Farfar døde på Titanic

Publisert: Publisert:

Else Andrea Rommetvedt Berge (70) har savnet sin farfar, som omkom på Titanic for 100 år siden.

  • Gunnar Gran
    Journalist
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Slik så kunstneren Willy Stöwer for seg ulykken i 1912.

Titanic fotografert idet hun forlater Southampton ved tolvtiden 10. april 1912.

"Titanic" med Leonardo DiCaprio og Kate Winslet ble verdens mest sette film.

Vraket ble oppdaget i 1985, på 3800 meters dyp.

Uten boken og filmen "A night to rembember"(1958) kunne Titanic vært glemt i dag.

Knut Paust Rommetvedt fra Sola var 49 år gammel da han omkom i Titanic-ulykken.

Knut Paust Rommetvedt, Lars Andreas Ingolv (far til Else Andrea), Anders Malenius og Berta Tomine.

Liket av Knut Paust Rommetvedt ble aldri funnet, graven på Sola kirkegård er tom.

  1. april er det 100 år siden «Titanic» sank. Else Andrea Rommetvedt Berge (70) fra Sola reiser på minnecruise for å hedre farfaren, som omkom under forliset.

- Mest tenker jeg på far. Jeg lurer på hva han hadde tenkt om alt dette. Vi hadde et veldig nært forhold, sier Rommetvedt Berge.

12. april 2012 reiser hun fra Southampton med Fred. Olsens MS "Balmoral", i det 100 år gamle kjølvannet etter RMS "Titanic". Turen går til Cherbourg i Frankrike og Cobh i Irland (som i 1912 het Queenstown). Balmoral seiler også innom Belfast, der Titanic ble bygget. 15. april blir det minnestund der skipet gikk ned. Verdens største og flotteste, "skipet som ikke kunne synke".

Les også

Forliset time for time

— Jeg skal lage en krans som jeg kaster på havet. Jeg vil legge ved forseglede bilder av farfar og familien, forteller Rommetvedt Berge, som reiser sammen med sin mann.

- Løyen følelse

Cruiset skal også innom Halifax i Canada, der mange av de omkomne er gravlagt. I New York blir det flere minnehøytideligheter.

— Jeg sitter med en løyen følelse, det føles uvirkelig og litt nifst også, spesielt etter det italienske skipet forliste i januar. Da fikk jeg lyst å avbestille, sier Rommetvedt Berge.

Farfaren Knud Paust Rommetvedt var sønn av en ordfører, bonde og lærer Anders Helgesen Rommetvedt fra Stord. Knud ble kaptein, blant annet på en av de første Stavanger-skutene som seilte rundt Kapp Horn – "Kong Karl". Men i 1912 var seilskutetiden forbi, og rederiet ville ha ham over på damp. 49-åringen satte kursen mot New York for å mønstre på sin første dampbåt. Han reiste med førstestyrmann Albert Moss og lettmatros Hans Birkeland. Hjemme på Sola satt kona Berta Tomine og sønnene Anders Malenius og Lars Andreas Ingolv – far til Else Andrea.

— Far var bare to år da Titanic gikk ned, og hadde ingen minner om farfar. Men i voksen alder oppsøkte han Albert Moss i Bergen, forteller Else Andrea Rommetvedt Berge.

Hun har savnet en farfar, men det var god hjelp i farmoren Berte Tomine. En tøff dame som drev butikk, gikk med store øreringer og røkte langpipe. Farmoren døde da Else Andrea var 12 år.

— Jeg skulle ønske jeg hadde spurt mer om Titanic, men jeg var ikke så interessert i den alderen. Kanskje får jeg vite mer på minnecruiset. Jeg ser fram til å møte andre etterlatte, kanskje noen norske, sier hun.

- Hjalp kvinner i livbåtene

Da Titanic traff isfjellet, ble Knud, Hans og Albert vekket av støtet. Oppe på poopdekket (akterdekket) lå det is. Flere av passasjerene hadde samlet isbiter, og viste stolt fram sine suvenirer. Tre kvarter senere ble de første livbåtene låret. Kvinner og barn først. De tre norske reagerte på at kvinner fra tredje klasse ble hindret i å gå i livbåtene. De så også passasjerer som i panikk trampet hull i livbåten, og forsvant i sjøen.

— Farfar hjalp kvinner i livbåtene. Det var det siste Albert Moss så til ham, forteller Rommetvedt Berge.

Les også

De norske passasjerene

Albert Moss hentet frakken sin i lugaren, der vannet fløt. Da han kom opp igjen var alle livbåtene låret. Albert sprang opp på brua og så i farten at kaptein Smith ga en livbøye til milliardæren John Jacob Astor. Astor så uinteressert på livbøyen. Hans 19-årige gravide kone var allerede i livbåten, og Astor hadde ikke fått være med. Albert Moss satte seg i en reservelivbåt med to andre, og ventet på at vannet skulle komme. Det gikk dårlig.

Dette fortalte Albert Moss på klingende bergensk til NRK i 1963:

"Jeg var i vannet. Jeg hørte stemmer framfor meg, og crawlet meg bort til bredsiden av en båt som var kappseilt. Der sto det mannskap, antar det bare var mannskap. Jeg forsøkte å komme opp på bredsiden, men der skubbet de meg av. Jeg svømte da mot baugen som var ganske klar. Der lå det en mann, og de andre ropte "Shove him off! Shove him off!". De kalte mannen Phillips. Han svarte "I can not". Eg klatret opp der. På den andre siden kom second mate Lightholler, og de andre ble så opptatt av han, at eg fikk bedre sjanse til å move meg innover blant de som sto der. Eg varskuet de også om at hvis noen toucher meg, så følger han med."

