Diskuterte terrorens ettervirkninger

Temaet på dagens UiS-debatt på Folken, var hvordan 22. juli både godt og vondt vil påvirke fremtiden vår.

Publisert: Publisert:
  • Hanna Joramo Sikkeland
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Mats Frilund, førsteamanuensis ved Universitetet i Göteborg, innledet debatten med blant annet å prate om hvordan samfunnet tilpasser seg etter et terrorangrep.

— Vi kan velge selv hvilke ideologier vi velger å tro på, men vi kan ikke velge hvilken beskyttelse og overvåkning som oppstår i samfunnet rundt oss i ettertid av et slikt angrep, sa Frilund.

Han fortsatte med å understreke at dette sjelden er noe vi tenker på i hverdagen, men at det er viktig å reflektere rundt dette temaet. Videre problematiserte han hva dette kan bety for fremtiden.

Med seg i debattpanelet hadde Frilund, Aslak Bonde, May-Brith Ohman Nielsen, Arshad Ali og Ketil Knutsen.

Ønsket refleksjon

May Brith Ohman, professor i historie og historiedidaktikk ved Universitetet i Agder, fulgte opp Frilunds innlegg ved å understreke at det er viktig ikke å ha for bastante tanker om fremtiden.

— Vi må også møte fremtiden med refleksjoner. Effekten av de tiltakene vi setter inn nå, blir ikke nødvendigvis slik vi tror på sikt. Vi reflekterer jo med mindre erfaring enn mange andre land, og det er heller ikke sikkert det er det samme som skjer neste gang, sa Ohman.

Professoren fortsatte med å understreke at det også er viktig å legge vekt på de psykiske forsvarsmekanismene, og ikke bare de fysiske.

Erfaring fra andre

Ap-politiker og masterstudent i historie, Arshad Ali, mener det ikke hjalp å peke ut en fiende etter angrepet 22. juli.

— Vi må ha mer åpenhet og demokrati. På den måten skaper vi det nye forsvarsverket vårt, sa Ap-politikeren.

Ketil Knutsen, førsteamanuensis i historie og historiedidaktikk ved Universitetet i Stavanger, snakket om at det er mange tolkninger rundt hvordan Norge har reagert på terrorangrepet i fjor.

— På den ene siden har vi mer åpenhet og demokrati, og så har vi økt beredskap innen politi og heimevern. Det trenger likevel ikke være sånn at disse er motsetninger. Vi har sett at nordmenn har et stort behov for å skape mening i det meningsløse og tolke det som har skjedd, sa Knutsen.

Han fortsatte med å si at det ikke er noe negativt med å ha mange tolkninger, men at man samtidig må være bevisste på hvilke tolkninger som finnes.

Ohman fortsatte debatten ved å understreke at det er veldig mange forskjellige tolkninger rundt terrorhandlingene, og at det også er viktig at alle får mulighet til å ha sin egen oppfatning.

— Jeg håper vi aldri får en felles tolking av det som skjedde. Vi må fortsette å diskutere, det er det vi lærer av, mente hun.

Trusselbilde i endring

Frilund poengterte at trusselbildet vårt hele tiden er i endring.

— Tidligere var det bomber og kjernevåpen som var den største trusselen. Nå er det terror. Jeg tror det vil være en ny, større trussel vi forholder oss til om 20 år, sa Frilund.

Ali fulgte opp med å si at nå som terrorismen har berørt oss, kan vi ikke gå tilbake fra det vi har opplevd.

Knutsen mente terrorangrepet i fjor vil bli sammenlignet med det neste angrepet som kommer på Norge i fremtiden, slik terrorangrepet i fjor ble sammenlignet med 9. april.

— Det hjelper oss å forstå det som har skjedd, men det er viktig å huske på at det også er store forskjeller.

For mye informasjon

Aslak Bonde, som blant annet er politisk journalist i Morgenbladet, snakket om medias rolle etter terrorangrepet, og nå under rettsaken.

— Det er så mye informasjon som strømmer ut hele tiden, at det er vanskelig å følge med på alt. Slik er holdningen hos mange nordmenn også. Slik det er nå publiserer pressen alt det stoffet de har. Det er veldig lite redigering blant redaktørene, sa Bonde.

Journalisten mente dette gjør at alle finner hold i mediedekningen for meningene de hadde før rettsaken startet. I tillegg mente Bonde at det er vanskelig for de menneskene som er imot Breiviks handlinger, men likevel ikke støtter rosetog og sang, å uttrykke seg om dette til andre.

— Jeg tror mange synes det er vanskelig å si hva de mener. Mediene dekker jo bare den andre siden av saken, og skaper en bilde av at dette er noe alle mener er en god ting.

Oppmøtet til debatten var lavere enn det vanligvis pleier å være.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ungdommer kobles til sju ran i Stavanger de to siste månedene

  2. Megleren felt etter salg av råteskadet hus

  3. 16-åring fikk krav på 860 kroner, Kolumbus endrer praksis

  4. – Jeg må si jeg blir betenkt hvis dette skal bli vanlig i naustmiljøene i fylket

  5. Disse videregående skolene er mest populære i år

  6. I 2008 hadde de 27 millioner kroner på bok. Så gikk de på en smell, i dag er gjelden skyhøy