– Trist at flere unge ikke er aktive i menighetslivet

Færre ungdommer konfirmerer seg kristelig, og de fleste som forlater kirken gjør det i løpet av tenårene eller som unge voksne. Men deltakerne på årets UL mener folk flest har feil tanker rundt hva det vil si å være kristen.

Publisert: Publisert:

Gunnhild Lønning, til venstre, og Kjersti Vågen forbinder kristendom med positivitet og trygghet heller enn moralisme. Foto: Carina Johansen

  • Solveig Eriksen
    Journalist

Sommeren har for alvor inntatt Kongeparken camping på Ålgård, hvor over 3000 ungdommer møtes hvert år for å delta på UL. Ung Landsmøte er en av Norges største kristenfestivaler, og har som formål å gi unge et nærere forhold til Gud.

– Det er veldig godt å ha en slik felles arena for andre kristne. Det er et sosialt samhold i tillegg til åndelig påfyll som vi kanskje ikke opplever så ofte, sier Kjersti Vågen. Hun er fra en liten plass utenfor Bergen, og kommer hit for tredje gang. I år har hun også invitert med venninnen Gunnhild Lønning fra Stord, og de er i full gang med å slå opp telt.

«Jeg tror absolutt det finnes en reell redsel blant unge kristne om ikke å bli akseptert i hverdagen.»

Begge synes det er veldig leit at flere og flere unge ikke er aktive i menighetslivet.

– Det er jo veldig trist. Det er masse fordommer og uvitenhet om hva det vil si å være kristen, og at det kan bety flere ting, sier Gunnhild.

– Jeg tror absolutt det finnes en reell redsel blant unge kristne om ikke å bli akseptert i hverdagen. At det er noe galt med dem fordi de tror på Gud. Men vi er jo ulike alle sammen, tror på forskjellige ting, og bør bli sett på som individer.

«Det er din feil at korstogene skjedde»

Når det kommer til hvorvidt de selv opplever det som vanskelig å være aktivt kristne blant ikke-religiøse, sier de at det var tøffest i tenårene.

– Det kommer vel an på hvor stort miljøet er, sier Kjersti.

– Jeg kommer fra en liten bygd der det var veldig få kristne, og det var heller ikke sett på som spesielt kult. Da kan man jo lett føle seg utenfor.

Gunnhild er enig.

– Spesielt på ungdomsskolen følte jeg ofte at jeg måtte forsvare troen min. Og siden jeg var omtrent den eneste kristne måtte jeg liksom stå til ansvar for alt som hadde med kristendom å gjøre, og måtte ha alle svarene. Jeg fikk blant annet høre «det er din feil at korstogene skjedde», og fikk spørsmål om hvordan det kan finnes en Gud når det er ondskap i verden. Det er ubehagelig, og blir veldig slitsomt veldig fort.

De mener definitivt at de fleste unge kristne også har et mer liberalt syn på troen enn mange kanskje tror.

– Jeg merker at folk på vår alder ofte tolker Bibelen på en annen måte, og har et mer åpent forhold til for eksempel utsvevende sexliv eller homofili, forteller Gunnhild.

– De aller fleste av oss er ikke moralister, og ikke dømmende. Men hvis man vokser opp i et kirkemiljø hvor det negative er i hovedfokus, så forstår jeg at man begynner å stille spørsmål ved religion.

Begge to mener absolutt at flere burde være åpne for å bli involvert i kristendommen.

– De går glipp av masse, ler de.

Gunnhild Lønning, til venstre, og Kjersti Vågen. Foto: Carina Johansen

Stadig nedgang

Kun 56 prosent av norske 15-åringer valgte konfirmasjon i kirken i 2019. Det er den laveste andelen registrert av Statistisk sentralbyrå (SSB) noensinne. Rogaland ligger på 9. plass i målingen, med 61,6 prosent, mens Oslo på sisteplass har 27 prosent. Øverst på listen er Sogn og Fjordane, hvor hele 82 prosent velger kristelig konfirmasjon.

Da målingene begynte i 2001, valgte 68 prosent av norske ungdommer å konfirmere seg kirkelig.

Antall kristelige konfirmanter har vært i nedgang helt siden målingene begynte.

Tallene ser ut til å være del av en større trend rundt kirkedeltakelsen her til lands. Flere melder seg ut av kirken, færre går til gudstjeneste og færre døpes og gifter seg i kirken.

En amerikansk undersøkelse fra i fjor anslår at 7 av 10 som faller ut av aktivt menighetsliv, gjør det som tenåringer eller unge voksne. Norge er også det landet i Europa hvor flest mennesker som har vokst opp som kristne, senere velger å forlate troen. Men nøyaktig hvorfor er fortsatt uvisst.

Mer liberale enn før

Vanligvis er campingområdet på UL fylt med liv og musikk, men akkurat nå er det nesten for varmt til å gjøre stort annet enn å sitte i ro på en medbrakt stol eller ligge flat på luftmadrass.

Blant de mer aktive er en gruppe fra Karmøy. De småprater og spiser skive med Nugatti mens tre av dem er i gang med å sette opp kubbespill. Når de blir spurt om hva de tenker angående statistikken, virker de ikke særlig overrasket, men synes det er trist.

– Vi er jo fra en plass der de aller fleste er kristne, så vi opplever ikke så mye negativt personlig. Men vi hører jo ting fra andre, sier Karl Brekkå.

– Man kan føle at man blir sett ned på, eller at andre ser på deg som kjedelig eller rar. At man ikke går ut om kveldene eller aldri har det kjekt.

Resten av gruppen nikker i enighet.

– Folk forteller også at de blir ekskludert fra ting fordi de er kristne, sier Elias Langåker fra campingstolen.

– Det er mange som tror ting om oss, for eksempel at vi er sterkt imot homofile, som ikke er tilfelle i det hele tatt, fortsetter Karl.

– Vi er definitivt mer liberale enn den eldre generasjonen.

Vebjørn Persson, fra venstre, Elias Langåker, Karl Brekkå, Wenche Grindhaug, og Oline Mackinnon nyter sommersolen og campinglivet. Foto: Carina Johansen

Viktig å lytte

Sigrid Sigmundstad, fungerende biskop for Stavanger bispedømme og prost i Ryfylke, kjenner seg ikke helt igjen i statistikken om ungdommer i kirkelivet.

– Jeg opplever at vi har gode konfirmasjonstall og generelt god oppslutning, ihvertfall her i Ryfylke. Men det varierer selvfølgelig mellom bispedømmene.

Hun tror også at ungdom ikke nødvendigvis forlater kristendommen, men bruker mer selvstendige metoder.

– Min erfaring er at ungdom som regel er mer åpne for tro enn foreldregenerasjonen, men at de er mindre opptatt av organisasjoner og heller vil finne sin egen vei, forteller hun.

– Det kan kanskje ha noe å gjøre med fordommer og manglende kontakt med kirken å gjøre. Det er mange som tror at kirken er i opposisjon til vitenskap og moderne tro, og dette er et gammeldags bilde av hva tro er.

Rom for tvil

Sigmundstad syns også at man bør legge vekt på å gi rom for tvil.

– Det er viktig å gi de unge plass til å stille spørsmål. Ungdom er ulike og har ulike grunner for hva de tror på. Vi må passe på å ta spørsmålene på alvor, og ta oss tid til ungdommenes behov og være tett på.

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Tøft å vere ung kristen: - Eg må kvar dag forsvare trua mi

  2. – Vi vil være en festival som forandrer

  1. Kirkesamfunn
  2. Den norske kirke
  3. Trossamfunn
  4. Norge
  5. Konfirmasjon