Kvernevik – et resultat av dårlig byplanlegging

« Mengden sosiale boliger i Kvernavigå gjorde at det blei et tøft miljø og nokså vanskeligt for mange familiar.»

Publisert: Publisert:

Scene fra den gamle Tanangerbroen. To bilførere møtes, begge nektet å rygge. Vel, en av dem ga seg til slutt. Bildet er tatt fra den nye broen like før ferdigstillelsen, i 1966. (Alle foto: Dreyer Bok AS)

Brislingfiske i Hafrsfjord - på en tid da det var lokale hermetikkfabrikker til å ta seg av fangsten. Dette notlaget ledes av Tormod Amdal.

Den første Tanangerbroen sto ferdig i 1925, og dermed var det slutt på ferjedriften over fjorden. Fra 1878 var det fast lønnet skysskar, fra 1906 ble det brukt en større båt mellom Jåsund og Nordre Sunde. Her skipes stein ut til brufundamenter, året er 1923.

Drama fra 3. mai 1916: Den tyske Zeppelineren L-20 styrtet i Hafrsfjord. Luftskipet var først i nærkontakt med Gandsfjorden og Godeset-området, og besetningsmedlemmer hoppet ut begge steder. alle foto: Dreyer Bok AS

«Det va rett og slett dårlige byplanlegging», skriver den kjente revymannen og underholderen Pål Mangor Kvammen i forordet til en ny bok om Kvernevik, som kommer ut i dag.

Men Kvammen husker oppveksten i Kvernevik som en bekymringsløs tid. Forlagsmann og forfatter Frank Robert Jacobsen i Dreyer Bok AS er enig og har med boken «Kvernevik — fra utmark til bydel» laget en hyllest til bydelen.

— Jeg vokste opp i Kvernevik – en god barndom, sier Jacobsen, som er født i Rosenbergbakken 6, på Straen, flyttet til krysset Dronningens gate - Niels Juulsgate og som femåring til Kvernevik. - Der er jeg oppvokst. Da skuespilleren Torfinn Nag hørte dette, bemerket han: Fra Straen til Kvernevik, det er jo feil vei, hva gikk galt? forteller forleggeren.

Med et smil?

— Ja, men hvis du nå skal selge en skikkelig dyr enebolig i dette området, så prøver du kanskje å unngå «Kvernevik» i annonsen. Du sier heller Hafrsfjord, særlig hvis du har utsikt den veien, sier Jacobsen.

Men han har bestemt seg: Han er positivt innstilt til Kvernevik; der er han ikke til å rokke.

Ifølge forfatter Frank Robert Jacobsen i Dreyer Bok AS er boken «Kvernevik - fra utmark til bydel» en hyllest til bydelen.

Rolig landsbygd

Kvernevik var bortgjemt, rolig landsbygd i 1960, med noen spredte gårdsbruk på et område kalt Nordre Sunde. Det bodde 150 mennesker her ved inngangen til 1900-tallet. I dag har innbyggertallet forlengst passert 6000, sier Jacobsen. Det er vekstfasen fra 1960 og utover som gir grunnlaget for kritikken mot byplanleggingen den gangen. Det meste av Kvernevik var bebygd allerede i 1969. Altfor mange vanskeligstilte familier ble plassert på et altfor lite område. Dette førte til at hele bydelen måtte slite med negativt inntrykk i mange år og er ikke helt kvitt det ennå.

Pål Mangor Kvammen forteller at søsteren begynte å vanke i miljøer som foreldrene satte lite pris på. Det endte med at familien flyttet til Madlaveien.

—  Det slår nok ut på boligprisene fortsatt, men Kvernevik er en flott plass, sier Frank Robert Jacobsen og viser dette med et bredt bildemateriale, både gammelt og nytt stoff, ikke minst av mennesker før og nå.

En lokal «Snåsamann»

«Vistemaen», Bertel Severin Vistnes, er med. Han ble anklaget for kvakksalveri i 1926 og 1937, men hans virke er ikke uten likhetspunkter med alternativ medisin og helbredelse ved «Snåsamannen» og andre alternative medisinmenn.

Det var ferjedrift over Hafrsfjord før den første broen kom i 1925, her var brislingfiske i fjorden, daglig slit på gardene, før den nye tiden rykket inn, med boliger, med Finastasjonen som familien Tjelta drev i 23 år, før Shell overtok.

En beboer: Olav Nilsen

At den legendariske Viking-spilleren Olav Nilsen bygde hus og fortsatt bor i Kvernevik er grundig omtalt og påvist, i et eget rikt illustrert kapittel i boken.

— Blir det flere bydelsbøker fra Stavanger?

Vikings stjernespiller Olav Nilsen er grundig omtalt i Kvernevik-boken, med klipp fra Aftenbladet og - bilde av huset i Lomviveien.

Det spørsmålet vil ikke Frank Robert Jacobsen svare på. — Vi får se, sier han hemmelighetsfullt.Jacobsen overtok forlaget Dreyer Bok AS etter Jens Jacob Dreyer, fjerde generasjon forlagsmann i familien. Med den nye eieren flyttet Dreyer til Ålgård, i kjelleren til Ålgård Offset. Men de boktitlene som det arbeides med nå, er fortsatt i god, gammel Dreyer-ånd, som «Stavanger før i tiden» og «Time kommune - før og nå».

Det er noen småfeil i Kvernevik-boken. Litt verre er det når Arne Rettedal omtales som «stortingsmann». Han var travel statsråd, men ville aldri la seg nominere til Stortinget.

Publisert: