8 myter om koronavaksinen

Færrest unge vaksinerer seg. Noen argumenterer for ukjente bivirkninger, dårlig beskyttelse og at unge tåler koronasykdom godt. Men stemmer det?

Trenger egentlig unge, friske utenfor risikogruppene å vaksinere seg?
  • Pernille Filippa Pettersen
    Pernille Filippa Pettersen
    Journalist
Publisert: Publisert:

27.800 personer over 18 år i Sør-Rogaland er fortsatt uvaksinerte. Vaksinedekningen er lavest i aldersgruppen 25–39 år.

Denne uken snakket Aftenbladet med tre unge voksne som har valgt å ikke ta koronavaksine.

Gunnveig Grødeland

Gunnveig Grødeland er leder for forskningsgruppen Influensa og adaptiv immunitet ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo.

De peker på at de ikke er i risikogruppe, at de er redde for bivirkninger og at vaksinen ikke beskytter mot smitte.

Pandemiekspert og vaksineforsker Gunnveig Grødeland svarer på åtte argumenter mot å ta koronavaksinen.

1

Jeg er ung og tåler koronasykdom

– Tenåringer og unge voksne blir sjeldent alvorlig syke av koronainfeksjon. Samtidig vet vi at flere unge med mild koronainfeksjon har fått long covid og ettervirkninger, sier Grødeland.

En andel av pasientene som blir smittet av koronaviruset, får langvarige symptomer og plager, en tilstand som ofte omtales som long covid.

– Ettervirkningene er ikke livstruende, men flere mister smak- og luktesans i en lengre periode. Vi vet også at flere opplever utmattelse. Vaksinen reduserer sannsynligheten for senvirkninger og er en enkel måte å unngå det på.

2

Jeg er ikke i en risikogruppe

– Det stemmer for mange, men på norske sykehus er det likevel flere uvaksinerte unge, som ikke er i risikogruppe eller har underliggende sykdommer, innlagt som følge av covid-19.

Ifølge de siste ukerapportene fra FHI har flertallet av de innlagte vært fullvaksinert. Grødeland påpeker at medianalderen blant disse er 76 år og majoriteten har alvorlige underliggende sykdommer.

– Dette er de mest utsatte eldre, og selv for disse gjør vaksinen at de har et midlere forløp enn de ellers ville hatt. Av de uvaksinerte som trenger sykehusinnleggelse er medianalderen 49 år og flertallet har ikke underliggende, alvorlige sykdommer. Det vil si at unge, friske, voksne som ikke er i risikogruppe også har en viss mulighet for å bli alvorlig syke av koronaviruset.

3

Vaksinen kan ha bivirkninger

Ifølge statistikk fra Legemiddelverket er det per 23. november mottatt 42.537  meldinger om mistenkte bivirkninger etter koronavaksinasjon.

– Etter vaksinering vil det alltid være en mulighet for bivirkninger. For mRNA-vaksinene er de fleste rapporterte bivirkningene smerter på stikkstedet. Andre relativt vanlige bivirkninger er hodepine, slitenhet og at det gjør vondt i musklene. Disse bivirkningene går over etter en dag eller to.

Legemiddelverket påpeker at antall meldinger må tolkes i lys av antall vaksinerte: Det er totalt satt over 8.031.000 doser med koronavaksiner i Norge. Over 3.800.000 er vaksinert med to doser.

– Så er det selvsagt noen bivirkninger som er mer alvorlige, slik som hjerteposebetennelse. Dette inntreffer primært hos unge menn, er svært sjeldent og ikke livstruende. Oppsøker man lege når man kjenner smerter i brystet får man behandling. De fleste trenger kun et par dager på sykehus for behandling, og blir friske igjen.

– Du mener at unge ikke bør få en tredje dose. Hvorfor det?

– Som ung har man stor fordel av to vaksinedoser. For unge friske vet vi ikke nok om bivirkningene ved en tredje dose, og derfor mener jeg at vi bør vente.

4

Blødningsforstyrrelser kan påvirke fertiliteten

Statistikk fra Legemiddelverket viser at de fleste meldingene om bivirkninger angår kvinner. 18.500 kvinner har meldt om bivirkninger og 4483 menn. Det er kjent fra flere studier at kvinner oftere oppsøker helsetjenester og melder bivirkninger, opplyser Legemiddelverket.

Flere har rapportert om blødningsforstyrrelser og langvarige blødninger. FHI vil forske på om blødninger har sammenheng med koronavaksinering. Foreløpig er det ukjent hvorfor noen får blødningsforstyrrelser etter vaksinering.

– De studiene som er gjort på blødningsforstyrrelser viser at blødningene ikke gir alvorlige problemer over tid og at det går over av seg selv. Opplever man blødningsforstyrrelser bør man rapportere det inn til Legemiddelverket.

– Kan blødningsforstyrrelsene påvirke fertiliteten?

– Studier har funnet at vaksinen ikke har en negativt effekt på fertilitet.

En studie har sett på eggstokkenes funksjon etter vaksinasjon og covid-infeksjon, og finner ingen uønsket effekt på funksjonen sammenliknet med friske, uvaksinerte kontroller. Det heller ingen holdepunkter for økt risiko for spontanabort etter koronavaksinasjon.

Grødeland påpeker at blødningsforstyrrelser har blitt rapportert for vaksiner tidligere.

– Det er unikt for koronaviruset at man har vaksinert så mange personer samtidig. Derfor er dette også en mulighet til å oppdage forstyrrelser som man kanskje ellers ikke hadde satt i sammenheng med vaksinen. Blødningsforstyrrelser kan oppstå av flere årsaker, men med det store antallet rapporter man nå har sett er det vanskelig å tro annet enn at det har sammenheng med vaksinen.

5

Fullvaksinerte kan bli smittet og smitte andre

– Det stemmer i teorien, men hovedfunksjonen til vaksinen er å beskytte mot alvorlig sykdom og død, ikke smitte. Sannsynligheten for å bli smittet og smitte andre er dessuten også mindre hos fullvaksinerte enn hos ikke-vaksinerte.

– Når du er vaksinert vil viruset være til stede i luftveiene i kortere tid enn hos uvaksinerte, og derfor er det også mindre sjanse for at du smitter andre.

6

Vi vet ikke hva vaksinen inneholder

– Det stemmer ikke, sier Grødeland og utdyper:

– Innholdet i vaksinen står i pakningsvedlegget. Det er åpent for alle å lese.

I Norge vaksineres befolkningen med vaksiner fra Pfizer og Moderna. Dette er såkalte mRNA-vaksiner. Ifølge Legemiddelverket fungerer de slik:

  • Disse vaksinene inneholder oppskriften (som mRNA) for spike-proteinet på korona-viruset.
  • mRNA er «pakket inn i» små fettpartikler som bidrar til at arvestoffet kommer inn i kroppsceller. Kroppscellene bruker oppskriften til å produsere spike-proteinet på koronaviruset.
  • Vaksinen gir ikke sykdom, men vil lære opp kroppen til å lage antistoffer mot spike-proteinet og gjøre forsvarsceller (T-lymfocytter) klare til å bekjempe koronaviruset dersom man senere blir smittet av dette.

– mRNA-vaksinene er brukt på mange millioner mennesker verden over uten at man har sett alvorlige eller uventede bivirkninger. Det bekrefter at dette er gode og effektive vaksiner.

7

Vaksinene ble utviklet for raskt

– mRNA-vaksinene ble utviklet kjemperaskt. Og det er bra, sier Grødeland.

Hun forklarer at den biologiske utviklingen av mRNA-vaksinene tok like lang tid som det vanligvis tar. Forskjellen er at myndigheten som ser gjennom alle dokumenter og studier av vaksinene etter at den er testet, sjekket alle dokumenter underveis i prosessen.

– Det gjorde at den langvarige prosessen med dokumentbehandling før og etter studiene, ble gjort under studiene. Logistikk, finansiering og det regulatoriske ble løst på en god og effektiv måte.

Dermed ble det gitt en betinget godkjennelse. Det betyr at alle land som valgte å ta i bruk de nye vaksinene, deriblant Norge, fikk et ansvar for å følge opp eventuelle bivirkninger.

– Det førte til at man oppdaget blodproppforstyrrelsen som i sjeldne tilfeller inntraff etter vaksinering med AstraZeneca (dette er en virusvektorvaksine og ikke mRNA-vaksine). Vaksinen ble stoppet, noe som viser at systemet fungerer. mRNA-vaksinene er nå endelig godkjent fordi vi vet at de er gode, trygge og effektive.

8

Vaksinen fungerer dårlig

– Det stemmer ikke. Vaksinen har effekt mot smitte, mot mild sykdom, mot alvorlig sykdom og mot død, sier Grødeland.

– Hvorfor blir noen smittet selv om de er fullvaksinert?

– Nå er det delta-variantene som sirkulerer i Norge. Disse har en endring i spike-proteinet til viruset som gjør at de antistoffene som vaksinene dannet for å hindre at virus trenger inn i cellene våre, fikk en redusert effekt. Vi ser fortsatt at vaksinene beskytter godt mot alvorlig sykdom og død. Sannsynligvis hadde vaksinene beskyttet bedre mot smitte hvis den var laget spesifikt for de ulike variantene.

Grødeland opplyser at vaksinene fortsatt beskytter rundt 95 prosent mot alvorlig sykdom og død.

– Vaksinene beskytter godt. Det regner vi med de også gjør mot den nye omikron-varianten, selv om effekten mot smitte har gått noe ned.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Stavanger: Planen for vak­sinering av de yngste barna er klar

  2. Kan bli 1300 smittede daglig: – Vil påvirke vareleveranser og butikker

  3. Grønt nivå i skoler og barne­hager i flere kommuner

  4. Her behandles de aller sykeste: – Kan bli liggende i seks uker

  5. Avviser at kroppsbyggere er mer skeptiske til vaksinen: – Det er heller motsatt

  6. Hvilket land har klart seg best gjen­nom pan­demien? Norge, Sverige eller Dan­mark?

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset
  3. Vaksine
  4. Legemiddelverket
  5. FHI