Jonnys sjanser - del 3

I løpet av to uker ble Jonny André Risvik (28) torturert til døde av sine venner, i en bolig på det fredelige Kampen i Stavanger. Kunne hans død vært avverget?

Mot slutten ble Jonny slått i hodet med denne vektmanualen.
  • Thomas Ergo
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Sjanse nr. 16: Huset rister og en nabo ber Jonnys kompiser skjerpe seg

Om kvelden tirsdag 10. august merket samboerparet i kjellerleiligheten under leiligheten til Helge, Jonny og Lisa at taklampa i stua begynte å svaie kraftig. Hele huset ristet. Det var som om fire hester trampet i leiligheten over, sa de senere i retten. Etter rundt 20 minutter fikk mannen nok. Det var ikke første gang de måtte be de unge naboene om å dempe seg.

To av jentene, 18 år gamle Tove og 15 år gamle Ragnhild, møtte ham i døra. Jentene var ikledd motorsykkelstøvler. De hadde danset på stuegulvet, sa de. Han lyse og han mørke, kraftige med de skumle øynene — trolig Anders - kom ut i gangen.

De måtte skjerpe seg, sa naboen til dem. Det gjorde de også, forklarte han politiet etter Jonnys død. Nabomannen ønsker ikke å kommentere hendelsen overfor Aftenbladet.

- Burde dere hva skjønt hva som foregikk, spør vi hans daværende samboer, Lise Køpke.- Jeg har tenkt litt på det. Dette var en ungdomsgjeng som samlet seg i en leilighet om sommeren. Jeg har vært ungdom selv. Jeg var ikke den stilleste. Jeg skjønte at disse var annerledes enn de fleste av oss. Men jeg tenkte at også de har rett til sitt liv og sin verden, sier hun.

Les også

Hvorfor så sterke virkemidler?

Sjanse nr. 17: En mor og far får vite at Jonny slås og plages

Moren trodde det var onsdag 11. august at hennes datter Tove kom på besøk. Faren trodde det var 10. august. Begge reagerte på snakket til den nye vennen hennes, Helge. Han sa de pleide å gi denne Jonny pizza med kattemat og katteavføring. Og de urinerte på pizzaen hans, før han spiste den.Moren kunne huske at datteren sa at Jonny var redd alle som bodde i leiligheten i Kampensgata. «Hvorfor er han redd?» spurte moren. Fordi vi har slått ham så mye, sa datteren.

Aftenbladet har ikke lykkes i å få moren og faren til Anders og Tove i tale.

Før de vendte tilbake til Kampensgata, sa moren at de måtte slutte. Hvis ikke, ville de bli innblandet i politiet. «Eg vett det», skal Tove ha svart.

Stua i leiligheten i Kampensgate rett etter Jonnys død. Jonny var den siste tida tapet fast til pinnestolen helt til høyre på bildet.

Sjanse nr. 18: Jonny siste forsøk på å si i fra

Onsdag 11. august ved 21-tida chattet Jonny på MSN med ei god venninne. Det var halvannet døgn til han skulle dø. Dette er trolig hans siste skriftlige livstegn.

Jonny: eg slide med di eg bor med, for di ska alltid slå på meg

Venninne: slå?

Jonny: ja

Venninne: koffor då?

Jonny: for eg gjør visst di mye vondt

Venninne: Ja vel, ka du gjør då?

Jonny: einaste eg vett e at sokle på ett par jenter eg vett eg ishe fpr og dp komme ne bge piskegreier

Venninne: G (betyr Oh My God)

Jonny: ja eg vett d

Venninne: då e d nok best å komme seg ut

Hun fikk ikke svar. Det var ulikt Jonny, sa hun senere.

Jonny André Risvik fotografert av en av sine overgripere fem dager før han døde.
Les også

Kommunen vil ikke granske Kampen-saken

Sjanse nr. 19: Huseieren kommer på besøk dagen før Jonny dør

Da huseieren kom inn i leiligheten i Kampensgata torsdag 12. august — dagen før Jonny døde - måtte han trå over ei rød treningsmatte på gulvet i gangen. På matta lå et laken og ei pute. Huseieren begynte å sette inn et nytt glass i stuedøra. Det hadde blitt knust i løpet av sommeren. Gjengen, unntatt Jonny, som ikke var å se, sto rundt og så på. Huseieren fulgte dem i øyekroken.

Deretter tok han Helge med ut på trappa og ga ham ei lekse. Leiligheten måtte vaskes. Kattene og folkene som sov der inne, måtte ut. Og det måtte bli slutt på nattebråket, som han stadig fikk klager på. Hvis ikke, ville de bli kastet ut.

«Okey», skal Helge ha svart. «Det skal vi gjøre.»

Ifølge avhørene skal Jonnys venner ha klart å gjemme ham på toalettet, bare sekunder før huseieren kom inn i leiligheten. Huseieren sa siden til politiet at han ikke hadde merket noe spesielt.

- Kunne du ha oppdaget at du befant deg midt i en tragedie?

- Både ja og nei, sier huseieren til Aftenbladet i dag.

- Om jeg hadde havnet oppe i noe liknende én gang til, hadde jeg hatt litt mer antenner.

Men har du ikke opplevd noe tilsvarende, er det vanskelig å tenke seg at noe så galt kan skje. Du lurer jo gjerne litt på hva de holder på med. Men du klarer ikke å forstå at det skal være noe så alvorlig på gang, sier han.

Sjanse nr. 20: Kommunen kommer med sinnedempende medisiner

Ved 20-tida torsdag 12. august parkerte primærkontakten til Anders scooteren sin utenfor huset i Kampensgata. I rundt ti minutter sto de ved postkassa og pratet om løst og fast. Anders var ustelt, litt skjeggete og skitten. Primærkontakten ga ham en tablett og en flaske vann. Anders skyllet ned. Det skal ha vært tredje gangen i august han fikk kveldsmedisinen mot sinneanfall. Dette trass i at han burde ta medisinen hver morgen og kveld, om den skulle virke.

Kommunens omsorgsarbeider merket at Anders ville avslutte samtalen. Han forsøkte å hale den ut. Forsøkte å utnytte det tilsynelatende gode humøret til Anders. Målet var - fortalte han til politiet etter Jonnys død - å overtale Anders til å bli med hjem til bofellesskapet. Å få ham med på noe kjekt. De visste jo at kombinasjonen Anders og Helge var uheldig. Men det gikk ikke.

Primærkontakten fyrte opp scooteren og kjørte av gårde, fra huset hvor enda noen timer med lidelse ventet Jonny. Primærkontakten la ikke merke til noen andre, sa han siden i politiavhør. Hørte ingen lyder fra huset.

Anders har opphevet kommunens taushetsplikt. Primærkontakten ønsker ikke å la seg intervjue. Lederen for bofellesskapet sier følgende:

- Vi så aldri noe av det som senere er kjent, gjennom det tragiske som skjedde. Og så lenge vi ikke hadde noen grunn til å tro at Anders kunne være en fare for seg selv eller andre, ut over de situasjonene som var kjent for oss, fantes det ingen hjemmel for tvangsbruk.

- Vi hadde ikke mistanke om hva som pågikk. Jeg skulle ønske at vi kunne ha forutsett det som skjedde. Men det klarte vi ikke, sier hun.

Det store spørsmålet

Vi går langs Breiavatnet i Stavanger sentrum og forsøker å se for oss at du sitter på bussholdeplassen, full av blåmerker, blodskorper, halvt ihjelslått. I nabolaget i Kampensgata gløtter vi over hekken og mot stuevinduet som pleide å stå åpent, og vi spør oss: Hvor store var hver av de 20 sjansene vi nå har skissert?

Vi vet egentlig ikke.

Hadde vi andre forstått skrikene? Hadde vi slått alarm ved synet av blåmerkene eller slagene? Hadde du levd i dag, om vi hadde sett deg?

