For knappe 50 år siden var samisk forbudt i skolen

<p> 6. februar er det en stor dag for samene. De heiser flagget sitt og feirer at de har overlevd som urfolk i Norge til tross for alle statlige forsøk på å kneble og knekke dem. </p>

Publisert: Publisert:

Foto: Pål Christensen

  • Toril Risholm
iconDenne artikkelen er over 12 år gammel

I dag, 6. februar, er det Samefolkets dag og offisiell flaggdag over hele landet.

Men det er ikke bare i Norge samene benker seg til fest. Det samme skjer i Sverige, Finland og til dels i Russland. Der vil et helt likt flagg gå til topps.

LES OGSÅ:

Les også

Samisk dagsavis ser dagens lys

Men alt dette trenger en forklaring — mange nordmenn vet dessverre lite om samene. Så la oss derfor ta steget tilbake til en sprengkald vinterdag den 6. februar i det Herrens år 1917. Ei energisk og uredd dame er på vei mot Trondheim. Det er Elsa Laula Renberg fra Vefsn i Helgeland. Hun har sendt bud til samer over hele landet, og i Sverige og Finland. De må innfinne seg i Trondheim snarest. Den samme beskjeden har øvrigheten i samesaker fått. Nå skal de få høre hvilke skammens kår samene lever under.

**LES OGSÅ:

Les også

Bare Stavanger har sameflagg

**

Da hun går ned av talerstolen, er det dryppene stille i salen. Slik begynte samenes første landsmøte. 87 år seinere — i 2004 - ga dette møtet inspirasjon til innstifting av Samefolkets dag.

Men de som la ut på denne strabasiøse reisen midtvinters mot Trondheim, hadde mer enn nok å tenke på. Rundt dem raste den sterkeste fornorskningsprosessen som samene noen gang har blitt utsatt for i Norge - den varte fra 1850 til 1950. LES OGSÅ:

Les også

Samefolkets dag

Samisk var forbudt på skolene. Ungene fikk ikke snakke morsmålet sitt — ikke engang ute i skolegården. Det hjalp heller ikke at enkelte samiskvennlige lærere prøvde å lære bort samisk. De fikk lønn og bonus etter hvor mange «lapper» de lærte å snakke norsk.

Ungene glemte samisk. Folk mistet selvtilliten etter generasjoner med undertrykking både sosialt og religiøst. Slik mistet store deler av den samiske befolkningen langs kysten språket og kulturen sin. De som klarte å beholde egenarten og språket, var samene i de indre strøk av landet som hadde en felles identitet i reindrifta.

Forbudet mot samisk i skolen ble først delvis opphevet på slutten av 1950-tallet. Mange endte opp med å lære begge språk like dårlig.

– Ennå i dag er det mangel på samiske lærebøker både i grunnskolen og i videregående, påpeker Ole Mathis Hetta fra Stavanger. Han er vararepresentant til Sametinget.

Men det var ikke bare språket samene måtte kjempe for. Det sto om hele levebrødet. Fastboende sjøsamer i Troms og Finnmark mistet retten til fangst og fiske i konkurranse med nybyggere. Flere samer gikk til sak, men tapte så det suste. Dommerne hadde liten forståelse eller kunnskap om de samiske forholdene.

Så seint som i 1902 bestemte myndighetene at bare de som snakket norsk kunne eie jord i Finnmark. De ville nemlig ha «en ekte og pålitelig norsk befolkning til å forsvare grenseområdene». Denne klausulen var formelt rettskraftig helt fram til 1965. Reindriftssamene fikk en reindriftslov tredd nedover ørene. Den hadde kun én hensikt, nemlig å kontrollere reindriftssamen slik at han ikke kom i veien for jordbruksinteressene.

– Først rundt 2000 får vi en reindriftslov som samene er sånn noenlunde tilfreds med, forteller historiker Bård A. Berg ved Universitetet i Tromsø.

Det var med andre ord mye Elsa Laula Renberg hadde å ta fatt i da hun kom flyttende fra Sverige i 1908 for å gifte seg med reindriftssamen Tomas P. Renberg i Nordland fylke. I Sverige hadde den unge kvinna kjempet uredd for samenes sak.

Da hun fikk se forholdene for de norske samene, slo hun i bordet og oppildnet til kamp mot myndigheter og øvrighetspersoner. Først samlet hun kvinnene og startet den første samiske kvinneforening. Deretter yppet hun mennene til å ta til motmæle mot uretten og utsuginga av samene.

I 1917 fikk hun dem med seg til Trondheim der hun selv sto oppført som hovedtaler og holdt et gnistrende innlegg om skolepolitikken og en håpløs og kontrollerende reindriftslov.

Adresseavisen skrev syrlig dagen etter; «Elsa Renberg har ved sin agitatoriske apparation og ved sin evne at slaa paa de rette strenger, lett for at rive stemningsmennesker som lapperne med seg».

Sånn snakket maktpersoner den gang. Selv fikk hun ikke oppleve at barna skulle få undervisning i samisk eller lov til å snakke språket sitt på skolen. Hun døde av tuberkulose i 1931. _Kilder:

Bjørn Aarseth: Norsk samepolitikk 1945-1990

Odd Mathis Hætta: Samene - Nordkalottens urfolk

John Trygve Solbakk: Samene - en håndbok_

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Pinseutfart skapte lange køer

  2. Color Line kjører med fulle skip fra 15. juni - men for nordmenn er det en hake

  3. Mann ble anmeldt etter å ha urinert ved Kvadrat

  4. Norled: – Vi forventer like lange køer på mandag

  5. Viking-legende enig med breddetrener: – Klart det er urettferdig

  6. Slik markerer Atlantic gjenåpningen

  1. Nytte