Avslørt: Maktkamp, milliarder og grove anklager i vindkraftfylket Rogaland

Eierne ble rike på Google og Facebook og ville ha over dobbelt så høye turbiner som frihetsgudinnen i New York. Så dukket Tønes og veterinæren opp.

Et kunstverk mot vindkraft markerer hvor Marit Brevik hører hjemme. Foto: Tommy Ellingsen

  • Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:

– Min manns slekt har bodd i grendene rundt Faurefjellet hvert fall siden 1550, men han vurderer å selge gården om Faurefjellet vindkraftverk blir en realitet. Jeg ønsker i hvert fall ikke å bli boende her lenger selv, sier Marit Brevik, veterinær og styreleder i Motvind Dalane.

Hun bor på Skjæveland i Vikeså, 1,2 kilometer unna plangrensen til vindparken. Låveveggen er dekket i vindturbiner, havørn og hubro – sprayet på for hånd.

Herfra fører hun motstandskampen.

– Marit har mer eller mindre egenhendig klart å stoppe utbyggingen på Faurefjell. Alt var klart i april 2019. Det var bare å bygge, sier Eivind Salen.

Han styrer Motvind Norge fra Sandnes. Landsforeningen startet opp i fjor høst. 11.000 meldte seg inn på et halvår.

– Faure er anlegget som har kommet lengst i Norge, før det ble stopp. Det er en kjempesensasjon, sier Salen.

  1. Operasjonssentralen, kontor og stue. Her fører Marit Brevik an kampen mot Faurefjellet vindkraftverk. Foto: Tommy Ellingsen

  2. Marit Brevik er nabo til planlagte Faurefjellet vindkraftverk i Bjerkreim. Veterinæren har brukt utallige timer på stuebordet i kampen mot vindkraft. Foto: Tommy Ellingsen

– Særlig graverende

Brevik ble med i Sp rett før valget i fjor. Hun har møtt olje- og energiminister Tina Bru (H) og besøkt Stortinget – der vindkraftregimet skjerpes tirsdag.

Rogaland fylkeskommune har til Stortinget sendt kraftige beskyldninger om «særlig graverende» brudd på forskrift og EU-direktiv om konsekvensutredning. Fylkeskommunen anklager i et notat Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) for lovbrudd og tvilsom omgang med regelverk, konsesjoner og konsekvensutredninger.

Bru tar sterkt avstand fra anklager om lovbrudd og saksbehandlingsfeil. Departementets gjennomgang av Vardafjellet, Gismarvik og Tysvær (se omtale av prosjektene under) fant ikke saksbehandlingsfeil som ga grunnlag for å trekke tilbake konsesjonene.

– Flere av prosjektene har vært også prøvet for domstolene uten at saksøkerne så langt har fått medhold, sier Bru.

Aftenbladet har undersøkt notatet, vedtak, klager, dommer, sakspapirer, kart, bilder og rapporter om en rekke vindkraftsaker i Rogaland.

Det viser at i vindfylket Rogaland kan:

  • ... staten overkjøre statens egen vaktbikkje.
  • ... vindturbiner vokse 66 prosent til 200 meters høyde til rop om ny konsekvensutredning.
  • ... det rettes påstander om serielovbrudd og «graverende» brudd på forskrifter uten at departementet lar seg rikke.
  • ... antallet turbiner trumfe turbinenes høyde.
  • ... utvidelser gis i løpet av få dager.
  • ... høringer skje «i ferietiden.»
  • ... godt synlige vindturbiner risikere å skjemme historisk grunn.
  • ... kan investorer bli søkkrike, mens arbeidere risikerer timelønn under 100 kroner.
  • ... større vindarealer ha havnet utenfor anbefalte soner 13 år etter regjeringsskryt for fylkets vindkraftplaner.

Rune Flatby, direktør i konsesjonsavdelingen, i NVE, sier det er direkte feil å påstå at det ikke gjennomføres nye utredninger når det gjøres endringer.

– NVE stiller krav om utredninger av alle vesentlige endringer i vindkraftsaker. Dette kan for eksempel være økt synlighet, endret støy eller virkninger for fugl. Slike krav er stilt i alle sakene som er nevnt i denne saken, svarer han.

Flatby viser også til flere rettssaker det siste året der domstoler har vurdert NVEs håndtering, inkludert utredning av endringer. Ikke i noen rettssaker, heller ikke for Vardafjellet i Sandnes, ble det funnet saksbehandlingsfeil av betydning, ifølge ham.

Nest størst i landet

Rogaland har vindkraftkonsesjoner for over 108 kvadratkilometer. Det tilsvarer om lag hele Klepp kommune. Over halvparten av dette er enten tildelt med støtte, anbefaling om konsesjon, ingen merknad eller ingen klage fra fylkeskommunen, oppgir NVE.

Fylket har 243 turbiner på 16 anlegg, i NVE siste oversikt. Bare Trøndelag har mer. Fem anlegg har flere enn 30 turbiner hver – i Sokndal, Bjerkreim, Time, Hå og Eigersund. 18 konsesjoner siden 2000 gir Rogaland 1. plass.

  1. Faurefjell-prosjektet. Visualisering fra Nedrebø. Nærmeste turbin står 2,1 kilometer unna. Hentet fra detaljplan. Foto: Norsk Vind

  2. Faurefjell-prosjektet. Visualisering fra E39 ved Vikeså og FN-parken. Nærmeste turbin står 4,9 kilometer unna. Hentet fra detaljplan. Foto: Norsk Vind

Faurefjell-prosjektet. Visualisering fra Ivesdal. Nærmeste turbin står 1,4 kilometer unna. Hentet fra detaljplan. Foto: Norsk Vind

Faurefjellet vindkraftverk i Bjerkreim fikk konsesjon i 2014.

Kommunestyret i Bjerkreim sa ja i 2014. Dagen før signerte daværende ordfører, Marthon Skårland (H), en avtale med Hybrid-Tech.

Den forpliktet utbygger på lokale arbeidsplasser, 10 millioner i kompensasjon over 25 år, garantert kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatt – og å bygge en varmestue med toalett for publikum i vindparken.

Kommunen drar inn nesten 7 millioner i eiendomsskatt fra vindkraftanleggene i 2020. Kommunens økonomisjef, Tore Spangen, mener å huske at ytterligere 3 millioner i året ble lagt inn i prognoser for Faurefjellet fra utbyggers beregninger.

Og hvem vil vel ikke ha nytt sykehjem?

– Her er en mulighet til å få inn noen penger. Alt er ikke penger, men jeg ser ingen mulighet til å bygge sykehjem nå uten, sa Skårland på et folkemøte i august i fjor.

Departementet stadfestet konsesjonen i 2017 og skjerpet vilkår for terreng, planter, hubro og rovfugler.

Norsk Vind overtok senere en konsesjon eksemplifisert med 20 turbiner i 120,5 meters høyde og 60 MW i samlet, installert effekt, altså hva turbinene makter å produsere.

NVE godkjente i juni 2020 å øke effekten til 67,2 MW for 12 vindturbiner av 200 meters høyde hver, men turbinene fikk gro 79,5 meter ekstra, opp 66 prosent. Til sammenligning rager frihetsgudinnen 93 meter over bakken i New York.

– Feilaktige påstander

Per Ove Skorpen, daglig leder i Norsk Vind, mener Motvind er et profesjonelt organisert nettverk som har som arbeidsform å fremme feilaktige påstander for å sverte grunneiere, vindkraftutviklere og myndigheter.

– Flere rettssaker den siste tiden har tilbakevist påstander fra Motvind og deres meningsfeller om mangelfull saksbehandling i prosjektene, svarer utvikleren av Faurefjellet vindkraftverk.

Per Ove Skorpen, daglig leder i Norsk Vind. Foto: Jarle Aasland

– Det er hyggelig at han kaller oss et profesjonelt organisert nettverk, men vi sier ikke ting som er feil. Tvert imot er det vi sier helt riktig, og derfor vokser motstanden mot vindkraft nok til å kunne stoppe den, som på Faurefjellet, svarer Salen.

Skorpen avfeier kritikernes krav om ny konsekvensutredning med å vise til konsekvensanalysen på 185 sider fra i fjor.

NVE og departementet fant dette fyllestgjørende og endringene i prosjektet tilstrekkelig utredet, ifølge Skorpen.

Departementet resonnerte slik: Vindkraftverket vil bli meget godt eksponert fra store områder. Visuelle virkninger og endret landskapskarakter kjennetegner alle vindkraftverk av en viss størrelse, men det er i seg selv ikke til hinder for konsesjon.

Brevik svarer at det er stor forskjell på en forskriftsmessig konsekvensutredning og en konsekvensanalyse.

– Norsk Vind forsøker her igjen å manipulere sannheten og forholder seg ikke til norsk lov, sier hun.

– Analysene de har gjort tilfredsstiller ikke gjeldende krav i forskrift om konsekvensutredning, sier Steinar Eldøy, fagleder miljø og ressursforvaltning hos fylkeskommunen.

Skorpen sier NVE og departementet bekrefter at konsekvensene er tilstrekkelig utredet.

– Det er mulig våre meningsmotstandere mener de er bedre skikket til å tolke lovverket enn det myndighetsorganene som forvalter lovverket er. Vi har levert det myndighetene har satt krav om at vi skal levere. Hvis Brevik og øvrige mener at lovverket er feil, er det en helt annen sak enn å si at vi manipulerer sannheten og ikke forholder oss til norsk lov. En påstand om brudd på norsk lov er alvorlig og kan ikke settes frem uten en tydeligere redegjørelse for hjemmelen for påstanden, svarer han.

Bjerkreim kommune har flott natur – og gode skatteinntekter fra en rekke vindkraftverk. Foto: Tommy Ellingsen

Naboer advarte politikere mot helsefarlig støy, tapt eiendomsverdi, belastende blinklys og livsfarlig iskast for folk og sauer.

