I «krisemøte» om rogalendingenes dårlige betalingsevne

Rogalendinger hadde ved utgangen av 2018 en misligholdt gjeld på 3,65 milliarder. Regjeringen har gjort grep, og nå tror bankene i Rogaland på bedre tider.

Denne artikkelen er over to år gammel

– Vi applauderer de nye forskriftene og gjeldsregisteret, selv om det kommer lovlig sent, sier regiondirektør i Sparebanken Vest, Njål Skår til Aftenbladet.

Mandag denne uken arrangerte Stavanger Høyre og finanskomiteen på Stortinget et møte med bankene i Rogaland. Bakgrunnen for møtet var de nedslående nyhetene om at rogalendinger var betalingsverstingene i Norge.

Rogaland har en økning i misligholdt gjeld på nesten 18 prosent, fra 3,1 milliarder kroner i 2017, til 3,65 milliarder ved utgangen av 2018. Samtidig er det en økning i andel personer med betalingsanmerkning på fire prosent. Begge disse tallene ligger høyere enn tallene for landet for øvrig.

20.500 personer med betalingsanmerkning

Totalt er det 20.500 personer i Rogaland som har betalingsanmerkning.

Regjeringen har gjort flere grep for å forhindre den raskt voksende gjelden i norske husholdninger, blant annet med en ny midlertidig forskrift for for banker som tilbyr forbrukslån. Bankene skal nå blant annet ikke gi forbrukslån uten at kunden har betjeningsevne til å tåle en renteøkning på fem prosentpoeng på samlet gjeld. Forbrukslånet må også betales ned i løpet av fem år.

I tillegg er et gjeldsregister på trappene. Det skal være klart til 1. juli. I tillegg ble det i 2017 innført strengere krav til markedsføring og fakturering av lån, og tidligere denne uken ble det klart at personlig økonomi skal inn i læreplanen fra høsten 2020.

– Det er veldig gledelig at personlig økonomi skal inn i læreplanen fra høsten 2020, og mener det er veldig mange unge i dag som mangler basiskunnskaper om økonomi.

– Småaktører en utfordring

Han mener også at gjeldsregisterert betyr at bankene får oversikt over hele økonomien til kunder som søker lån, og at de da er i stand til å gi kundene en helhetlig rådgivning og hjelpe de som sliter på et tidligere stadie.

– Det er heller ikke til å stikke under en stol at det er positivt å få inn denne forskriften, slik at alle småaktørene som tilbyr forbrukslån får samme rammevilkår som bankene, sier Skår i Sparebanken Vest.

– For det har vært en utfordring?

– Ja, det er alltid sunt med konkurranse, men nå blir det på like vilkår, mener han.

– Er på bedringens vei

Han har stor tro på at rogalendingene kjapt vil komme seg bort fra betalings-jumboplassen de hadde ved utgangen av 2018.

– Vi må huske på at det har vært en fryktelig vanskelig tid i Rogaland. Mange har vært nødt til å ta levestandarden ned til det normale. Det er krevende, men det er en hestekur som varer en gitt tid. I løpet av 3–5 år er denne løsgjelden innbetalt igjen, og jeg tror Rogaland raskt vil komme opp fra denne jumboplassen, sier Skår.

Selv om bankene under mandagens møte var veldig samstemt på at den nye forskriften og gjeldsregisteret ville hjelpe bankene og rogalendingene, minner Skår på at de også må ta vare på de som har havnet i økonomisk uføre.

– Det er trist for enkeltskjebnene som har kommet opp i dette, som har vært offer for aggressiv markedsføring og lett tilgjengelige midler, sier han.

Vil ta banker som ikke følger retningslinjene

Totalt var ti banker og fire representanter fra finanskomiteen på Stortinget på møtet, deriblant leder Henrik Asheim (H) og en av Stortingsrepresentantene fra Rogaland, Aleksander Stokkebø (H).

– Jeg kommer til å jobbe mye med forbrukerøkonomi fremover, og dette var et konstruktivt møte. Jeg er veldig bekymret for den økende gjeldsveksten i husholdningene, og vi har som samfunn et sosialt medansvar for å unngå at mennesker havner i et økonomisk uføre, sier Stokkebø.

Stokkebø vil jobbe for å unngå at banker fortsetter med aggressiv markedsføring av forbrukslån, og mener noen banker har trådt over en grense for hva som er akseptabelt, både når det gjelder markedsføring og utlånspraksis.

– Derfor strammer vi inn og forskriftsfester reglene, slik at de blir bindende og må følges av både de norske og utenlandske bankene. Finanstilsynet vil kunne bøtelegge, eller i ytterste konsekvens frata konsesjonen til banker som ikke overholder reglene, sier Stokkebø.

– Men hva kan en gjøre med de som allerede har havnet i økonomisk uføre?

– Folk har selvsagt et personlig ansvar. Men bankene har også en viktig jobb. De kan hjelpe med å finne gode løsninger, hvor en bør prøve å få betalt ned lånene som har høyest rente først. I tillegg har NAV økonomisk rådgivning for de som har havnet i et skikkelig uføre, sier Stokkebø.

Gjeldsregisteret, som vil være på plass inn 1. juli, vil inneholde oversikt over nordmenns usikrede gjeld som forbrukslån og kredittkortgjeld. Stokkebø er klar på at han vil jobbe for å få med seg finanskomiteen på også få inn all annen gjeld, som boliglån, billån og studielån inn i dette gjeldsregisteret.