Føler seg stemplet som drapsmann, får ikke erstatning

Borgarting lagmannsrett har bestemt at Birgitte Tengs’ fetter ikke har krav på erstatning for en 22 år gammel dom som stempler ham som drapsmann. Domstolen konkluderer også med at dommen ikke kan oppheves. Nå vil advokatene hans ta saken til Høyesterett, FN og menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Vi har påpekt at å la en dom bli stående for alltid, vil være i strid med konvensjoner Norge har tiltrådt. Vi vil anke denne avgjørelsen til Høyesterett, sier fetterens advokat, Arvid Sjødin.
  • Hans Petter Aass
    Hans Petter Aass
    Journalist
Publisert: Publisert:

Sammen med sin far har fetteren gått sak mot staten med krav om erstatning og oppreisning for pågående krenkelser av menneskerettighetene. Utgangspunktet er drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs på Karmøy i mai 1995, som fetteren senere ble tiltalt for å ha begått.

Etter først å ha blitt domfelt i Karmsund herredsrett, ble fetteren frifunnet av juryen i Gulating lagmannsrett i 1998. Men de tre fagdommerne fant det likevel sannsynliggjort at drapsofferets eget søskenbarn sto bak ugjerningen, og dømte ham til å betale erstatning til Birgittes foreldre.

LES OGSÅ:

Les også

Hvem drepte Birgitte?

Selv om kravet om at fetteren må betale 100.000 kroner til Birgitte Tengs' familie er ettergitt, ble ikke selve dommen opphevet. Fetteren har tre ganger tidligere gått til domstolene for å få dette til å skje.

Etter at politiet i 2017 gjenopptok etterforskningen av dem mye medieomtalte drapssaken, har etterforskningsledelsen flere ganger gitt uttrykk for at fetteren verken har status som mistenkt eller siktet for ugjerningen.

Likevel har ikke fetterens forsøk på å få opphevet den sivilrettslige erstatningsdommen som han mener stempler ham som drapsmann ført frem.

Borgarting lagmannsrett mener det så lenge etterforskningen fortsatt pågår vil være for tidlig å gjenåpne saken. Dessuten viser retten til at det uansett skal svært mye til for å få gjenåpnet en sak etter at tidsfristen har gått ut.

Lagmannsretten viser til at det er satt strenge frister for gjenåpning av sivile saker. Dette gjelder blant annet en tiårsfrist.

– Vi har påpekt at å la en dom bli stående for alltid, vil være i strid med konvensjoner Norge har tiltrådt. Vi vil anke denne avgjørelsen til Høyesterett, sier fetterens advokat, Arvid Sjødin.

Han varsler at klienten vil bringe gjenopptakelsessaken inn for FN-systemet dersom landets øverste domstol ikke endrer lagmannsrettens avgjørelse, mens det avviste erstatningskravet vil bli videresendt til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Både fetteren og hans far har reist krav om erstatning og oppreisning fordi de mener dommen har ført til at lokalbefolkningen fortsatt tror at det er fetteren som er gjerningsmannen, og at dette har ført til blant annet tapt arbeidsinntekt og en inngripen i hans privatliv.

Lagmannsretten mener imidlertid at det verken enkeltvis eller samlet foreligger en pågående krenkelse av verken fetteren eller farens rettigheter.

Fetteren har fra tidligere fått 600.000 kroner i oppreisning fra staten for urettmessig straffeforfølgning. I tillegg har han fått 613.000 i erstatning for økonomisk tap, og 20.000 euro som følge av dommen i Den europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD).

Publisert:
  1. Birgitte-saken
  2. Arvid Sjødin
  3. Høyesterett
  4. Gulating
  5. Karmøy

Mest lest akkurat nå

  1. Nyfødt valp funnet på lekeplass i Stavanger

  2. Rogfast-sjefen bestiller jordskjelv-rapport

  3. Birgitte-saken: Politiet har nytt DNA-funn

  4. For 15 år siden herjet Peter Ijeh da et desperat Viking «fikk» 3 poeng av Brann. Nå er det bergenserne som er i nød.

  5. Antall bostedsløse i Sandnes øker, mens i Stavanger har det snudd. Hvordan?

  6. Koronasmitten øker igjen på Nord-Jæren – kan bli aktuelt med nasjonale tiltak