Sammenligner vindkraftmotstanden med Alta-saken: – Likheten er slående

Mikkel Berg-Nordlie, forsker og fagredaktør for samisk kultur, sier den store vindkraftutbyggingen truer reindriften i Norge, og sammenligner motstandskampen med Alta-saken.

Publisert: Publisert:

Demonstrasjon mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1979. Flere hundre mennesker slo leir ved nullpunktet i Stilla, for å hindre anleggsarbeidet og kraftutbyggingen. Demonstranter lenket seg sammen og blokkerte veien. Foto: Erik Thorberg

  • Håkon Jonassen Norheim
    Journalist

– Konfliktene er på mange måter like. På den ene siden har vi her NVE og aktører som presser på for å industrialisere reindriftsland med store anlegg for «ren» kraftproduksjon. På den andre siden har man samisk tamreindrift, folk som slåss for samisk kulturs overlevelse og naturvernere. Likheten er jo slående.

Forsker ved By- og Regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet og fagredaktør for Samisk historie i Store Norske Leksikon, Mikkel Berg-Nordlie, sammenligner motstandskampene mot vindkraftutbyggingen i Norge med Alta-saken som pågikk mellom 1968 og 1982.

– I alle fall i de sakene hvor vindkraftutbygging truer samisk tamreindrift, og sånn er det jo i vindkraftkonfliktene fra Midt-Norge og oppover, sier han.

Motstand over hele landet

Vindkraftdemonstrasjoner foregår i dag ikke bare på Vardafjell, slik Aftenbladet har omtalt gjennom flere artikler denne uken, men i hele landet. Den landsdekkende organisasjonen Motvind har per i dag over 5300 medlemmer.

En av de største kampene har foregått på øya Frøya i Trøndelag hvor det kommunale selskapet Trønderenergi sammen med det tyske selskapet Stadtwerke München bygge 14 vindturbiner som skal stå ferdig i løpet av 2020.

Også her har lokalpolitikerne forsøkt å få stoppet hele prosjektet, samtidig som aksjonister har demonstrert mot utbyggingen.

Disse aksjonistene har nok vært mer ekstreme i formen enn demonstrantene på Vardafjell, men også her har det vært en folkeaksjon mot vindkraft på Frøya.

Også Øyfjellet vindkraftverk på Helgeland og i Namdalen i Trøndelag er det motstandskamper. Her er hovedårsaken til motstanden trusselen mot tamreindriften i området.

– En større trussel mot samisk kultur enn Alta-dammen

Trusselen mot tamrein var også en del av Alta-saken, som var en politisk konflikt, hvor samiske interesser og miljøverninteresser gikk mot en storskala vannkraftutbygging i Indre Finnmark. Saken fikk stor betydning for utviklingen av norsk samepolitikk.

Berg-Nordlie mener at om man sammenligner noen av vindkraftprosjektene med Alta-saken slik den var etter at demningsplanene hadde blitt nedskalert, kan det godt sies at vindindustrien framstår som en verre trussel mot samisk kultur enn Alta-dammen. Spesielt i Trøndelag og på Helgeland.

– Samisk kultur er mye mer enn reindrift, men reindrifta er en av kulturens viktigste bærebjelker, ikke minst i det sørsamiske området vi snakker om. Den sørsamiske reindrifta lever under trange kår allerede, og trues fra alle kanter av små og store prosjekter som bygger seg inn i reindriftslandet. Når det i tillegg til dette presset legges opp til storskala industrialisering av reindriftslandet akkurat der, så truer det selve overlevelsen til reindrifta i sørsamisk område, mener han.

Foto: Viktor Klippen

Demonstrasjonen på Vardafjell gikk fint for seg. Slik har det ikke vært over hele landet. Foto: Tommy Ellingsen

Dette var Alta-saken:

De første planene om utbygging av Alta/Kautokeino-Vassdraget ble lagt frem i 1968 og møtte stor motstand. Spesielt på grunn av at utbyggingen ville føre til negative konsekvenser for samisk reindrift.

I 1978 samlet verneinteressene seg i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget og det ble samlet inn 15.000 underskrifter mot utbyggingen, som ble sendt til Stortinget. På tross av dette vedtok Stortinget utbyggingen av en 110 meter høy demning ved Šávču.

Sommeren 1979 tok folkeaksjonen i bruk sivil ulydighet og stanset anleggsarbeidet i en periode. I oktober 1979 slo en gruppe samer opp telt utenfor Stortinget og krevde utbyggingen stanset.

Da regjeringens svar ble negativt, satte samene i gang med en sultestreik. Samtidig som det ble brukt sivil ulydighet og demonstrasjoner, lå organisasjonene i dialog med myndighetene.

Regjeringa stanset anleggsarbeidet i 1979, ga reineierne forlenget uttalefrist og utarbeidet en ny stortingsmelding om Alta-saka. Denne konkluderte med at det ikke var framkommet nye momenter, og Stortinget avviste derfor å behandle saka på nytt. Reineiernes krav om å stanse utbygginga inntil spørsmålet om samenes rettigheter var avklart, ble også avvist av regjeringa.

Saken gikk til slutt til retten, hvor staten vant frem. Likevel førte saken til en totalreform av norsk samepolitikk.

Publisert:

Vindkraft

  1. – Bjerkreim burde sendt nabo­varsel

  2. De kjøpte hytte i Sir­dal for still­heten. Nå frykter de konstant lyd fra vind­turbiner

  3. Vindkraft-gigant vil doble vind-inntektene til berørte kommuner

  4. Motvind anker Vardafjell-kjennelsen

  5. – Hva er problemet med vindkraft?

  6. – Vi trenger endret konsesjonspraksis nå!

  1. Vindkraft
  2. Vindkraft
  3. NVE
  4. Sandnes
  5. Frøya