Rådmannen erkjente negative effekter for barn og unge, folkehelse og trivsel, men anbefalte dispensasjon fra kommuneplanen.

I 2013 aksepterte Brevik 26 turbiner i nå havarerte planer på Holmafjellet, hvis område grenset cirka 1,6 kilometer fra gårdstunet. Utsikter til flere hundre tusen i årlig kompensasjon og gårdsvennlige anleggsveier fristet. Hun trodde vindkraft kunne hjelpe på klimakrisen.

Natt til 4. mai 2019 klarer ikke Brevik å sove.

– Jeg skjønte at hele Faurefjell ville bli ødelagt. Jeg ble sjokkert.

Samme dag bestemmer hun seg for å dele ut flygeblad på Vikesådagen.

– En nabo var for, men snudde etter å ha lest det som sto der, sier hun.

All ledig tid går med på lovverk, rapporter, politikere, NVE, utbygger og underskriftskampanjer.

Aksjonsgruppen tar form i samspill med Motvind Norge.

Stuebordet blir en operasjonssentral neddynget i sakspapirer.

Dalane Tidende rapporterer om lynsjestemning etter et infomøte med utbygger i juni 2019. Men formannskapet snur fra ja til nei. Brevik gråter av glede.

  1. Sammen med hundene Modesty Blaise og Tigern, speider Marit Brevik utover den vakre naturen. Faurefjellet er den karakteristiske toppen bak henne til venstre. I nærheten ligger vindkraftverkene Måkaknuten og Stigafjellet. Foto: Tommy Ellingsen

  2. Marit Brevik speider utover naturen fra Snøsfjellet. Bak Snøsvatnet skimtes vindturbiner i horisonten. Foto: Tommy Ellingsen

Antall vs. høyder

I forrige uke sa 11 mot 6 i kommunestyret nei til dispensasjon.

Bjerkreim kommune, fylkeskommunen og Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Rogaland mener ny utbyggingsløsning ikke kan godkjennes uten ny konsekvensutredning.

Aksjonsgruppa og Motvind Dalane har klaget inn dramatiske økninger i turbinhøyde og -effekt, økt støy og ødeleggelser, og hevder det ikke vil være mulig å bevege seg i fjell og daler uten å se ett eller flere vindkraftanlegg. Tålegrensen er passert, ifølge klagen til departementet.

Fylkesmannen, statens vaktbikkje i Rogaland, krever ny konsekvensutredning og klager på økning i effekt, turbinstørrelse, støy, vei og hensyn til sårbare arter.

FNF mener detaljplanen ikke spesifikt viser inngrep for utvidelse i svinger, skjæringer og fyllinger. Norsk Vind avfeier dette blankt.

Fylkeskommunen mener beslutningsgrunnlaget er utilstrekkelig og at prosjektet ikke er forskriftsmessig konsekvensutredet.

Norsk Televisjon (NTV) påpeker saksbehandlingsfeil og risiko for forstyrrelse av TV-signaler.

NVE peker på at støynivået er ventet å øke noe for naboer og foreslår nye «worst case»-beregninger.

Norsk Vind erkjenner at større vindturbiner gir større visuelle virkninger, men mener det endrede visuelle inntrykket «ikke utelukkende påvirkes av den økte størrelsen på vindturbinene, men også av det reduserte antallet vindturbiner.»

Argumentet ligger i en NVE-rapport om nabovirkninger der Norconsult peker på at antallet synlige turbiner betyr mer for det visuelle inntrykket enn størrelsen på den enkelte turbin.

Fortsatt kan Norsk Vind kjøre nye klagerunder. Parallelt ligger 15 klager til endelig behandling i departementet, inkludert utbyggers ønske om å utsette oppstarten til senest 31.12.2022. Norsk Vind avventer nå sluttbehandlingen i departementet, ifølge Skorpen.

I 2010 vedtok fylkestinget enstemmig målet om å bygge 2,5 TWh vindkraft innen 2020. Drammen har om lag 1 TWh årlig strømforbruk. Vindkraft i Rogaland har erstattet årlige CO₂-utslipp tilsvarende 500.000 privatbiler, ifølge Skorpen.

Han sier et samlet politisk Norge har stått bak målet om å bygge ut vindkraft og virkemidler for økt utbygging, og at det blir kraftunderskudd dersom det ikke blir bygget ut mer fornybar energi.

– Alternativet på sikt er å importere kraft og på den måten være med på å øke klimautslippene, sier han.

Norsk Vind har vært en pådriver for at mer skatt blir igjen hos kommuner som selv skal få bestemme om de vil stille arealer til disposisjon eller ei.

– Norsk Vind tror ikke det vil bli bygget noen vindkraftverk uten at den enkelte kommune selv ønsker det, basert på økte inntekter til kommunen, arbeidsplasser og deltakelse i å kutte ødeleggende klimautslipp, sier han.

Faurefjell-prosjektet. Visualisering ved Asheim. Turbiner har 200 meters totalhøyde. Foto: Norsk Vind

Les også

Vindmøllene som ble et mareritt

– Vi føler oss lurt, sier Lisa Svalestad. Småbarnfamiliens hus har havnet inne i Egersund vindpark.

Tredobling

I konsekvensutredningen om Egersund vindkraftverk ble det argumentert for at «størrelse på vindmøllene har liten betydning for tiltakets synlighet.»

Fylkesmannen advarte på det sterkeste mot stor konflikt med landskap, friluft, naturverdier og fylkesdelplan, vesentlige faktafeil og svært mangelfullt grunnlag.

Selv om turbinene blir tatt bort en gang i framtiden, vil fjellformasjonene bli ødelagt for all framtid, advarte fylkesmannen.

Departementet reduserte planområdet i et føre-var-tiltak som kunne redusere antallet turbiner. Tillatt effekt ble uendret. Det åpnet for kraftigere turbiner. Departementet anså at inngrep først og fremst hadde lokale virkninger og at vidtrekkende landskapsvirkninger i stor grad er reversible. De negative virkningene overstiger ikke fordelene, var konklusjonen.

– Det er som et fly som flyr over hodet på deg som aldri forsvinner, sier Lars-Henning Nodland, som bor med familien cirka 500 meter fra nærmeste turbin.

Han og samboeren saksøkte Norsk Vind, tapte i Dalane tingrett og trakk anken. Norsk Vind svarte at konsesjonsvilkår vil overholdes og at avbøtende tiltak kommer om nødvendig. Skorpen opplyser at støyen er under grenseverdiene i konsesjonen.

  1. Det gule huset på Nodland utenfor Egersund har vindturbiner cirka 500 meter fra huset. Her fra en reportasje i 2018 hos Lisa Svalestad og Lars-Henning Nodland. Foto: Jon Ingemundsen

  2. Egersund Vindpark som består av 33 vindturbiner. Foto: Pål Christensen

De 33 turbinene er 150 meter høye.

Flybilder tatt kort tid etter fullført utbygging viser tre ganger så stort terrenginngrep som det søknaden oppga, ifølge fylkeskommunen.

Kommunestyret i Eigersund ba NVE følge opp. Politikerne vil ikke ha flere turbiner i kommunen. NVEs gjennomgang i januar konkluderte med at det ikke var bygget vindkraftverk i strid med godkjenninger og detaljplan. NVE kommer ikke til å foreta seg noe videre i saken.

Fotomontasje er tatt nær Hetlandsvatnet, som ligger sør for Aksdal og vest for E39. Avstanden til nærmeste turbin er 1,1 kilometer. Foto: Montasje fra NVE-papirer for Gismarvik

Kongelig historie

I Gismarvik vindkraftverk i Tysvær bygges tre 200 meter høye turbiner på industriområdet Haugaland Næringspark.

Opprinnelig var planen fem turbiner på 130,5 meter. Tysvær kommune og fylkeskommunen støttet planene, men snudde.

Kommunen, fylkeskommunen og Motvind mener avviket er for stort og krever ny konsekvensutredning. Fylkesmannen har påpekt konsekvenser av vesentlig økte dimensjoner.

Kommunen og fylkeskommunen er bekymret for at historiske områder på Avaldsnes vil bli negativt påvirket. Kongsgården ligger drøye 8 kilometer unna.

Fylkesrådmannen mener kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse kan bli «utilbørlig» skjemt, og at områder på Avaldsnes med en «særdeles sentral posisjon i Norges historie» vil bli sterkt negativt påvirket.

Med én stemmes overvekt uttalte fylkesutvalget at den nye planen fremstår som mindre konfliktfylt enn tidligere godkjent plan.

NVE mener de tre turbinene vil være godt synlige når sikten er god. Departementet minnet om omfattende skips- og industriaktivitet rundt Avaldsnes og mener tre turbiner på lang avstand ikke har nevneverdig betydning for opplevelsen av det historiske området.

Jan Thiessen, gründer i Solvind Prosjekt, opplyser dette: Det medgår ikke arealtap av natur. Prosjektet svarer ut et framtidig stort kraftbehov på Haugalandet. Avstand til bebyggelse er økt. Støybelastning er redusert.

Departementet avslo krav om ny konsekvensutredning og vedtok 5. oktober statlig plan tross kommunens protester. Kommuner har normalt myndighet over egne arealer, men staten kan overta makten og få fortgang.

Departementet fant ikke feil eller mangler som gir grunn til å omgjøre vedtak for Gismarvik. Dette var et svar på Stortingets vedtak 19. juni om å gå gjennom konsesjoner og stanse vedtak i Norge dersom lovstridige feil eller mangler i konsesjonen ble påvist.

Illustrasjon sett fra Austre Bokn mot Kårstø. 11 turbiner med en totalhøyde på 150 meter. Vist i Norconsult-rapport sendt til NVE i fjor. Bygging ble igangsatt i oktober og har idriftsettelse sensommer 2021. Foto: Einar Berg/Norconsult

Staten innførte statlig plan for Tysvær vindpark allerede i 2009. Her bygges nå 11 turbiner på 150 meter som er godt synlig fra nesten alle kanter.

Kommunens tekniske utvalg godkjente planer i 2014 og hadde ingen merknader til detaljplanen i 2017.

Vindparken ble i 2019 kjøpt av et globalt selskap, opprinnelig etablert av den britiske regjeringen. Green Investment Group (GIG) har en grønn portefølje på over 20 milliarder pund, godt over 240 milliarder norske, og eies av australske Macquarie, som forvalter 556,3 milliarder australske dollar, rundt 3665 milliarder norske kroner.

Stemningen snudde, kommunen også. Departementet trosset i april i år 25 klager fra innbyggere, kommune, fylkeskommune, Fylkesmannen og vindkraftkritiske organisasjoner.

Det ble påstått saksbehandlingsfeil, mangelfulle utredninger og NVE-vedtak i strid med lover og forskrifter. Departementet fant ingen lovbrudd, feil i vedtak eller grunnlag for å trekke konsesjonen, og vektet behovet for å fullføre tidsnok.

Leon Eliassen Notkevich, daglig leder i Tysvær Vindpark AS (TV), svarer at alle påstander fra vindkraftmotstandere om lovbrudd og brudd på detaljplaner har blitt tilbakevist og at TV fikk medhold på alle punkter i Haugaland tingrett.

– Retten slår fast at utbyggingen av vindparken er i tråd med alle regler og at myndighetenes tillatelse er bygget på en forsvarlig og grundig saksbehandling. Tysvær-prosjektet er med andre ord fullt ut lovlig, svarer Notkevich.

Effektivt

I 2016 solgte Lyse Måkaknuten vindkraftverk i Bjerkreim til Norsk Vind med 22 millioners gevinst.

I tre vedtak på en uke i 2017 søker og får ny eier anleggskonsesjon, 66 MW i effekt og så 99 MW, opp 50 prosent.

– Alle endringer i installert effekt på mer enn 10 MW skal etter forskrift alltid konsekvensutredes og sendes på høring, men det skjedde ikke, sier Eldøy hos fylkeskommunen.

Fylkesrådmannen mener økt installert effekt godkjennes ulovlig og at vedtaket dermed er ugyldig.

Fylkeskommunen og Forum for natur og friluftsliv (FNF) fikk ikke gehør for at utvidelsene var ulovlig godkjent. FNF klaget Måkaknuten til Sivilombudsmannen, som ikke tok saken videre. Turbinhøyden steg fra 125 til rundt 200 meter uten ny konsekvensutredning.

Departementet ser ikke at NVEs vedtak eller vurderinger om Måkaknuten er ugyldige eller utilstrekkelig. Skorpen viser til at departementet har gitt nødvendige tillatelser. Han varsler full drift ved månedsskiftet i henhold til konsesjonsvilkår.

Energiselskapet til Zürich kommune, ewz, kjøpte det 22 turbiner store anlegget i fjor. I oktober produserte 16 av 22 turbiner elektrisitet.

Etter en sluttinspeksjon ved Stigafjellet vindkraftverk 29. september vanket det skryt fra NVE for godt anleggsarbeid. Foto: NVE

Eier av Stigafjellet vindkraftverk i Bjerkreim, Elous Vind Norge, søkte 7. juli 2017 om å heve effekten fra 30 MW til 42 MW, med færre men større turbiner. Tre dager senere sa NVE ja.

Eldøy mener også dette bryter med forskrift om konsekvensutredninger.

NVE har senere godkjent 7 turbiner på 180 meter hver og 30 MW totalt. NVE mener endrede dimensjoner ikke gir vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og har innvilget ett års utsettelse for oppstart til 30. juni 2021.

Stigafjell-prosjektet ble solgt fra Elous Vind til ewz i 2018. Det sveitsiske energiselskapet er også deleier i de 32 turbinene på Høg-Jæren som sto klare i 2011.

Johan Hammarqvist, kommunikasjonssjef i Elous Vind, påpeker at teknologiutvikling har gjort det mulig å kutte antallet turbiner og dermed redusere inngrep i naturen.

Parken ble satt i drift i august/september. Fylkeskommunen mener sluttinspeksjonen viste inngrep i vassdrag som ikke var forskriftsmessig omsøkt, og dermed i utgangspunktet er ulovlige. Elous avviser at ulovligheter er begått, men er villig til å komme myndigheter i møte om de mener så har skjedd.

Hammarqvist opplyser at Elous selv påpekte avviket ved sluttinspeksjon og at dette er fulgt opp. Eldøy viser til prosess med utbygger for å rette opp i «de groveste tilfellene».

Bryter tidsfrister

Dalbygda vindkraftverk i Tysvær fikk i mai ikke innvilget utsatt frist for oppstart. 14 turbiner er derfor skrinlagt uten utsikter til utvikling av prosjektet per i dag, opplyser daglig leder Øyvind Hellerslien.

I 2016 sa departementet ja til 45 turbiner og 135 MW samlet i 125 meters totalhøyde i Gilja vindkraftverk i Gjesdal kommune.

I 2018 søkte Fred. Olsen Renewables AS om å øke til 190 MW. Fylkeskommunen mente søknaden manglet nærmere beskrivelser av turbiner og utbyggingsløsning, og at NVE forhåndskonkluderte med at endringen ikke er vesentlig for planområdet eller turbinenes utseende.

Fylkeskommunen drar paralleller til Gismarvik i Tysvær, der turbinhøyden gikk fra 130,5 meter til 200 meteruten krav om ny konsekvensutredning.

Gilja vindkraftverk ba om reduksjon til 160 MW. NVE nekter å utsette fristen for oppstart og krever drift innen 31.12.2021. Utbygger mener avslaget er lovstridig. Klagen er til behandling i departementet.

Gilja utgjør det meste av de konsesjonsområdene som er gitt mot fylkeskommunens vedtak. Gilja-konsesjonen faller bort om ikke OED snur vedtaket, ifølge NVE.

Oppstart er avhengig av en ny høyspentlinje mellom Gilja og Seldal som er til klagebehandling i departementet. Det tar cirka to år å ferdigstille ledningen. Dermed ryker fristen, ifølge prosjektleder Ottar Cato Olsen i Fred Olsen Renewables.

Planene er ikke skrinlagt. Antallet turbiner reduseres til 24 eller færre grunnet teknologisk utvikling. Høyden er ikke bestemt. Til nå har utbygger nevnt høyder på 125 og 163,5 meter.

Milliardene

Fylkeskommunen påviste store avvik for plassering av turbiner og veier for Tellenes vindkraftverk i Sokndal. Anleggets 50 turbiner med 149 meters høyde produserer kraft for Google, verdens største kommersielle fornybarkunde.

I 2016 ble vindgründeren Lars Helge Helvig oppført med en formue på 55,68 millioner og inntekt på 24,5 millioner.

Samme år solgte selskapet, som Helvig var medeier i sammen med hovedeier; det kommunalt eide og norske kraftselskapet Zephyr, «Google-parken» til Blackrock. Det er «verdens største kapitalforvalter», ifølge utbygger.

Norsk Vind har hatt gevinster tett på én milliard kroner de siste årene på vindkraft i Sør-Rogaland, og ingen private investorer har tjent mer penger enn Norsk Vind og Helvig, skrev Dagens Næringsliv. Bare på Bjerkreimsklyngen alene tjente Norsk Vind rundt en halv milliard kroner, ikke minst på salg til tyske investorer, ifølge DN.

Helvig ble saksøkt i 2018 av tidligere forretningspartner, Tore Ivar Slettemoen, om påstått kjøpsavtale for en tredjedel av Norsk Vind. Partene verdivurderte selskapet henholdsvis til rundt 550 millioner og 1,6 milliarder, skrev DN. Gulating lagmannsrett avfeide 30. oktober i år anklagene i søksmålet.

Helvig er forelagt omtalen. På vegne av Norsk Vind opplyser Skorpen at hovedeier Valinor AS, investeringsselskapet til Helvig, reinvesterer ni av ti kroner i ulike oppstarts- og tidligfase-bedrifter knyttet til det grønne skiftet.

– Dette har frem til i dag bidratt til å sikre cirka 100 arbeidsplasser primært i Rogaland, sier Skorpen.

Prosjektene i Bjerkreimsklyngen, altså Eikeland-Steinsland, Gravdal og Skinansfjellet i Bjerkreim og Hå, samt Måkaknuten i Bjerkreim og Gjesdal, gir henholdsvis 1,2 milliarder i selskapsskatt og cirka 700 millioner til eiendomsskatt og lokal grunneierleie i konsesjonsperioden, ifølge Skorpen.

– Med andre ord cirka 2 milliarder kroner totalt i ringvirkninger lokalt, regionalt og nasjonalt, påpeker han.

Multinasjonale selskaper hadde i 2018 kjøpt vind langs norskekysten for rundt 20 milliarder. Vardafjell-anlegget ble solgt til et fransk pensjonsfond i 2019.

Facebook har kjøpt all kraft i 15 år fra 70 turbiner som sviver i Norsk Vind-anlegg i Bjerkreim og Hå: Klyngen eies av tyske Luxcara, som også eier Egersund vindkraftverk. De tyske investorene plasserer penger for tyske pensjonsfond. Skorpen i driftsselskapet Norsk Vind bekrefter at de ryddet opp hos sine underleverandører etter avsløringer om arbeidskontrakter på under 100 kroner timen.

Det statlige Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) reduserer risiko for både selger og banker som finansierer kjøp – med garantier fra staten. Ved årsskiftet hadde GIEK gitt garantier til vindkraft for 4,5 milliarder, over en halv milliard i 2019 alene. Ordningen er forbeholdt norske kraftkjøpere.

Eksportkreditt Norge tilbyr utenlandske kunder lån for å handle i Norge. Hvert år måler det statlige selskapet fornybar omsetning utenom selve kraftproduksjonen. Vindkraft-omsetningen har steget fra 1,7 milliarder i 2017 til 14,2 milliarder i 2019. Dette er utstyr, utbygging, norsk glassfiber, norske bolter og framfor alt leveranser av turbiner til Norge.

Anklager fra Sandnes

I Vardafjellet vindkraftverk, cirka 8 kilometer øst for Sandnes sentrum, er høyden og installert effekt økt i flere etapper. 126,5 meter er blitt til 150 meter. 20,7 MW økte til 30 MW i installert effekt.

Motvind Norge mener effektøkningen burde vært konsekvensutredet, og anførte i Jæren tingrett ulovlig saksbehandling og utredningsmangler. Tingretten avviste kravet om utbyggingsstopp.

Vardafjellet Vindkraft AS avfeide saksbehandlingsfeil. Selskapet mente endringer var innenfor konsesjonen og at færre og store turbiner er bedre samfunnsøkonomisk. Utbygger mente Motvind Norge ikke fant en eneste faktaopplysning som NVE eller departementet ikke har vurdert.

– Dette representerte en del av våre argumenter i rettssaken. Retten støttet vårt syn, sier prosjektleder Kalle Hesstvedt i eierselskapet Nordisk Vindkraft.

Staten viste til at vindkraft er et politisk virkemiddel som krever politiske avveininger og prioriteringer. 30 MW er utredet, fleksibilitet er nødvendig og økt effekt gir gjerne færre turbiner og mindre veier, argumenterte staten.

– Dette støttet også Multiconsults ekspert, som har erfaring fra en lang rekke utredningsarbeid. Erfaringer fra andre land viser tydelig at færre fugl blir rammet med færre og større turbiner, sier Hesstvedt.

Retten var uenig i at 30 MW ikke var en del av konsekvensutredningen. Retten fant ikke mangelfull utredning av støy eller saksbehandlingsfeil.

NVE har pålagt tiltak og stopp for alle sju turbiner etter problemer med tv-signaler og 4G-dekningen.

Sandnes kommune har påstått brudd på:

  • Forvaltningsloven om blant annet varsling, medvirkning og utredning.
  • Energiloven om høring, info, internkontroll, tilsyn og nabovirkninger.
  • Naturmangfoldloven om kunnskapsgrunnlag og vurderinger.
  • Støyretningslinjen om usikkerhet i beregninger.
  • Folkehelseloven om ansvar for konsekvenser for folkehelsen.
  • Plan- og bygningsloven om uthuling i dispensasjon fra kommuneplan.
  • Forskrift om konsekvensutredning (KU).

Hesstvedt understreker at dette er påstander fra kommunen som ble besvart av departementet 1. juli. OED fant ikke feil eller mangler som gjør vedtak ugyldige. Departementet mener endringer ikke utløser ny konsekvensutredning og avfeier at KU-forskriften er brutt.

Slik begrunnet Fylkesmannen klage på NVEs ja til endringer:

  • Konsekvensutredningen er utdatert og bryter forskriftens krav. Utbyggingsløsninger og turbiner er radikalt endret siden konsesjon.
  • Endring av turbintype er ikke vurdert i tråd med naturmangfoldloven.
  • Plan for miljø, transport og anlegg har flere feil og mangler. Sterkt kritisk til å bygge nye traktorveier for grunneier. Naturgjødsling i utmark er forbudt. Uklare vilkår har gjort dette til et problem i vindkraftverk på Jæren.
  • Risiko for vesentlig negative virkninger for sterkt truet natur.
  • Støymålinger er usikre.
  • Fylkesmannen ble ikke inkludert i høring høsten 2018.

I Vardafjell-avgjørelsen nevnes det fylkeskommunale 2019-notatet om vindkraftsaker i Rogaland.

I notatet påstår fylkeskommunen «åpenbart brudd» på KU-forskriften og EU-direktivet om konsekvensutredninger som Norge gjennom EØS-avtalen må følge, fordi krav om ny konsekvensutredning uteblir tross betydelige endringer i størrelse og plassering av turbiner. Det anses særlig graverende at «bare går dager» fra søknad til betydelige endringer er godkjent, og at «svært begrenset høring» starter i «ferietider».

Slik beskrives påstander om «tvilsom» omgang med KU-forskriften i Rogaland i notatet:

  • Detaljeringsgrad, grunnlagsdata og vurdering av utbygging er mangelfulle.
  • Utvidelse av samlet installert effekt er flere ganger godkjent uten krav om ny KU og høring, selv når økningen passerer grenseverdien for ny KU.
  • Veier underlegges ikke reell KU. Veiendringer utløser aldri krav om ny KU.
  • Det går opptil 15 år fra KU til endelig godkjenning, uten at NVE er sikker på at oppdatert kunnskap legges til grunn.
  • Det kan stilles spørsmål ved om utbygger eller konsesjonssøker oppfyller opplysningsplikten overfor myndighetene.
  • NVE vektlegger tilsynelatende ikke krav om at ansvarlig myndighet skal ta tilbørlig hensyn til KU og innkomne høringsuttalelser.

Listen er i tråd med bekymringer fylkesutvalget sendte Stortinget i november:

  • Turbinstørrelser har økt betydelig.
  • Vesentlig større inngrep for veier og oppstillingsplasser enn opprinnelig indikert.
  • Vesentlige avvik i arealbruk fra søknad.
  • Flere inngrep i vassdrag skulle vært omsøkt og behandlet i fylkeskommunen etter forskrift.
  • Praksis for krav til KU må vesentlig skjerpes.
  • Det må komme en gjennomgang av konsesjonssystemet, praksis, KU-reglene og tilsyn og oppfølging av gitte konsesjoner.
  • Større demokratisk medvirkning er nødvendig.

Bru strammer inn

Tina Bru sier at flere av de omtalte prosjektene i artikkelen har blitt til dels betydelig endret etter konsesjon ble gitt, og at det har vært mulig med gjeldende regelverk. Nå vil hun begrense både muligheten til å gjøre endringer og å skjerpe inn tiden fra konsesjon til byggestart for fremtidige prosjekter.

– Jeg har derfor blant annet foreslått at maksimal høyde på turbiner og minimum avstand til nærmeste bebyggelse skal fastsettes i konsesjonen, sier statsråden.

Hun understreker at alle vindkraftverk i Norge behandles etter forskrift om konsekvensutredninger, hjemlet i plan- og bygningsloven, som oppfyller EU-direktivene om konsekvensutredninger.

Flatby i NVE påpeker generelt at store naturinngrep og ulike interesser alltid må veies opp mot hverandre, og at innspill fra fylkeskommune, kommune og andre er viktig for NVE i en omfattende konsesjonsprosess med brede høringer. Beslutninger bygger på all tilgjengelig kunnskap og innspill, men en enkelt høringsinstans får ikke automatisk medhold, påpeker Flatby.

Konkrete endringer av vindkraftverkene er underlagt utredningskrav i forbindelse med detaljplanleggingen. Der vurderer NVE endringer av turbiner, veier og annen infrastruktur med virkning for omgivelser. Økt effekt innebærer ikke konkrete virkninger bortsett fra for kraftnettet i området, påpeker NVE.

  1. Frank Tønnesen, best kjent som Tønes, i aksjon i april under en konsert der lokale artister stilte opp for barna i flyktningleiren Moria i Hellas. Foto: Jon Ingemundsen

  2. Faurefjellet beskrives av Olje- og energidepartementet som et markant fjellplatå med bratte fjellsider som stiger inntil 400 meter opp fra omkringliggende dalfører. Det gjør vindkraftverket meget godt eksponert fra store omkringliggende områder, ifølge OED. Foto: Tommy Ellingsen

Tønes: – Jeg skjems

Helgen ble travel for veterinær Brevik. Kyr med melkefeber, kalving og mer graving etter nye ting som kan stoppe utbygging av vindkraft.

– Jeg er glad for alle som kjemper hardt imot, sier Frank Tønnesen.

Sokndal-artisten, kjent som Tønes, takket ja da Brevik spurte ham om å opptre på «Faure-fest» mot vindkraft i august.

– Jeg får mange forespørsler om å stille opp på ditt og datt. Som regel er det gode saker alt sammen, men vindkraftsaken skiller seg ut, sier Tønnesen.

– Jeg skjems over at jeg ikke har stått opp mot utbyggingen i Dalane før. Inngrepene ble noe helt annet og mye større enn det jeg tror folk forsto. I Sokndal er det for sent, sier han.

– Vindkraft er grønn energi, men konsekvensene blir for store. Jeg er fugleinteressert og blir mer og mer glad i naturen jo eldre jeg blir.

– Har du vindkraft i tekstene dine?

– Nei. Ikke ennå.

Marit Brevik er forberedt på å flytte om hun taper kampen. Her sammen med hundene Modesty Blaise og Tigern. Foto: Tommy Ellingsen

Les også

  1. Havvind-leiar: – Me er eit nisselueland

  2. «Den første gigantvindmøllen kan prøveoppstilles i ett år midt mellom Karl Johan og Stortingsgaten»

  3. Norge har fått vindturbin nummer 1000

  4. – Det er knapt et fjell du kan gå på i Rogaland uten å se vindturbiner

Publisert:
  1. Vindkraft
  2. Motvind Norge
  3. Marthon Skårland
  4. Fred. Olsen
  5. Tina Bru

Mest lest

  1. Ti videregående skoler på rødt nivå fra torsdag

  2. 106 grader øst: – En hyllest til mamma

  3. Tiltakene på Nord-Jæren videreføres: – Vi sitter klare med både brems og gasspedal

  4. Barnehager og skoler i Stavanger settes på rødt tiltaksnivå – holder stengt onsdag