12.000 kvister viser vei i påskefjellet

For femti år siden omkom 17 person i uvær i påskefjellet. Like lenge har Stavanger Turistforening kvistet løyper for å vise hvor folk skal gå.

Publisert: Publisert:
  • Ola Fintland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Når solen skinner fra blå himmel, er det vanskelig å se for seg hvordan det er å være på fjellet i skikkelig uvær.

– I dag er det en god dag på kontoret. Det å være på fjellet en dag som i dag er perfekt. Flott vær og sol er det vi ønsker å ha, og vi ønsker at flest mulig benytter anledningen til å komme seg ut og nyte været på slike dager, sier driftsleder Per Henriksen i Stavanger Turistforening.

Men han vet bedre enn de fleste at forholdene i fjellet kan endre seg fort. Da lønner det seg å ha utstyret i orden og være forberedt på uvær og kulde.

Driftsleder Per Henriksen i Stavanger Turistforening. Foto: Pål Christensen

Før påske kvister Stavanger Turistforening 370 kilometer med løyper i fjellet. Foto: Pål Christensen

Før påske var Aftenbladet med Turistforeningen for å kviste løyper i Sirdal. Da var det drømmeforhold i fjellet, og studentene fra Universitetet i Stavanger kunne ikke fått bedre vær på snøhuleturen til Taumevatn.

– Det er helt fantastisk. Vi kunne ikke truffet bedre enn dette. Det er ingenting å klage på her, sier Simen Tottenham Larsen.

Etter en overnatting i turisthytta på Taumevatn, skulle idrettsstudentene selv bygge snøhuler til å sove i andre natten.

– Nå er temperaturen ganske bra, så vi satser på at det ikke blir så gale. Hvis det blir krise, har vi hytta i nærheten, sier Larsen.

Sara Svarstad, til venstre, Anne Christine Lode og Hanne Dubland Vestre skal overnatte i snøhule og kunne ikke fått så mye bedre vær. Foto: Pål Christensen

Idrettsstudentene Jens Øvstebø, til venstre, og Simen Tottenham Larsen har kastet klærne og er i full gang med å bygge snøhule i nærheten av Taumevatn turisthytte. Foto: Pål Christensen

De første løypene i fjellet ble kvistet før vinterferien, mens resten skal være ferdig kvistet til påske. Til sammen har Stavanger Turistforening satt ut 12.200 kvister. Det gir 370 kilometer med merkede løyper fra Skreå i Sirdal i sør mot Suldalsheiene i vest og Haukeliseter i Telemark i nord. Det er også kvistet løyper i Hunnedalen. Kvistene viser vei til både betjente, selvbetjente og ubetjente turisthytter i fjellet i Ryfylkeheiene og Setesdalsheiene.

På solskinnsdager med god sikt, skarpt føre og skispor så langt øye kan se, er det nesten umulig å forestille seg at hele dette oversiktlige og mektige landskapet kan forsvinne i snøkaos og kraftig vind der det eneste du ser er noen få meter fram. Da gjelder det å snu i tide, vite hvor du er og søke ly om nødvendig.

– Du kan gå langs kvista løyper selv om det er litt dårlig vær. Men du må selvfølgelig ta dine egne forholdsregler og vurdere vær og forhold etter egne evner, sier Per Henriksen.

Noen løyper blir kvistet til vinterferien, mens resten blir kvistet til påske. Mellom hver kvist er det 25–35 meter. Foto: Pål Christensen

I 50 år har Stavanger Turistforening kvistet løyper i påskefjellet for at folk skal finne lettere fram. Den Norske Turistforening (DNT) begynte så smått å kviste løyper midt på 1920-tallet. Kvistingen skulle skape sikkerhet, men ble i starten bare satt ut der det var helt nødvendig for å finne fram.

- Jeg går ut fra at noen har avverget en nødsituasjon eller unngått å bli savnet fordi de har klart å finne fram til hytta ved å følge kvisten, og er det så dårlig vær at du ikke ser fra kvist til kvist, er det på tide å snu. Det er viktig, sier Henriksen.

Brå og uventede dødsfall i påsken skal helst bare skje i kriminalserier på tv eller i en god krimbok på hytta foran peisen. Dessverre skjer det også dødsulykker i påskefjellet på grunn av snøskred, usikker is og uvær.

Bakgrunnen for «De ni fjellvettreglene» var rekke ulykker som skjedde i påsken 1950 der flere personer omkom. Rådene om ferdsel i fjellet ble utarbeidet av Norges Røde Kors og Den Norske Turistforeningen og ble første gang publisert i 1952.

Per Henriksen laster opp med kvist før han kjører inn i fjellet fra Ådneram i Sirdal. Foto: Pål Christensen

Stavanger Turistforening setter ut 12.200 kvister før påske. Per Henriksen er driftsansvarlig og tar sin del av jobben. Til sammen deltar 12–15 personer i kvistingen. Foto: Pål Christensen

Fjellvettreglene skulle forebygge mot flere ulykker, men likevel er det vanskelig å gradere seg helt mot ulykker og dårlig vær i fjellet. Påsken for 50 år siden, i 1967, blir gjerne bare kalt for ulykkespåsken.

Til sammen døde 17 personer i påskefjellet ulike steder i landet fra Jotunheimen, Versjøen og Engerdal i øst til Hardangervidda i vest og Saltfjellet i nord. DNT hadde også da sendt ut folk for å kviste i Jotunheimen før påske, men ungdommene som skulle gjøre jobben ble selv liggende værfaste i 14 dager og fikk aldri fullført kvistingen. Det førte i ettertid til en debatt både om sikkerhet og kvisting i fjellet.

I dag er det rundt 4300 kilometer med kvistede ruter i vinterfjellet. De kvistes fra februar og fram til påske.

Ida Sollie er på skitur med hundene Trygve og Haldor. Hun har skrevet guidebok om toppturer på ski i sørvest. Foto: Pål Christensen

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Seks nye smitte­tilfeller i Stavanger fredag

  2. Her sveiper bussen borti bygningen midt i Stavanger sentrum: – Vi blir jo litt redde

  3. En ekte helt havnet midt i innspillingen av ny katastrofefilm på Orre

  4. Blind vold: Mann stukket i halsen ved Maxi kjøpesenter

  5. Bekymret Solberg varsler nasjonale innstramminger

  6. Tilsett ved sjukeheim i Stavanger er smitta av covid-19 – ni i karantene

  1. Påskefjellet
  2. Den norske turistforening
  3. Stavanger Turistforening