Nei, det er ikke sikkert.

Vi føler oss bare sikker på én ting: Samlet hadde du en fair sjanse. Du burde vært blant oss i dag. Da dine venner våknet opp fredag 13. august, fikk de ikke svar da de ba deg stå opp.

Klokka 11.38 ringte Tove AMK-sentralen.

Da ambulansepersonalet ankom leiligheten i Kampensgata, satt vennene dine i sofaen i stua og stirret taust framfor seg, som om ingenting var skjedd. Askebegrene var fulle. Det var søppel og rot over alt. Gardinene i stua var dratt for. Krimteknikere skulle de neste dagene påvise blod på gulv, tepper, vegger og i tak.

Et års tid senere kunne dommerne oppsummere hvilket helvete du daglig var blitt utsatt for drøyt to uker før din død. Gjentatte ganger ble du slått og sparket i ansiktet, på kroppen og i skrittet. Slagene ble utført med knyttet hånd og med ulike gjenstander, blant annet en manual på 5,5 kg.

Du ble tråkket på og sparket mens du lå på gulvet, blant annet med fotballsko og motorsykkelstøvler. Du ble gjentatte ganger og i lengre perioder pisket over hele kroppen med plastrør. Noen ganger var det festet en gaffel i enden av røret.

Gjentatte ganger ble du brennemerket med glødende sigaretter i ansiktet og på kroppen.

Gjentatte ganger ble du brent med lighter i ansiktet og ulike steder på kroppen.

Gjentatte ganger ble du skutt i skrittet og over hele kroppen. Skutt med blykuler fra en CO2-drevet luftpistol.

Din ankel ble vrengt ved bruk av et såkalt wrestlinggrep. (Dette skal første gang ha skjedd i mai, og de andre skal ha hørt et knekk.)

Gjentatte ganger helte dine venner varmt vann over kroppen din.

Over lengre tid sprayet de ansiktet ditt med isspray. Din håndflate ble presset mot en glovarm kokeplate.

I lengre perioder satt du fastteipet i en pinnestol i stua, din faste plass, mens du ble utsatt for grusomhetene. Ved minst én anledning var ansiktet ditt teipet igjen, så kun nesen var fri. De to siste ukene av ditt liv fikk du minimalt med mat og drikke. Du fikk spise snus og sigaretter. Og du måtte spise pizza med påfyll som snus, sigaretter, kattemat, katteavføring og urin fra dine såkalte venner.

Og til slutt ble du funnet, Jonny André Risvik. Du lå på ei tynn matte i gangen, med hendene foran deg, som i en fosterstilling. Vi sitter og ser på åstedsbildet, og orker ikke å fortelle mer.

Der ble du endelig funnet, Jonny. Liggende rett ved utgangsdøra.

Bare noen få centimetre fra vår verden her ute.

Del 1 - Del 2

Navnene på de domfelte er fiktive.

Dette er en videreutviklet versjon av reportasjen "Jonnys sjanser" publisert i Hele Rogaland leser-boka "Makt, ofre og idioter i Rogaland". Boka lanseres lørdag 31. august.

Har du tips i denne saken?

Kontakt: Thomas Ergo (947 97 977) eller Hans Petter Aass (905 48 991)

Twitter: #kampensaken

kampenTragedienNett3.jpg
Publisert:
  1. Stavanger

Mest lest akkurat nå

  1. Tidligere proffsyklist Chris Anker Sørensen døde i ulykke: - Uforståelig og ufattelig

  2. Full krangel om Norges største gondol til 500 millioner. Bak står Spotify-investorer.

  3. Kjøpte rekkehus alene i en alder av 24: – Jeg er ikke noe god på økonomi, men er fornuftig

  4. – De truet med å sende meg tilbake om jeg ikke var snill

  5. Snart leverer Erna Solberg sin avskjedssøknad. Slik blir Norge styrt til Støre tar over.

  6. Nyt helgen, for snart vil regnet bøtte ned