Forventer at over 400 permitteres etter skjenkestopp

Innføring av skjenkestopp gjør at flere hundre ansatte i hotell- og utelivsbransjen i Stavanger og Sandnes permitteres de neste dagene.

Publisert: Publisert:

– Ut fra de signalene vi nå har fått, forventer vi bortimot 400 permitteringer, det utgjør mellom 70 og 80 prosent av medlemsmassen vår. Når ølkranene stenges, er det ikke så mye å holde folk i arbeid for. I praksis er dette en nedstenging av utelivs- og serveringsbransjen, sier Arild Håvik, leder i Fellesforbundets avdeling 25 Stavanger og omegn. 

Håvik legger ikke skjul på at myndighetenes siste innstramminger med skjenkestopp er en alvorlig nesestyver for flere hundre ansatte i bransjen.

Arild Håvik er leder i Fellesforbundets avdeling 25 Stavanegr og Omegn.
Les også

NHO reagerer på nye tiltak for bedriftene: – Treffer for dårlig

Har ikke noe å gjøre

Han tror lønnstilskudd til bedriften vil være en viktig faktor for å holde folk i arbeid, men når gjestgrunnlaget på mange måter forsvinner med skjenestopp, forsvinner også jobbene for en periode.

– Det gjenstår å se hvordan dette med lønnstilskudd slår inn, men dersom folk ikke har nok å gjøre, tror jeg ikke det er noen vei utenom permitteringer, påpeker Håvik.

Les også

Må stenge dørene: – Dette er veldig kjipt

Tilbakemeldingene han har fått er at hoteller i det lengste håper på å holde åpent, men han ser for seg at de fleste stenger serveringsdelen som er i tilknytning til hotellene.

– Hadde dere sett for dere en annen løsning enn det myndigheten falt ned på med skjenestopp?

– Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om det var riktig eller ikke med å stenge for alkoholservering, men det slår hardt ut for de som jobber i bransjen. I tillegg skjer dette i en tid hvor bransjen var på god vei til å reise seg igjen, sier Håvik.

Rammer i Sandnes også

I Sandnes melder Nils Helge Slethei, leder i Fellesforbundets avdeling 44 Sandnes og Omegn om tilsvarende permitteringsandel som i Stavanger. I Sandnes utgjør mellom 70 og 80 prosent rundt 50 permitteringer. 

– Det er vanskelig å si noe om det var riktig eller ikke, men det er biringt for de det gjelder. Vi ser jo at det er de samme som rammes først også denne gangen når myndighetene strammer til. Vi får nå bare håpe det kommer gode støtteordninger som redder bedriftene fra konkurs, sier Slethei til Aftenbladet. 

Akkurat det gjør Arild Håvik i Stavanger også.

– Redningspakker til bedrifter er bra, men vi er skeptiske til at det løses som sist, hvor eiere tok ut millioner i utbytte som følge av koronapakkene fra regjeringen. Vi er mer for spesifikke tiltakspakker med krav om at det skal komme lønnsarbeidere direkte til nytte, og i så måte er vi spent på den endelige utformingen av lønnskompensasjonene som nå kommer, sier Håvik.

Tone Grindland i NHO Rogaland.

– Treffer dårlig

I en pressmelding påpeker Tone Grindland, regionleder i NHO Rogaland, at smitteverntiltakene varer lenger enn den nasjonale kompensasjonsordningen. Hun uttrykker videre bekymring for den kortsiktige og langsiktige horisonten til bedriftene.

– Tiltakene treffer dårlig. Det er heller ikke godt nok at kompensasjonsordningen kun dekker november og desember når smittevernstiltakene strekker seg til januar. Bedriftene trenger mer forutsigbarhet, og kommunene må derfor målrette de ekstra pengene de får til umiddelbare tiltak, sier hun videre.

NHO lister videre opp følgende punkter:

  • Lønnsstøtteordningen må tre i kraft nå når bedriftene virkelig trenger den.
  • NHO forventer at det raskt gjøres noe med arbeidsgivers økonomiske ansvar ved sykefravær og permitteringer, for bedriftene klarer ikke denne belastningen når forutsetningene endres så radikalt med smittevernstiltak
  • NHO vil sammen med LO kjempe for å holde bedriftene i gang så arbeidsplasser kan bevares. De økonomiske tiltakene må justeres og forlenges.
Publisert: