Sandnes-mann (41) nærmere utlevering til Rwanda

Gulating lagmannsrett mener det er skjellig grunn til å mistenke 41-åringen for deltakelse i folkemordet i Rwanda. Dermed er han ett skritt nærmere en straffesak i sitt hjemland.

Publisert: Publisert:

Brynjar Meling bekrefter overfor Aftenbladet at kjennelsen vil bli anket til Høyesterett.

  • • Cornelius Munkvik
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
Les også

Dette har skjedd med menneskene på Rwanda-listen

— Vi er naturligvis svært skuffet over denne kjennelsen, sier Brynjar Meling, siktedes forsvarer, til Aftenbladet.Allerede nå gjør han det klart at lagmannsrettens kjennelse vil bli anket til Høyesterett.

— Vi kommer til å snu hver stein i denne saken. Vi kommer ikke til å gi oss før alt er prøvd for å hindre det som vil være en uriktig utsendelse, sier forsvareren.

Hans klient har hele tiden nektet for deltakelse i folkemordet. I lagmannsretten hevdet 41-åringen at han faktisk hjalp tutsier de aktuelle dagene i april 1994. Under ankeforhandlingene pekte Meling på at kun 20 av 104 vitner som er avhørt i saken, har kommet med opplysninger som taler for at hans klient var delaktig i folkemordet.

Var forelsket

Les også

Folkemordsiktet er i menighetens tanker

Sandnes-mannen ble pågrepet av Kripos 29. mai i fjor og har siden sittet varetektsfengslet. 26. august samme år ble han begjært utlevert av rwandiske myndigheter.I lagmannsretten forklarte 41-åringen seg detaljert om sine bevegelser mellom 14. og 18. april 1994. I løpet av disse dagene ble flere tusen tutsier og moderate hutuer drept i Rwanda.

— Jeg var ikke politisk aktiv. Jeg hadde faktisk nettopp blitt klar over at jeg var hutu. Jeg brydde meg ikke om slikt. Alle var velkomne i mine foreldres hus, sa 41-åringen, som i lagmannsretten forklarte sine bevegelser de aktuelle dagene med at han var urolig for sin tutsikjæreste.

— Hva kan jeg si? Hun var min første kjærlighet. Jeg var redd for livet hennes og ville forsikre meg om ha hun levde, sa siktede.

Lagmannsretten mener det er sannsynlighetsovervekt for at han blant annet hadde en rolle i massakren i Cyahinda kirke hvor 4000 tutsier ble drept.

— Det stemmer at jeg tok følge med en gruppe mennesker som var på vei til Cyahinda. Om disse deltok i folkemordet, vet jeg ikke. Jeg tok følge med dem et stykke fordi min kjæreste var i nærheten av Cyahinda. Det var ikke trygt å gå alene, sa siktede.

Kaotisk

Les også

104 vitner i folkemordsaken

I lagmannsretten viste advokat Meling til at flere av Kripos’ vitner kom med motstridende opplysninger om hva 41-åringen skal ha gjort under folkemordet.I kjennelsen skriver lagdommer Jon Atle Njøsen at lagmannsretten merker seg innvendingene mot etterforskningen. Samtidig pekes det imidlertid på at det i denne saken dreier som om forhold som fant sted 20 år tilbake i tid.

«Tidsmomentet gjør at presisjonsnivået på forklaringene naturlig nok vil være preget av dette», skriver Njøsen, og legger til at forholdene var kaotiske og observasjonene preget av panikk og dødsangst for mange av vitnene.

Les også

Folkemordsiktet: - Alle var velkomne i vårt hus

— Påtalemyndighetens generelle argumentasjon holder etter min mening ikke mål. Vi har påpekt direkte motsetninger i vitneutsagnene og også at de som hadde best kjennskap til min klient ikke har koblet han til folkemordet. Jeg mener at vi har påpekt nok til at det ikke kan være skjellig grunn til å mistenke han, sier forsvareren.

- Riktig kjennelse

Les også

- Var på bar da massakren fant sted

I en kommentar til Aftenbladet sier politiadvokat Per Zimmer at lagmannsrettens kjennelse etter hans mening er riktig. Zimmer, som fører saken for Kripos, mener at straffbare handlinger så langt det lar seg gjøre bør bringes for retten i landet hvor de er begått.— Det er nødvendig for å sikre at saken blir fullstendig opplyst. Slike saker vil alltid bli best opplyst i det landet hvor de straffbare handlingene er begått. Dette gjelder særlig i saker vedrørende folkemord hvor rettsoppgjøret også i større grad har en rolle som et ledd i å bygge en nasjon etter alvorlige og ødeleggende hendelser, sier Zimmer.

Han mener at iretteføring av slike saker i Norge kun bør være en sikkerhetsventil for å hindre at slike handlinger ender straffefritt og for å sikre at Norge ikke blir en frihavn for krigsforbrytere.

— Samtidig vil jeg understreker at siktede ikke er dømt. Lagmannsrettens kjennelse betyr at vilkårene for en utlevering til Rwanda foreligger. Dersom siktede blir utlevert, vil han få skyldspørsmålet prøvd i en Rwandisk domstol. Rwanda har garantert at siktede vil få en rettferdig rettergang. Det er også stadfestet i internasjonale domstoler som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og den Internasjonale folkemordsdomstolen for Rwanda, sier politiadvokaten til Aftenbladet.

Ikke avgjort

I kjennelsen skriver lagdommer Njøsen at en iretteføring i Norge ville vært en nødløsning.«Ved en iretteføring i Norge risikeres at siktede må frifinnes på grunn av sakens mangelfulle opplysning. En mulig frifinnelse på et slikt grunnlag vil være uheldig i seg selv av hensyn til det internasjonale samarbeidet om bekjempelse av krigsforbrytelser», heter det i kjennelsen.

Selv om en enstemmig lagmannsrett nå har konkludert med at det er skjellig grunn til å mistenke mannen for deltakelse i folkemordet, kan en utlevering fremdeles bli stanset. Saken vil bli anket til Høyesterett, som kan prøve lagmannsrettens lovforståelse og saksbehandling.

Til sist er det Justisdepartementet som tar en avgjørelse om utlevering. En slik avgjørelse kan deretter ankes til Kongen i Statsråd.

Publisert:

Les også

  1. Eks-kjæreste kan renvaske folkemordsiktet

  2. Utlevering i folkemordsak vurderes i Gulating

Mest lest akkurat nå

  1. Samferdselsdepartementet går for den røde streken på kartet

  2. Fire nye smittetilfeller i Stavanger

  3. – De kaller det tidenes funn i Norge

  4. – En helt fantastisk løsning i disse krisetider

  5. Er god for nesten 3 milli­arder: Sørlendingen har tredoblet formuen

  6. Da viruset kom til Norge, tok Ingeborg (47) grep. Personer med fedme rammes hardere av korona, viser ny forskning.

  1. Sandnes