Hav og strender flyter av plast

Enorme mengder plastavfall i havet utgjør en voksende tilleggs-trussel mot marint liv og menneskers helse. Problemet vil vare i hundrevis av år.

Publisert: Publisert:

En dynge med plastavfall fra hele Nordsjøområdet i nordenden av Revesanden. Foto: Pihlstr m

  • Odd Pihlstrøm
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Strandet dunk med brannfarlig innhold, muligens byttet ut med sjøvann. Foto: Anders Minge

Denne turgåeren hadde en god dag langs strendene, tross søppel. Foto: Pihlstr m

Landskapsvern, fuglefredningsstatus og plastavfall i uskjønn forening. Foto: Anders Minge

Emballasje og garnrester er gjengangere blant plastavfallet langs jærstrendene. Foto: Pihlstr m

Lite pent syn midt i sjøfuglenes matfat på Revtangen. Foto: Pihlstr m

Pastgraps stikker her og der også ut av sanddynene, som for å signalisere at sanden skjuler mer. Foto: Pihlstr m

Blant mye annen emballasje dukker også Plumboflaska opp på Revesanden. Foto: Pihlstr m

I rullesteinsbeltet nord for Revesanden har bølgene slengt på land en diger rest av et trålgarn. Foto: Pihlstr m

Tragisk slutt for havhest. Bildet er nederlandsk, men kunne vært tatt på Jærstrendene (Foto: Jan van Franeke) Foto: Jan Stok via Jan van Franeker

Et talende menneskelig fotavtrykk på Revesanden. Foto: Pihlstr m

En majonesflaske fra den britiske Tesco-kjeden har gjort strandhogg på Jæren. Foto: Pihlstr m

Sanddynene på Jærstrendene både tildekker og avslører strandsøppel. Foto: Pihlstr m

Mistet eller dumpet? Fiskekassa er reinvasket for logoer. Foto: Pihlstr m

Som resten av jærstrendene er Revesanden mellom Revtangen og Reve en pryd for øyet.

Les også

Svært treg nedbrytning

Men synet bedrar. Strandbeltet ytterst mot fjæra er riktig nok for det meste rent og pent. Inn mot sanddynene, og særlig i hver ende av stranda, er bildet et annet.

Kartlagt avfallet

Her, midt i Jærstrendene landskapsvernområde, flyter i øyeblikket store mengder søppel; for det meste ulike typer plastgjenstander i alle regnbuens farger. Noen steder stikker flasker og annet plastgraps også ut av sanddynene, som for å signalisere at sanden skjuler mer.

Aftenbladet har grovkartlagt mengder og typer plastsøppel langs hele den halvannen kilometer lange Revesanden. Her er resultatet:

Hundrevis av plastflasker

Over 300 flasker, beholdere, kanner og dunker – særlig av norsk, engelsk, dansk og nederlandsk opprinnelse, ifølge en del fortsatt lesbare etiketter.

Fire fiskekasser, et par store, røde deler av en plastbåt og flere andre storre biter av hardplast.

Over 10 garn- og tauvaser i plastmaterialer, pluss et stort antall taustumper.

Hundrevis av andre fragmenter og gjenstander, blant annet korker, krus, koster, isoporbiter, en smokk og en hvit, nevestor plastblomst (!).

Innimellom ligger det også strødd en del gjenstander av metall, glass og tre.

I rullesteinsbeltet nord for Revesanden har bølgene slengt på land en diger rest av et trålgarn.

Skjemmet fugleidyll

Ved Revtangen har to fuglekikkere langlinsede kameraer zoomet inn på trekkende vadefugler som tundralo og lappspover, der de raster i tangfjæra på vei mot sørligere breddegrader.

— Ødelegger søppelet noe av naturopplevelsen?

— Jeg ser mest på fuglene, men legger jo også selvfølgelig merke til plasten. Det irriterer meg at det kastes så mye, sier den ene av de to, Njål Oftedal Jacobsen.

Kunnskapshull

I Norge er det fortsatt lite eksakt kunnskap om hvor mye plast som er havnet i havet, hvor det kommer fra – og hvordan det påvirker miljøet, slo Klima- og forurensningsdirektoratet(Klif) og Direktoratet for naturforvaltning(DN) fast i en felles rapport i fjor.

Men Nordsjøen og Skagerrak er blant de mest plastforsøplede havområdene i nordøst-Atlanteren, ifølge Klif.

Internasjonal samhandling er avgjørende for å få has på ulovlig marin forsøpling fra land og til havs – og skaffe økt kunnskap om miljøkonsekvensene, påpekte Klif nylig i en høringsuttalelse til ny forvaltningsplan for de to havområdene.

Flere hundre år

— Plastmengdene i havet øker for hver dag, samtidig som lite av plasten tas opp igjen. Dermed blir problemet større og større, og det vil vokse ut av alle proposjoner, hvis vi ikke gjør noe med det, sier Erlend Standal.

Han er seniorrådgiver i DN og en av myndighetenes sentrale fagpersoner på området. Standal og andre fagfolk som jobber med marin forsøpling er spesielt bekymret over hvor langsiktig plastproblemet er.

Han illustrerer det med følgende tankeeksperiment: Hadde plast, engangsbleier og "bruk og kast" eksistert for 450 år siden, ville rester av bleieplasten til våre tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldeforeldre fortsatt flytt rundt i havet.

Skummel mikroplast

Forskning viser at mange oljebaserte plasttyper i havet brytes ned til såkalt mikroplast. Lokalt kan slike ørsmå plastbiter forekomme i høye konsentrasjoner i sjøvann. At store mengder bittesmå plastgranulater som tilsettes lotion- og kosmetikk-produkter ender i havet fordi de ikke fanges opp i renseanlegg, kan forverre problemet.

Mikroplastbiter har stor overflate og evne til å trekke til seg og oppkonsentrere miljøgifter, som PCB og kvikksølv. Hvis de spises av plankton kan miljøgiftene vandre oppover i næringskjedene og havne i fisk og annen sjømat.

Mikroplast er et fagfelt som det nå er viktig å prioritere

— Mikroplast er et fagfelt som det nå er viktig å prioritere, sier marinbiolog Lars-Johan Naustevoll ved Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen.

- Spis blåskjell

Han deltar i et nordisk prosjekt som skal kartlegge og samle mer kunnskap fra nordiske havområder. Målet er å skaffe et bedre vitenskapelig grunnlag for overvåkning, forvaltning og tiltak, sier Naustevoll.

Han mener folk ikke trenger å engste seg for miljøgift-opphopninger fra mikroplast i vannfiltrerende blåskjell og andre muslinger som selges kommersielt. - Jeg spiser mye blåskjell selv, sier havforskeren.

Fanges i havvirvler

Plastforurensning av havene er ikke begrenset til kystnære områder. I spesielle belter midt ute i Stillehavet og Atlanterhavet flyter tusenvis av plastbiter per kvadratkilometer, ifølge amerikanske og britiske forskere. Vannprøver her viser også urovekkende konsentrasjoner av mikroplast.

Avfallet "sentrifugeres" inn i og oppkonsentreres i store virvler (gyrer) som skapes av havstrømmene. Den største, "The great Pacific garbage patch", i Stillehavet, dekker angivelig et areal fem ganger større enn Norge.

Tror plast er mat

Havbeitende sjøfugler som henter føden i slike områder kan forveksle plast med mat. Kartlegginger har vist at omtrent hele albatross-bestanden ved Midway-øyene i Stillehavet har plast i fordøyelsessystemet. I mange havmiljøer rammer dette fenomenet også fisk, skillpadder og sjøpattedyr.

Også i og rundt Nordsjø-bassenget er det godt dokumentert at enkelte sjøfuglearter får i seg kritiske mengder med plast.

Plast i havhester

54 av 55 døde havhester, en rødlistet stormfuglart, som ble undersøkt på Lista fra 2004 til 2008 hadde plast i magen; i snitt 46 plastbiter per fugl, ifølge Direktoratet for naturforvaltning. Det skal tilsvare en tallerken med plast for en voksen person.

Miljømyndighetene startet sist vinter også en kartlegging av kreperte havhester i Rogaland, i samarbeid med fylkesavdelingen av Norsk Ornitologisk forening (NOF). Bare en håndfull fugler er foreløpig funnet, og de er ennå ikke nærmere undersøkt, sier seniorforsker Tycho Anker-Nilssen i Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Miljøindikator

Han presiserer at kartleggingen av plast i havhester først og fremst benyttes som en indikator på miljøtilstanden i havet, og ikke av hensyn til arten som sådan.

Anker-Nilssen utelukker ikke at en bekymringsfull nedgang i norske stormfugler, som havhest, kan ha sammenheng med plast i havet. - Men jeg tror ikke vi har noen stor effekt av dette på sjøfugler generelt i norske havområder ennå, sier Tycho Anker-Nilssen.

Rydder langs jærkysten

Tilbake på Revesanden berømmer nestleder Per Kristian Austbø ved Fylkesmannens miljøvernavdeling innsatsen Jæren friluftsråd legger ned i sine årlige ryddeaksjoner for å holde strandsøppel i sjakk langs 25 kilometer med landskapsvernede jærstrender. Friluftsrådets leder Bjørn Hille anslår at ryddeaksjonene koster et par hundre tusen kroner årlig.

Skoleklasser, organisasjoner, grunneiere og kommuner gjør også en innsats. Men noen strekninger er dårlig dekket, deriblant Revesanden.

— En finansiering av strandrydding via kommunale renovasjonsgebyrer gjennom en endring av forurensingsloven, slik Klif nå har foreslått, hadde vært en god og målrettet løsning, sier de to.

I Norge er det nå opprettet sju stasjoner for strandsøppel-overvåking etter standarden til Oslo-Paris-konvensjonen (Ospar) om beskyttelse av det marine miljøet i nordøst-atlanteren; fem på fastlandet, deriblant på Lista, og to på Svalbard.

  • Plastmengdene i havet øker for hver dag, samtidig som lite av plasten tas opp igjen.
Publisert:

Les også

  1. FREDAG: Svært treg nedbrytning

Mest lest akkurat nå

  1. Venter «graverende rapport» etter konsert i Egersund

  2. FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind

  3. To nye smitte­tilfeller i Stavanger

  4. Oslo er nå «rødt» ifølge FHIs smittekrav til andre land

  5. Savnet mann (74) funnet i god behold

  6. Høie bekymret etter store fester – har plan for ny nedstenging

  1. Jæren