Når barna leker ute blir forskjellene mindre

Helt bevisst har denne barnehagen ingen «jenteleker» og «gutteleker» ute. Personalet trener også på ikke å kommentere barnas klær.

Publisert: Publisert:

Tre-åringene Erik (helt til venstre), Henrik, Leon, Eva og Herman lager sjokoladekake av sand og vann. Pedagogisk leder Sondre Bjøkne er med. Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Hilde Moi Østbø
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Det er veldig fort gjort å si til en jente «å, for en fin kjole» eller en gutt med dinosaurgenser at den var tøff. Det kommer helt automatisk, sier Sondre Bjøkne, pedagogisk leder ved Tjodmarka barnehage.

– Jeg tar meg også i sånne kommentarer av og til, det er så innarbeidet at det fort går i glemmeboka. Men vi er veldig opptatt av å gi gutter og jenter like muligheter, sier kollega, pedagogisk leder Christopher Williamson.

Pedagogisk leder Christopher Williamson, pedagogisk leder Sondre Bjøkne og styrer Ragnhild Eielsen Wiig. Foto: Jonas Haarr Friestad

Ikke kommentere utseendet

Daglig leder Ragnhild Eielsen Wiig sier de jobber med ikke å kommentere hvordan barn ser ut.

– Vi jobber mye med å være den varme voksne som tar utgangspunkt i det som er inni barnet, og ikke det som er utenpå. Når de kommer om morgenen kan vi heller si «hei, så fint at du kom i dag» i stedet for å kommentere hva de har på seg.

– Hvis noen sier «jeg har fått ny kjole,» kan man si «wow, hvordan er det å ha ny kjole?» i stedet for «å, den var fin, nå ser du ut som en prinsesse,» sier hun.

Fem-åringene Emilia (nederst), Lava og Thea på vei opp rutsjebanen. Foto: Jonas Haarr Friestad

Wiig kjenner til studien fra Universitetet i Stavanger, og mener at de voksne i barnehagen har et stort ansvar for å unngå at gutter og jenter blir behandlet ulikt.

– Vi voksne lager forskjellene og tillegger kanskje barna egenskaper de ikke har.

– Hvorfor er det så kjønnsdelt?

– Jeg tror nok at det er personavhengig. Faglig refleksjon må være et utgangspunkt, men dette kan være utfordrende når bare en tredjedel av de barnehageansatte er pedagoger. Vi må skille mellom personlig synsing og tanker om at «sånn har jeg alltid gjort det og det har gått bra», og en faglig vurdering av kvalitet i møte med barn.

Ute og inne

Barnehagen er privat, og de har blant annet tenkt på å jevne ut kjønnsforskjeller når de har bygget uteområdet.

– Vi er en barnehage som er ekstremt mye ute, og der synes jeg at kjønnsforskjellene viskes mye mer ut enn inne. Ute er det ingen «fasitapparater». Vi har bevisst ikke brannbil eller sjørøverskute. Alt vi har bygget ute er udefinert, altså noe som kan bli hva som helst i lek, sier Wiig.

– Inne blir det fort mer stereotypt, for der finnes det materiell som er mer «jentete» eller «guttete». Det er ikke til å stikke under en stol at det er forskjeller på jenter og gutter, men jeg ser at de ofte liker samme type aktiviteter hvis vi bare tilrettelegger litt. En enorm bevisstgjøring og refleksjon fra vår side må til, sier hun.

Pedagogene forteller at de er bevisst på å la alle få lov til å prøve seg på de samme aktivitetene.

– Vi jobber mye i smågrupper, og mange av barna er innom det samme. Guttene både perler, vever, fingerhekler og leker med dukker. Hvis jenter vil leke med biler, må de få lov til det. Det er viktig at alle får lov til å prøve seg på det de vil og vi må gi dem muligheter og være positive på de signalene de gir, sier Williamson og Bjøkne.

De sier de opplever at en del av kjønnsforskjellene også kommer hjemmefra.

Pedagogisk leder Christopher Williamson sammen med Emma (2) som spiser spaghetti-lunsj. Foto: Jonas Haarr Friestad

Opp ned

Daglig leder Wiig forteller at hun selv var en jente som gjerne «hang opp ned i et tre» da hun var liten.

– Jeg fikk høre at jeg ikke likte høytlesing. Men det gjorde jeg. Jeg likte bare ikke å sitte med beina i 90 grader ned fra en sofa og høre på høytlesning. Jeg ville ligge med beina opp under et bord eller henge i gardinene mens de leste for meg. Barn behandler inntrykk ulikt, sier hun.

Wiig sier hun ikke kjenner seg igjen i at jenter får beskjed om å roe seg ned når de roper og herjer.

– Jeg var forundret da jeg leste det. Hvis det er sånn må vi virkelig gå i oss selv. Vi prøver heller å jobbe motsatt. Hvis jenter er redde for å bli skitne på kjolen når de er ute, foreslår vi heller å ta av kjolen og ta på en bukse som er passer bedre å klatre i.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Brudd på vannledning i Sandnes

  2. Prestens datter døde - nå er han regionleder i Human-etisk forbund

  3. Viking-framtiden i det blå: Her er trenerens krav til mannen som fikset poeng mot Start

  4. Suldal kan ha satt ny iskald rekord - og nå advarer meteorologen: - Det kommer mye regn

  5. Dette synet møtte Rune da han løftet overmadrassen på hotellet i Bergen

  6. En person pågrepet i væpnet aksjon i Sandnes

  1. Barnehage