Kan en apekatt lokke fram svar?

Hva er det som hemmer eller fremmer læring hos barn som går fra barnehagen til skolen? Kan apekatten Ani Banani lokke fram svarene?

Forskerne i prosjektet Skoleklar ved Senter for atferdsforskning utforsker selv nettbrettet før de overlater det til barna. Fra venstre Arne Mæland, førskolelærer fra Klepp, Maren Stabel Tvedt, rådgiver ved Saf, nesten helt skjult sitter førsteamanuensis Ingunn T. Ellingsen, ved bordenden May Irene Furenes, kontorsjef, videre Mona Erga Olsen, førskolelærer fra Klepp, Ingunn Størksen, førsteamanuensis og prosjektleder, Ida Risanger Sjursø, universitetslektor ved Institutt for førskolelærere og Hildegunn Fandrem, førsteamanuensis.
Publisert: Publisert:
Nettbrettet skal stimulere og motivere femåringer til å delta i prosjektet Skoleklar.
Rådgiver Maren Stabel Tvedt (t.v.), prosjektsleder Ingunn Størksen og universitetslektor Ida Risanger Sjursø sjekker brettene.
icon
Denne artikkelen er over ti år gammel

250 femåringer fra samtlige 19 barnehager i Klepp og to utvalgte fra Sandnes er med i Senter for Atferdsforskning, Saf, sitt prosjekt Skoleklar som skal gi forskerne viktige svar.

Ani Banani blir en koselig gjennomgangsfigur når barna ganske snart får bruke nettbrett til å løse matematikkoppgaver.

— Vanvittig variasjon

— Variasjonen mellom barna er vanvittig stor. Det finnes ikke lettvinte løsninger som kan fortelle oss hva som er best for de små, sier Hildegunn Fandrem.

Hun er førsteamanuensis ved UiS og en av ti høyt kvalifiserte fagpersoner som jobber med prosjektet. Alle har fått en grundig opplæring i bruk av nettbrettet.

Fasinerende ivrig lot de seg lokke av utfordringene på brettet. Snart er det barna sin tur.

Førsteamanuensis Ingunn Størksen leder prosjektet som er kalt Skoleklar. Hun har stor tro på brettet.

— For å gjøre datainnsamlingen enkel og engasjerende for barna har vi fått NettOp ved UiS (avdeling for nettbaserte tjenester) til å lage en helt egen App til nettbrett. App-en gjør det mulig for oss å administrere seks ulike oppgaver/tester med barna på en veldig enkel og grei måte.

Enklere behandling

— Data blir samlet elektronisk på et sted og knyttes direkte til det enkelte barns ID-kode, og alle ledd i datainnsamlingen blir dermed mye enklere, opplyser Størksen.

Ani Banani skal utfordre barna, for eksempel spørre om de kan dra over et visst antall bananer når han blir sulten. Ani Banani utfordrer også barna i logisk tenkning, og i forhold til geometriske former og mønster.

Oppgaver på nettbrettet

Brettene vil inneholde små oppgaver som omhandler:

  • Selvregulering. Handler om barns evne til å tilpasse seg omgivelsene og instruksjon.
  • Hukommelse.
  • Ordforråd.
  • Tidlig lesing.
  • Tidlig matte.
  • Barna gjennomfører oppgavene på mindre enn en time.

Best med brett

Fordeler ved bruk av nettbrett:

  • Berøringsskjerm passer bra for alderen.
  • Brett er mye mer engasjerende enn penn og papir.
  • Brett gjør det hendigere å administrere testene.
  • Brett gjør det mulig å registrere responstid på oppgaven.

Ingunn Størksen forteller at det allerede er utført tre av fire deler i prosjektet Skoleklar.

— Vi har observert barna i deres naturlige miljø, vi har hatt spørreskjema ute hos foreldrene, og vi har hatt spørreskjema ute hos de ansatte, sier Størksen.

Evner til kontakt

Hun roser medarbeiderne sine, legger ikke skjul på at deres gode evner til å få kontakt med barn er svært viktig for å lykkes.

Men forskning tar tid, det tar år, flere år.

— Vi vil også samle dato om disse barna når de har gått på skolen en tid, og det sier seg selv at det vil ta flere år før resultatene foreligger, før vi får publisere noe, forteller Størksen.

Noe går det likevel an å finne ut raskere.

Er det slik?

— En hypotese, en tanke, er slik: Barnas evne til selvregulering (kunne sitte stille, kunne tilpasse seg) er vel så viktig som å kunne tall og bokstaver for å klare seg bra på skolen.

— Og vi vet noe om hva som påvirker barns læring gjennom amerikansk forskning, for eksempel sosial ulikhet.

— Spørsmålet kan være slik: Er det den sosiale ulikheten som påvirker læringen, eller er hovedproblemet at barnet ikke har lært å sitte stille? Vi trenger kunnskapen for å styrke voksnes mulighet til å hjelpe barn i forhold til tidlig læring, sier forsker Ingunn Størksen.

Publisert: