Tøffere start for barn som Jacob og Malaz

Minoritetsspråklige barn vil få et dårligere tilbud dersom stavangerpolitikerne går inn for rådmannens budsjettforslag.

Publisert: Publisert:

Jacob (3) fra Syria er en av de 48 barna i innføringsbarnehagen. Her får barna gå cirka ett år før de begynner i vanlig barnehage. De voksne som jobber her, snakker både norsk og mange andre språk. Foto: Pål Christensen

  • Margunn Ueland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Malaz (8) fra Sudan har noe hun vil fortelle. Rektor Jørn Pedersen lytter. Det gjør også Anne Paulsen som er avdelingsleder for Innføringsskolen og Elisabeth Helgesen (lyst hår). Helgesen er styrer for barnehageavdelingen ved Johannes læringssenter. I forgrunnen: Jafar (6) fra Syria. Foto: Pål Christensen

Jacob (3) og Marwan (9) fra Syria, Malaz (8) fra Sudan og Andrianna (8) fra Russland er fire av de 183 barna som har begynt sitt nye liv i nytt land på Johannes læringssenter.

For å gi dem en best mulig start, for å gjøre dem trygge, for å lære dem mest mulig norsk på kortest mulig tid, har Stavanger opprettet både en Innføringsbarnehage og en Innføringsskole. Her får de nyankomne barna gå i cirka ett år. Det gjelder å gjøre dem best mulig rustet til å klare seg videre i vanlig barnehage og skole.

På Johannes har de lærere som har høy kompetanse og lang erfaring med dette. Til sammen kommuniseres det på 30 — 40 språk i tillegg til norsk.

Barnehage

48 barn fra 11 måneder til 6 år går i innføringsbarnehagen. Når Jacob (3) blir redd eller frustrert, klarer assistent Shirin Anwar, som kan arabisk, å forstå ham og trøste ham. Hun forklarer hva som foregår, og hjelper ham inn i leken. Assistent Fartun A. Aaden kan forklare foreldre på somalisk at barna bør ha ullundertøy når det er kaldt.

Shirin og Fartun er to av de 25 flerspråklige assistentene (16 årsverk) ved barnehageavdelingen her. De jobber både i Innføringsbarnehagen, og drar ut i de vanlige barnehagene og hjelper til der.

— De er viktige brobyggere mellom to kulturer: Både barna, foreldrene og pedagoger ute i barnehagene trenger dem, sier Elisabeth Helgesen, leder for barnehageavdelingen på Johannes læringssenter.

Skole

-Yeah! Mål! Marwan (9) fra Syria jubler. Foto: Pål Christensen

135 barn fra 1. — 7. klasse går i innføringsskolen. De snakker til sammen 34 forskjellige språk.

Ikke alle klarer seg med ett år før de begynner på skolen der de bor. 11 år gamle Aditya Borah fra India har god tro på at det skal gå bra når han begynner på Våland skole etter jul. Han har nemlig gått sju år på internasjonal skole i Qatar.

— Andre som kommer fra familier der alle er analfabeter og kanskje attpåtil er preget av en oppvekst i en krigssone, trenger mer enn ett år, forklarer lærer Harald Tveterås.

Full fart i friminuttet: Fremst: Andrianna fra Russland. Olga i blå jakke er fra Hviterussland, Paulina i stripete fra Litauen. Alle er 8 år. Bak i rosa: Zeynep (9) fra Tyrkia. -Jeg bor her nå. Jeg vil lære norsk, sier Andrianna. Foto: Pål Christensen

Rammer barna

Rådmannen går inn for å kutte 3 millioner kroner i budsjettet til Johannes læringssenter. Det vil gå ut over barna, konstaterer rektor Jørn Pedersen:

— Elever på innføringsskolen må fortere ut i vanlig skole. Minoritetsspråklige barn ute i barnehagene vil få sjeldnere besøk av assistent som snakker deres morsmål. Det er nemlig slik at verken innføringsskole, innføringsbarnehage eller flerspråklige assistenter er lovpålagt. Opplæringen som vi gir voksne flyktninger og innvandrere derimot, er lovpålagt. De har rett på så og så mange timer, hvis ikke bryter Stavanger loven, forklarer rektor.

Det vil bli med tungt hjerte han reduserer tilbudet til barna:

— Å gi dem en god start i Norge, er noe av det viktigste vi gjør. Men vi blir tvunget til å redusere tilbudet hvis bystyret vedtar rådmannens forslag, sier han.

Flere kutt

Når elever må raskere ut i vanlige skoler, betyr det at disse må gjøre mer for de minoritetsspråklige hvis de ikke skal bli hengende for mye etter. Men skolene får ikke mer penger til å gjøre den jobben, tvert i mot: I tillegg til rammekutt på 47,1 millioner kroner i 2017, foreslår rådmannen å ta 0,8 millioner kroner fra "reserve minoritetsspråklig undervisning" hvert år i perioden 2015 - 2018.

Barnehagene får 1,1 million kroner mindre i 2015 og 2,8 millioner mindre i årene framover til minoritetsspråklige barn. Størstedelen av det kuttet gjelder tospråklige assistenter: 4,5 færre årsverk.

Bystyret avgjør den 15. desember.

Publisert:

Les også

  1. Elevene rammes, skolen blir dårligere

  2. Forsker advarer mot nedlegging av åpne barnehager

  3. Stavanger best på å lære innvandrere norsk

  4. Norsk-nivået skal jekkes opp

Mest lest akkurat nå

  1. Folk på byen har allerede endret drikkevaner

  2. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  3. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  4. Leteaksjon etter mann (63)

  5. Nattklubbene i Stavanger og Sandnes får åpne klokken 20

  6. Mann koronasmittet i Sola

  1. Stavanger