å bli innlagt. Dette kan også gjelde ved utredninger for svært høyt blodtrykk, blodsukkerregulering og infeksjoner av ulike slag.

Sykehuset trenger pengene raskt

Ifølge Harboe har sykehuset gitt beskjed om inntektstapet til Helse Vest som har tatt saken videre til Helse- og omsorgsdepartementet.

–Vi har det travelt. Inntektssvikten vår slår rett inn i vår mulighet til å investere i nytt sykehus og nødvendig medisinsk utstyr, sier Harboe.

Endring kommer i 2018

Høie lover endringen som både SUS og andre sykehus har bedt om.

– Jeg har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede mulige endringer i innsatsststyrt finansiering av dagkirurgi med sikte på gjøre endringen fra 2018. Målet er å bidra til denne utviklingen vi ser på SUS med større del over på dagkirurgi. Det skal selvsagt være det medsinske som avgjør, ikke finansieringen. Vi har tatt innspillene fra SUS, Helse Vest og andre sykehus om at dagens ordning ikke bidrar til den medisinske utviklingen som både de og vi ønsker, sier statsråd Høie til Aftenbladet.

Jeg har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede mulige endringer i innsatssttyrt finansiering av dagkirurgi med sikte på gjøre endringen fra 2018. Målet er å bidra til denne utviklingen vi ser på SUS med større del over på dagkirurgi.

Da blir det endring til neste år?

– Anbefalingen fra direktoratet kommer til meg i løpet av høsten, og jeg vil ta en beslutning før jul.

De som leter etter penger til dette i budsjettet, vil ikke finne det, for her er det snakk om en vridning av finansieringen innen ordningen, det handler altså omfordelingen i finansieringsordningen. Endringen skal komme i 2018, gjør Høie klart.

LES OGSÅ: FLERE NYHETER FRA HELSEBUDSJETTET:

Les også

  1. Statsbudsjettet: Innfører tarmkreftscreening og tetter medisinsmutthull

Publisert:
  1. Sykehus
  2. Helse Vest
  3. Helse- og omsorgsdepartementet
  4. Bent Høie

Mest lest akkurat nå

  1. Ordførerne er bekymret, men håper å unngå nye, lokale tiltak

  2. «Det er nok nå!»

  3. Madla/Revheim: Første etappe vedtatt

  4. Ja til nybygg på Løkkeveien

  5. E39 Rogfast: Sju entreprenører vil bygge Kvitsøytunnelen

  6. Stoltenberg: – Skolene er et stort dilemma