Psykebilen kan forsvinne

— Nå kan ikke Stavanger universitetssjukehus (SUS) spare mer. Smerteterskelen er nådd, sier foretakstillitsvalgt Gunde Sola i Delta.

Publisert: Publisert:

Ambulansesjåfør Odd Einar Lundervold håpet på flere ambulanser. - I stedet ser det ut til at vi får færre. Dette går utover det arbeidet vi er satt til å gjøre, sier ambulansesjåføren. Foto: Pål Christensen

Denne artikkelen er over syv år gammel

Ingenting er vedtatt, men ambulansesjåfør Odd Einar Lundervold og Gunde Sola, som er foretakstillitsvalgt i Delta, frykter at driften av den psykiatriske ambulansen er blant tilbudene som legges ned når Helse Stavanger HF skal spare 90 millioner kroner. Foto: Pål Christensen

Odd Einar Lundervold er blant ambulansesjåførene som frykter at styret i Helse Stavanger HF vil legge ned driften av den psykiatriske ambulansen. Kuttforslaget beskriver ambulansesjåførene som livsfarlig.

— Dette forslaget er faktisk så alvorlig. I tillegg til å jobbe som ambulansemedarbeider, er jeg koordinator på AMK-sentralen. Det går nesten ikke en eneste vakt uten at jeg må besvare henvendelser med «ingen ledig ambulanse». Da er det til syvende og sist snakk om flaks om ingen blir alvorlig syke, eller i verste fall omkommer, som følge av at vi ikke kommer raskt nok frem til pasienten, sier Lundervold.

Frykter for jobben

I 2010 var Stavanger den andre byen etter Bergen som fikk psykiatrisk ambulanse. Tilbudet støttes av Mental Helse Norge og blir applaudert av politiet. Før «psykebilen» kom på veien, var det nemlig ofte politiet som måtte hente psykiatriske pasienter.

— Vi er selvfølgelig redde for jobbene våre, for sant å si så er lønninger den eneste plassen ledelsen kan spare penger. Alt annet er nå skåret til beinet. Når alt kommer til alt, er det imidlertid pasientene vi tenker på. I den psykiatriske ambulansen er det to ambulansearbeidere og en psykiatrisk sykepleier. Det er bedre for psykiatriske pasienter å bli hentet av oss enn av politiet, sier Lundervold, som får støtte fra foretakstillitsvalgt Gunde Sola i fagorganisasjonen Delta.

— Jeg reagerer på kuttforslaget. Tidligere har SUS alltid hatt pasienten i fokus. I de senere år mener jeg det blir mer og mer tydelig at det er økonomien som er i fokus, sier Sola og fortsetter:

— Et bortfall av den psykiatriske ambulansen vil føre til at psykiatriske pasienter ikke får det samme tilbudet som andre pasienter. Dette har de psykiatriske pasientene krav på, sier den foretakstillitsvalgte.

For få ambulanser

Selv om Lundervold og Sola synes det er ille nok om den psykiatriske ambulansen skulle forsvinne, understreker de to at problemet er mer komplekst enn som så. 50 prosent av oppdragene «psykebilen» kjører på, omhandler nemlig somatiske, eller «vanlige», pasienter.

— Vi var faktisk i ferd med å manne oss opp for rope et varsko om at vi har for få ambulanser. De siste årene har det blitt betydelig flere oppdrag uten at vi har fått flere biler. Derfor er fortvilelsen stor nå når vi risikerer å få færre biler. Situasjonen er uholdbar, mener Lundervold.

I brevet han og de andre ambulansearbeiderne har fått fra ledelsen, heter det at et bortfall av psykiatrisk ambulanse vil bety en nedbemanning på 3,5 årsverk.

- Er du bekymret for jobben din?

— Selvfølgelig er jeg det, men jeg er enda mer bekymret for kvaliteten på det arbeidet vi skal gjøre, sier ambulansearbeideren.

Ett av mange forslag

Direktør Hans Tore Frydnes i divisjon for medisinsk service forstår at effektiviseringsforslaget kan vekke bekymring blant ambulansepersonell. Han understreker imidlertid at et bortfall av psykiatribilen bare er ett av flere tiltaksforslag han har lagt på bordet. Videre understreker han at ingen av forslagene er vedtatt, men at de i første rekke kun skal evalueres.

— Divisjon for medisinsk service har et budsjett på rundt én milliard kroner. Sykehusets utfordring er at vi skal spare 90 millioner. Om samtlige punkt på listen blir vedtatt, sparer vi 13 millioner kroner, sier divisjonsdirektøren og fortsetter:

— Dessverre er det slik at vi til enhver tid må spare penger samtidig som vi selvfølgelig skal jobbe for å opprettholde et så godt tilbud som overhodet mulig, sier Frydnes.

- Utidig

Målfrid Frahm Jensen, som er erfaringskonsulent ved SUS, var sentral i arbeidet med å få «psykebilen» til Stavanger. Hun synes det er utidig av divisjonsdirektøren i medisinsk service i det hele tatt å ta den psykiatriske ambulansen med på listen over mulige innsparingstiltak.

— Dette opprører meg. Atter en gang er det de svakeste det går utover når det skal spares penger. Her må politikerne komme på banen. De kan virkelig ikke være kjent med at det igjen skal «grabbes penger» fra psykiatrien, sier Frahm Jensen.

Som erfaringskonsulent skal hun snakke pasientenes sak. Hun mener at den psykiatriske ambulansen er viktig både faglig og ikke minst for psykiatriske pasienters verdighet.

— Selvfølgelig er det vondt for psykiatriske pasienter å bli hentet av politiet. Det er stigmatiserende overfor en gruppe. Med «psykebilen» på plass får pasientene den akutte medisinske behandlingen som de har krav på, sier Frahm Jensen.

Døgndrift

Erfaringskonsulenten har fått bekreftet at psykiatriske divisjon ikke kommer til å foreslå å kutte den psykiatriske ambulansen. I dag er «psykebilen» i drift fra 09.00 til 21.00. Frahm Jensen jobber for at tilbudet skal være døgnåpent.

I en e-post skriver lederen av Mental Helse Sør Vest, Linda Øye, at Mental Helse er imot avvikling av den psykiatriske ambulansen, og at hun ønsker å komme i dialog med de som er ansvarlige for forslaget.

Publisert: