Forsvarsministeren må svare for "katastrofale" HV-kutt i Rogaland og Agder

Over 2800 HV-mannskaper kan ryke i de tre fylkene.

Publisert: Publisert:

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) må svare Stortinget for omfattende kutt i Heimevernet i Rogaland og Agder. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

  • Geir Søndeland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Sterke krefter mobiliserer nå for å stoppe en «svært alvorlig» reduksjon av HV-styrkene i de tre fylkene.

Karakteristikken kommer fram i et notat fra distriktsrådet for Agder og Rogaland HV-distrikt 08 fra forrige uke.

Arbeidsutvalget for distriktsrådet i HV-08 mener å vite følgende:

2600 befal og mannskap ryker i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Dette tilsvarer ifølge notatet hele 43 prosent av det nasjonale kuttet HVs områdestruktur. Sjøheimevernet ryker med 206 befal og mannskap.

Ny såkalt «krigsoppsettingsplan» (KOP) for Agder og Rogaland HV-08 blir med dette 3498 befal og mannskaper og uten Sjøheimevernet.

Ved årsskiftet var KOP-tallet 6304 befal og mannskaper inkludert Sjøheimevernet.

Kuttet er altså på 2806 befal og mannskaper.

Les også

Heimevernet må kutte 40 prosent av beredskapen i Rogaland og Agder

– Hvis disse reduksjonene blir en realitet, vil det kun være mannskaper nok til å stille opp for militære objekter. Da må det sivile seile sin egen sjø. Så galt er dette. Det er katastrofalt, sier tillitsvalgt Petter Pedersen, representant for HV-08s distriktsråd i landsrådet for Heimevernet.

HV-kuttet vil få betydelige konsekvenser for beredskapen i Rogaland, frykter en rekke aktører. Foto: Tore Ellingsen/Heimevernsbladet/

– Svært alvorlig

I notatet, som ble sendt til NHO og LO, konkluderer distriktsrådet med at konsekvensen blir svært lav kapasitet til å sikre viktige sivile objekter i en nasjonal krisesituasjon og til å bistå politiet og støtte det sivile samfunn når militære nøkkelpunkter må prioriteres.

Det innebærer ifølge distriktsrådet at følgende installasjoner og funksjoner ikke kan prioriteres etter bemanningskuttet:

Infrastruktur, anlegg og objekter for elforsyning, vei, jernbane, havner, tele, data, industri, olje og gass og sykehus samt befolkningen generelt.

Les også

Frp-politiker går i krigen for HV

En sideeffekt er en større belastning på de bedriftene som har ansatte som tjenestegjør i Heimevernet ved beredskap, krise og krig, når det blir færre å fordele innsatsen på, mener distriktsrådet.

Det peker også på at det ikke finnes et alternativ i Forsvaret til HV-08 til vakthold, sikring, bistand og støtte i en nasjonal krisesituasjon.

«Derfor er vedtatt reduksjon av Heimevernet svært alvorlig fordi det ikke finnes alternativ.»

– Mannskapene som er ute, vil ikke kunne rullere. I dag er det bygget opp slik at man skal kunne rullere på mannskapene slik at det sivile samfunnet skal kunne fungere. Men slik det blir nå, vil hele det sivile samfunnet stoppe opp, sier landsrådsrepresentant Pedersen.

Roy Steffensen (Frp) utfordrer forsvarsministeren i HV-saken. Han er selv en del av HV-08. Foto: Tore Ellingsen/Heimevernsbladet/

Trodde kutt rammet «papirsoldater»

En lang rekke aktører kjemper nå for HV-08s framtid.

Fylkesmannen, Greater Stavanger, NHO og politisk ledelse i de tre fylkene er blant de mange involverte.

Roy Steffensen (Frp) sørget tirsdag for at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) innen en uke må svare Stortinget om HV-08-kuttene.

Han har oppfattet at HV-reduksjonen fra 42.000 til 35.000 ikke var reelle soldater, men kun soldater på papiret.

Det skyldes denne setningen fra Forsvarets langtidsplan:

«For å tilpasse områdestrukturen til den reelle situasjonen anbefaler regjeringen en reduksjon fra dagens plantall på 42 000 mannskaper til 35 000 mannskaper innen 2020.»

Dette trodde Steffensen altså at dreide seg om «papirsoldater».

– Jeg har ikke oppfattet at vedtaket om å gå fra 42.000 til 35.000 har dreid seg om en reell reduksjon, sier Steffensen, som nå vil komme til bunns i realitetene.

Han er selv en del av HV-08.

Roy Steffensen (Frp) avbildet på HV-øvelse i fjor. Foto: Tore Ellingsen/Heimevernsbladet

– Jeg er bekymret og har vært i samtaler med folk i HV som reagerer på måten det har blitt framstilt på tidligere om at dette var uproblematisk. Nå ser det ut til at det er en reell reduksjon, sier Steffensen.

– Da jeg sist var på øvelse, sikret vi strømforsyningen til hele regionen. Dette er noe av det som nå blir tatt vekk fra HVs portefølje, fordi du må ned på antallet objekter du vil sikre når et reelt antall soldater blir fjernet.

– Så du prøver nå å finne ut om Stortinget har vært informert om hva Stortinget har vedtatt?

– Ja.

– Du trodde altså at reduksjon fra dagens plantall på 42.000 til 35.000 dreide seg om papirsoldater?

– Ja, jeg tolket det som det og ikke en reell reduksjon på 6000–7000 soldater, sier han.

– Hvorfor skulle man avvente en utredning hvis det ikke var ekte soldater? Så naiv er det nesten ikke lov å være, kontrer stortingskollega Geir Pollestad (Sp).

Stortingspolitiker Geir Pollestad (Sp). Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Han opplyser at Senterpartiet i neste uke vil fremme et forslag for Stortinget om saken. Partiet krever at HV-kuttene innstilles i påvente av landmaktutredningen som skal se Hæren og Heimevernet i sammenheng når den legges fram senest til høsten.

– De jukser. Hele forutsetningen var at man ikke skulle gjøre noen kutt før landmaktutredningen, men kuttet skjer tydeligvis nå. I tillegg er utvalget av objektsikrings-mål helt på bærtur. Hvis HV ikke skal sikre sivile mål, mener jeg vi har misforstått hva Forsvaret er. Hvis det utelukkende er militære objekt som skal sikres, svikter beredskapen for energiforsyning og andre samfunnskritiske ting. For eksempel vil et meieri, som vi har noen få store av, være viktige, sier han.

– Det er all grunn til å være kritisk til hvordan Stortinget er blitt orientert og hvordan Stortingets vedtak er blitt fulgt opp, spesielt på punktet der man skulle avvente landmaktutredningen, sier Pollestad.

Les også

Heimevernskuttene kan få alvorlige konsekvenser i distriktet

Stavanger-møte om saken

Rogalandsbenken diskuterer saken på et møte med Fylkesmannen og andre involverte aktører i begynnelsen av mars i Stavanger.

I tillegg produseres det stadig nye brev i saken.

Fylkesmannen i Rogaland sendte i forrige måned brev til Justis- og beredskapsdepartementet:

«Vi mener at en så stor reduksjon av antall soldater i vår region får større konsekvenser for vår evne til å sikre kritisk infrastruktur enn det som er tilrådelig. Vi er også bekymret for at samarbeidet som er utviklet lokalt mellom kommuner og HV-områder blir borte, noe som kan føre til en forringelse av militær støtte til sivilsamfunnet i fredkriser», skrev fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa.

Mandag fikk stortingsrepresentantene fra Rogaland en bekymringsmelding fra regiondirektør Svein Olav Simonsen i NHO Rogaland.

Han skriver at NHO Rogaland med stor bekymring ser på meldingene om en «massiv nedbygging» av HV-styrkene i Agder og Rogaland.

Simonsen legger til grunn at sivile, strategiske objekter og infrastruktur i Rogaland tilsynelatende ikke er tatt med når styrke- og kapasitetsbehovet framover beregnes. Dette kaller NHO-direktøren en «feilslutning.

Svein Olav Simonsen, regiondirektør i NHO Rogaland Foto: Pål Christensen

Simonsen lister opp utsatte mål som han mener ikke er vurdert:

  • Olje og gass: «Stadig mer av oljeaktiviteten er styrt fra land, med de sikkerhetsmessige utfordringene som følger av det. Hertil følger også at store, mobile fartøy jevnlig er på våre verft og terminaler. Fartøy som i økonomisk verdi og med innretninger som utgjør et stort skade potensial om det skulle bli utsatt for et angrep.
  • Gass: «Herfra styres gass-strømmene til Europa, vi har en av landets største og mest strategiske ilandføringssteder for naturgass med store rørstrukturer og sikkerhetskritiske anlegg, som på Kårstø, Kalstø og Bygnes i Rogaland. (...) Vi har landets største lavtrykks-spredenett for naturgass, på Jæren og på Haugalandet.
  • Kraft: «Vi er landets største vannkraftprodusent. I særklasse, om de store damanleggene i Ryfylke og Sirdalen tas med i nedslagsfeltet til Rogalands beredskapsarbeid.»
  • Tunneler og veier: «Med Rogfast, Ryfast og T-forbindelsen har vi de lengste og mest kompliserte undersjøiske tunnelanleggene i verden.
  • Mat: «Rogaland er også en viktig aktør for Norges matfat. 20 % av all matproduksjon i landet er her hos oss.»

Regiondirektøren mener å vite at ansvaret for sikkerhet og beredskap i større grad skal legges over på private selskap ved nedbygging av HV-styrkene i Rogaland.

«Rekkevidden av dette er potensielt svært omfattende. Er vi tjent med at det bygges opp store, private vaktstrukturer rundt disse strategiske anleggene? Vaktstrukturer som, for å ha tilstrekkelig avskrekkende effektivitet antagelig må ha en mulighet til bevæpning? I en spent situasjon/krisesituasjon vil ikke sivile vaktstrukturer ha kapasitet til å håndtere situasjonen over tid, noe som gjør at skadepotensialet blir større».

NHO Rogaland tror kostnadene for hver enkelt bedrift i mange tilfeller kan bli avskrekkende høye.

«Med en ytterligere nedbygging av HV-styrkene i Rogaland vil en beredskapssituasjon kreve full mobilisering hver gang noe skjer. Uten mulighet til avlastning eller å ha reserver i bakhånd. Med langvarig mobilisering vil dette belaste arbeidsplassene til de impliserte svært mye. Mange HV soldater, og befal, har sentrale stillinger i vårt næringsliv, og forestillingen om at de kan bli tatt helt ut av jobb gjerne i mange måneder i strekk, kan undergrave motivasjonen til å stille opp og stille kompetente mannskap tilgjengelig», skriver Simonsen.

NHO Rogaland ber derfor om en ny gjennomgang av saken i håp om å opprettholde eller styrke dagens beredskap.

«Det er fort gjort å bygge ned en slik styrke. Det vil ta mange år, og bli svært kostbart, å bygge den opp igjen, om man senere skulle konkludere at beredskapskapasiteten er for lav», avslutter Simonsen.

Krav fra fylkesordførere

Fylkesordførerne i Rogaland og Agder-fylkene sendte mandag en felles uttalelse til forsvarsministeren.

De har tre krav:

  1. HV-nedskjæringene kan ikke gjennomføres før landmaktutredningen er politisk behandlet i Stortinget.
  2. Kritisk infrastruktur i HV-08-distriktet i Agder og Rogaland må defineres før det beregnes hvilken bemanning som er nødvendig for å sikre dette.
  3. Garanti for at HV skal ha lokal tilstedeværelse i resten av Agder og Rogalands HV-distrikt.

Fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF) i Rogaland viser sammen med sine to Agder-kolleger til at stortingsflertallet har gått inn for å redusere dagens «plantall» fra 42.000 mannskaper til 35.000 mannskaper i HV innen 2020.

Særlig rammes Agder og Rogaland av dette, mener fylkesordførerne dersom mannskapet skal ned i 3498 i HV-08.

«Den gjenværende styrkestrukturen vil måtte fordeles på kritisk infrastruktur i regionen. Denne infrastrukturen er fordelt på en måte som gjør at Agder-fylkene, Indre Haugaland og Ryfylke i Rogaland vil bli stående uten et tilstedeværende heimevern.

Det er i tillegg vedtatt at all militær virksomhet på Kjevik flyplass legges ned, og at forhåndslager og beredskapsfunksjon for allierte tankfly overføres til Rygge. Kombinert med nedskjæringene i Heimevernet gir dette en situasjon der det ikke vil være reell militær beredskap i Agder, og en sterk svekkelse av beredskapen i Rogaland», skriver de.

Det lyktes ikke Aftenbladet tirsdag å komme i kontakt med HV-08-sjefen, oberst Bjørn Arild Siljebråten.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Tidligere Bryne-spiller har alvorlig sykdom. Her har han akkurat fullført gåturen fra Bergen til Oslo.

  2. Stavanger-politiker kalte Abid Raja "klovn" etter å ha drukket flere øl

  3. Folk unngår hverandre og naboer har sluttet å hilse. Verdensarvområdet splitter øysamfunnet

  4. Sykepleier på Vestlandet tiltalt for å ha stjålet legemidler

  5. Viking-treneren har tatt keepervalget: – Jeg må bare gripe sjansen

  6. Nå kan disse Viking-spillerne forsvinne gratis

  1. Heimevernet
  2. Beredskap
  3. Roy Steffensen
  4. Geir Pollestad
  5. Rogalandsbenken