Vaflene kommer fra Hellas

Nordmenn gafler vafler som nesten ingen andre, men vaflene ble oppfunnet av grekerne, og vaffeldagen, den er svensk.

Publisert: Publisert:

file62hch5ygjipavrxmjbm.jpg Foto: Jonas Haarr Friestad

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Ingen spiser vafler som nordmenn. Vi bruker dem til hverdag og fest, inne og ute. I dag er det våffeldagen, ifølge våre svenske naboer, men den markeres altså til minne om Jomfru Maria.

Maria Budskapsdag

Maria budskapsdag er en merkedag i kirkeåret til minne om at Maria fikk budskapet om at hun skulle bli mor til Guds sønn. Tidligere var dette er helligdag som ble markert 25. mars, som er ni måneder før jul og således markerer Jesu unnfangelse, nå plasseres markeringen på den søndagen som er nærmest 25. mars, med noen unntak hvis den havner på Palmesøndag.

I år faller altså dagen på søndag 25. mars, som fra gammelt av er den "riktige" datoen. Til neste år blir det søndag 17. mars.

Men hva har dette med vafler å gjøre?

Ifølge detsoteliv.no, er det det svenske ordet Våfrudagen som muntlig er blitt endret til Våffeldagen.

I Norge er det helst elektronikkbransjen som er opptatt av at dagen skal markeres. Statistikk fra Stiftelsen Elektronikkbransjen viser at det årlig blir solgt rundt 200.000 vaffeljern i Norge.

Men vaflene er ingen norsk oppfinnelse.

Greske vafler

Ifølge kakeprat.no, Opplysningskontoret for kaker, har vaflene eksistert i tusenvis av år, og har sin opprinnelse i det gamle Hellas. Der laget de flate kaker mellom to metallplater med håndtak i tre. Vaflene ble mer og mer populære, og på 1300-tallet ble det utviklet et slags vaffeljern i Nederland og Tyskland.

De som laget vaffeljernene satte etter hvert sitt preg på dem med det kjente mønsteret som vi ser i de belgiske lekkerbisknene.

I starten ble vaflene laget av bygg, hvetemelsvaflene kom mye seinere.

Vaffeljernene var ofte utstyrt med emblemer, riksvåpen eller andre ornamenter og var mest vanlig blant overklassen.

Navnet "vaffel" stammer opprinnelig fra det nederlandske navnet "wafel" og ble første gang brukt i 1753 i England.

Verdens første elektriske vaffeljern ble laget i 1911 av hvitevareprodusenten General Electric.

Vafler i mange land

De hjerteformete, norske vaflene stammer trolig fra Tyskland.

Belgiske vafler er stor og tykke, ofte firkantede, og blir bakt med gjær.

Den amerikanske vaffelen ligner på den belgiske vaffelen, men blir laget med bakepulver. Amerikanerne serverer vaflene med lønnesirup.

I Storbritannia lager de vafler av poteter.

Vafler finnes også i Asia.

Vafler

Sprø eller myke vafler?

Skal de være myke eller sprø? Skal de lages med kulturmelk, rømme eller søtmelk? Og skal de serveres med syltetøy, rømme eller brunost?

Vaflene må være Norges mest spiste greie, og alle skal ha dem på akkurat sin måte.

Vi har valgt ut to oppskrifter, en fra Aftenbladets matjournalist gjennom en årrekke, og en fra Sjømannskirken.

Canariske vafler

Vafler er sjømannskirkenes varemerke. På www.sjomannskirken.no finner du alle kirkenes egen spesielle vaffeloppskrift.

Sjømannskirken på Gran Canaria foreslår denne rause oppskriften:

6 egg

1 1/2 kopp sukker

1 l søtmelk

900 g hvetemel

2 ts bakepulver

1 ss vaniljesukker

1 ts salt

2 ts kardemomme

350 g smør

Mormors vafler

Aftenbladets matskribent Borghild Fiskå har tidligere presentert denne vaffeloppskriften:

Nok til 10 plater:

3 egg

3/4 dl sukker

1 dl rømme

en halv ts natron

4 dl melk

5 dl hvetemel

1 dl smeltet smør

Visp egg og sukker.

Rør natron i rømmen og bland inn. Spe med mel og melk vekselvis. Rør til slutt inn smøret. La røren svelle en halv time. Den kan godt hvile i kjøleskapet til neste dag.

Publisert: