– Dette er hjerterått

Kristin Ørmen Johnsen (H) er leder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Hun reagerer kraftig etter å ha lest reportasjen om omsorgsovertakelsen av 10 år gamle Alex og et yngre søsken i barnevernets lokaler i Stavanger.

Kristin Ørmen Johnsen (H) er leder i familie- og kulturkomiteen i Stortinget. Hun vil ha slutt på m-aktbruken overfor barn i barnevernets omsorg, og tar nå saken opp med Barne- og familiedepartementet og med Justisdepartementet. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

  • Tove M. E. Bjørnå
    Tove M. E. Bjørnå
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Fem politibiler og sju betjenter var involvert. En 10 år gammel gutt ble holdt, lagt i bakken og senere kjørt til institusjon for 13- til 18-åringer i cellebil.

LES HOVEDHISTORIEN HER:

Les også

Barnevernet startet politiaksjon mot 10-åring

– Jeg syns dette er hjerterått. Svært mye har gått galt i denne saken, både systemfeil og personlige feil, sier hun.

Politiet som et instrument

Ørmen Johnsen viser blant annet til at det gikk altfor lang tid fra mor ba om å få avlastning til tiltaket ble gjennomført, og at det heller ikke ser ut til å blitt forsøkt nok og relevante hjelpetiltak. Hun peker på at barnevernet gjennomførte en akuttplassering som er svært dårlig planlagt, at det ikke var klart beredskapshjem og at politiet kan se ut til å bli brukt som et instrument.

Hun mener det kan virke som både barnevern og politi mangler kompetanse på krise og konflikthåndtering og at situasjonen eskalerte unødvendig.

Akutt i helt spesielle situasjoner

– Barna hadde bodd hjemme hos mor i sju måneder, og ja, hun hadde reist til utlandet, men hun hadde og kommet hjem igjen. Akuttvedtak der man ikke har tid til å planlegge skal skje i helt spesielle situasjoner der det er snakk om rus hos foreldre, vold mot barn eller grov neglisjering av barns behov, sier lederen av familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Når dette ikke er helt og absolutt nødvendig, kaller hun dette overgrep mot barn.

Nå vil hun se på hva stortingspolitikerne kan gjøre for å hindre at slike situasjoner skjer igjen.

Lederen av familie- og kulturkomiteen på Stortinget vil nå sende skriftlige spørsmål til barne og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Hun skriver følgende:

«Stavanger Aftenblad skriver 8. februar 2020 om en dramatisk og hjerteskjærende hendelse der fem politibiler og sju politibetjenter aksjonerte i barnevernets lokaler i november. Foranledningen var at barnevernet hadde innkalt en mor og hennes barn til barnevernets kontor. Barnevernet fortalte at gutten på 10 år tas fra sin mor der og da. Gutten motsatte seg dette. Barnevernet tilkalte politiet, gutten ble holdt, lagt i bakken og kjørt bort i cellebil. Daværende barnevernsjef sier i reportasjen at de skulle planlagt omsorgsovertakelsen bedre. Men påpeker at ansvaret for at situasjonen kom ut av kontroll, må deles mellom mor, politi og egen etat. Politiets sier selv i reportasjen at de ikke har barnefaglig kompetanse.

Å ta fra foreldre deres barn er en svært dramatisk og inngripende handling. Men noen ganger helt nødvendig, her viser imidlertid reportasjen at det er svikt i prosedyrer og håndtering av en omsorgsoverdragelse. Forløpet til omsorgsoverdragelser kan være langvarige slik som her, og familiene lever i konstant press og en krisetilstand.

Hva vil ministeren gjøre for å sikre at barn blir ivaretatt i slike krevende situasjoner, herunder at barnevernet og politiet har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre en omsorgsovertakelse på en god måte, og hva vil ministeren gjøre for å få antall akutt omsorgsoverdragelser ned.»

Mvh Kristin Ørmen Johnsen

Leder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget vil undersøke om det finnes en oversikt over hvor mye maktbruk barn utsettes for mens de er under barnevernets omsorg.

Vil ha oversikt

– Det kan fortelle oss noe om situasjonene barnevernet håndterer, om terskelen for å tilkalle politi, og om det mangler kompetanse på krisehåndtering i barnevernet.

Hun har selv erfaring fra helsevesen og psykiatri, og reagerer på at mor, som hun mener har vært under et umenneskelig press over lang tid, verken blir ivaretatt eller spilt god i denne situasjonen.

Les også

Barnepsykolog er rystet over det hun var vitne til da en 10-åring ble holdt av politi i barnevernets lokaler

– Omsorgsovertakelsen har tatt altfor lang tid. Barnevernet må tenke at dette er en mor i krise, at denne krisen bare blir forsterket når hun får denne opprivende beskjeden. Her mener jeg barnevernet må ha som rutine å hente inn kompetanse fra folk som kan krisehåndtering. Man må gjøre alt man kan for å unngå at situasjonen eskalerer og blir konfliktfylt. Ørmen Johnsen understreker at dette må ligge inne som en standard prosedyre hos barnevernet når så alvorlig inngripen i menneskers liv skal skje.

Må sette krisestab

– Kommunen setter stadig vekk krisestab. Når barnevernet bestemmer seg for akutt omsorgsovertakelse så bør man sette krisestab, mener hun.

– De bør samle den faglige kompetansen som er tilgjengelig, politi, Bufetat (Barne-, ungdoms og familieetaten) , barnepsykologer, spesialister på krisehåndtering. Hun mener vi må gjøre alt som står i vår makt for å hindre at samfunnet utsetter barn for slike overgrep som reportasjen avdekker.

– Bruk av tvang og makt mot mennesker i psykiatrien har nettopp vært en stor sak i Stortinget. Vi må lære av det arbeidet som er gjort her, mener hun.

Hun mener Fylkesmannen må gå grundig til verks.

Les også

- Dette er ikke vårt stolteste øyeblikk

– Dette er en sak vi er nødt til å ta lærdom av. Det er i alles interesse å finne ut når og hvor det gikk galt, og hvordan det kunne ende på denne måten. Det blir fylkesmannens jobb å liste opp læringspunkter, sier lederen av familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Utvikle god kultur

– På den måten vil vi heve kompetansen. Vi skal lære av saker som gikk galt. Vi skal utvikle en kultur der vi stiller spørsmål ved egne beslutninger: Har vi prøvd alt, når var vi inne i saken sist, kan vi begynne på nytt, har vi konsultert annen ekspertise. Det må på plass rutiner og sjekkpunkter. Det er stor makt som blir utøvd av barnevernet, sier Ørmen Johnsen og legger til at det er bevilget 90 millioner kroner til kompetanseheving i barnevernet i inneværende budsjettår, og flere år fremover. Dette er midler som også det kommunene kan søke om.

Kompetente ledere

– I Høyre er vi også opptatt av at de som skal lede disse viktige institusjonene må ha tilstrekkelig faglig kompetanse. Barnevernsledere bør ha minimum mastergradutdanning med barnevernsfaglig fordypning. Det er samme standarden som er i spesialisthelsetjenesten.

Hun viser til den nye barnevernsreformen som er ute til høring og er ventet å tre i kraft i 2021. Her er et av endringsforslagene å lovfeste en samtaleprosess.

Les også

Politiet mener de ble satt i en vanskelig situasjon

– I saker der fylkesnemnda mener foreldre skal miste omsorgsretten for sine barn, skal det settes i gang en samtaleprosess. Det vil si at foreldre, i dette tilfelle mor, skal få møte fylkesnemnda og legge frem sin sak, og det skal legges opp til en plan for hvordan omsorgsovertakelsen skal skje, sier hun.

– Politiet blir stadig tilkalt for å håndtere barn som er under barnevernets omsorg. I reportasjen kommer det fram at barnevernet også ber skolen kontakte politiet om de skulle få problemer med barna. Politiet sier at de ikke har barnefaglig kompetanse. Hva tenker du om det?

– Politidirektoratet må sørge for at politiet har barnefaglig kompetanse. I ethvert distrikt må det være en person politiet kan konsultere. Hadde man hatt den rette kompetansen hadde en ikke behøvd å kjøre gutten i politibilen i det hele tatt. Hun berømmer politiet for at de stilte kritiske spørsmål da de fikk den første henvendelsen.

– Likevel. De må skjønne at de kan ta av seg uniformslua se barnet i øynene, bruke tid og teknikker som roer ned et barn. Å holde og bruke makt er den absolutt mest lettvinte løsningen, sier hun.

Kristin Ørmen Johnsen, H, leder i familie og kulturkomiteen i Stortinget mener vi nå må gjøre alt som står i vår makt for å hindre at samfunnet utsetter barn for slike overgrep som reportasjen om Alex avdekker. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Kristin Ørmen Johnsen sier hun også skal ta kontakt med justisdepartementet om denne saken.

Stresser situasjonen

Hun skjønner heller ikke hvor standarden fylkesnemnder og rettsinstanser i Norge ser ut til å ha innført, med at foreldre kun får samvær med barna fire til seks ganger i året kommer fra.

– Dette er og med å stresse en slik situasjon. Hvis foreldre og barn visste at man kan gå på besøk og treffe barn, foreldre og søsken så ville det hele være mindre dramatisk, mener hun.

– Nå avventer jeg svar fra Ropstad, så må vi eventuelt komme med oppfølgingsspørsmål eller forslag. Vi må sørge for at vi gjør de endringene som er nødvendige for å sikre at slike overgrep ikke skjer mot barn som skal under barnevernets omsorg, sier Lederen i familie- og kulturkomiteen, Kristin Ørmen Johnsen. H.

Les også

  1. Mener tidligere barnevernsjef har en manglende forståelse av barnets perspektiv

Publisert:

Barnevernet og maktbruk

  1. Målet er ingen flere Alex-saker i kommunen

  2. – Vi ber topp-politikerne i Stavanger kommune om å iverksette en uavhengig gransking av barnevernet i kommunen

  3. – Vi påførte gutten traumatiske opplevelser. Så ser vi at hendelses­forløpet ikke blir bedre, men verre

  4. Barnepsykolog om Alex-saken: – Avdekker svikt på svikt på svikt

  5. – Heller psykisk helsevern til ansatte i barnevernet, ikke foreldrene?

  6. «De fleste politifolk vil vi aldri kjenne oss trygge på»

  1. Barnevernet og maktbruk
  2. Barnevern
  3. Barnevernet