Sjøen lå som et speil. Men det var store dønninger, og når de kom, sto karene på båten med beina i isvann. Albert Moss fortalte videre hva han så:

"Då tørnet Titanic nesten loddrett ned, så rauset de som hadde stått i atterkanten og på poopdekket ned. Mange ble ordentlig skadet, før de kom i vannet. Da var det det voldsomme skriket kom, og det skriket har plaget meg mange netter etterpå."

Liket aldri funnet

Knud Paust Rommetvedt overlevde ikke, og liket ble aldri funnet. Graven på Sola kirkegård er tom. Rommetvedt var en av 31 norske statsborgere ombord i Titanic, hvorav 20 omkom.

Albert Moss reiste videre til avtalen i Philadelphia, og mønstret på dampskipet "Norheim". Han hadde overlevd et forlis også i 1911, og det skulle bli flere.

Moss seilte ute det meste av 1. verdenskrig, og så mange skip bli senket av tyske ubåter. På et kort opphold i hjembyen Bergen fridde han til den 18 år gamle Ingrid Moss, datteren til broren. Samme måned så han store deler av Bergen bli lagt i aske.

12. mars 1918 ble skipet til Albert torpedert utenfor Marokko. Det tok en måned før familien fikk beskjed om at han hadde klart seg. Dette var Alberts tredje forlis på syv år. Nå ble det litt mye, selv for Albert Moss. Han giftet seg med sin Ingrid og slo seg til som bokbinder i Bergen.

Men draget mot havet ble for sterkt. Fra 1931 seilte han ute igjen, mens en ny verdenskrig truet. I 1944 fraktet kaptein Moss ammunisjon til invasjonen av Normandie. I Antwerpen gjennomlevde han et bombeangrep. Et par år etter krigen kunne han endelig pensjonere seg, og slå seg til ro med Ingrid. Den 4. desember 1962 leste han forbauset i VG at Bernt Johannesen var død, som "den siste overlevende fra Titanic". Albert Moss fikk fem barnebarn og ett oldebarn, før han døde av lungebetennelse 4. juli 1973, 91 år gammel.

Min egen morfar - Ludvig Haukås - snakket mye om at han kunne reist med Titanic, da han som 17-åring dro fra Tysvær til USA for å jobbe. Men dokumentene viser at hans bror Lars var langt nærmere begivenhetens sentrum. Lars Haukås reiste med Titanics søsterskip "Olympic" 3. april 1912, en uke før den skjebnesvangre jomfruturen. Det som reddet mine forfedre, var nok at Titanic var dyrere. Det brydde ikke Bernt Johannesen fra Frakkagjerd seg om.

— Jeg har en ny båt som heter Titanic, men billetten er 45 kroner dyrere, sa salgsdamen i Haugesund til Johannesen.

— Jeg tar den. Du kan skjønne jeg ikke ser på 45 kroner mer eller mindre, svarte han. (Noen år før hadde Bernt fått 75 kroner i årslønn).

Bernt Johannesen hadde giftet seg med Alma fra Avaldsnes året før. Han hadde jobbet på anlegg, og veddet med en kollega om hvem som kunne løfte mest. Bernt hadde forløftet seg, og legen mente han måtte søke lettere arbeid. Da var det bare å bli sjømann igjen.

Natt til 15. april kjente Bernt støtet fra isfjellet, og kledde på seg for å se hva som hadde skjedd. Bernt gjorde narr av noen italienere som hadde tatt på seg redningsvester, men så skjønte han alvoret. Han sørget først for at en enke han kjente kom seg i livbåten.

14. mai 1912 blir Johannesens bror Sakarias intervjuet i Stavanger Aftenblad. Han har med full rapport: Den dagen forliset skjedde var stemningen usedvanlig oppkvikket blant personalet, mange hadde drukket en del, og snakket om at Titanic ville sette ny fartsrekord om Atlanteren.

Avisen forteller hvordan Bernt kaster seg ut til tauet livbåten henger i, og kommer seg ombord. "Det var et sprang for livet". Kort tid etter sank Titanic: Det øyeblikket var så fælt, det var vanskelig å beskrive. Først kom det et gjennomtrengende skrik da båten gikk ned, så et øyeblikks stillhet. Men så begynte det igjen. En myldrende menneskemengde fløt i livbeltene. Omkring 10–15 minutter hørtes skrikene, men så døde de hen.

Noen dager etter forliset gikk Bernt på kaien i New York for å mønstre på et nytt skip, fortalte han NRK i 1957:

"Der på dekk står tilfeldigvis min bror og skipperen på båten som eg hadde seilt med i mange år. Då setter de opp et fjes som om det var en dødning som kom. Eg lo, var i godt lag, ka e det, ser dokker spøkelser?"

Ja, svarte skipperen. Det står i alle aviser at du har druknet. Og her kommer du ruslende og feiler ingenting.

Fortvilet, nervøs og elendig

Hjemme gikk konen Alma fortvilet, nervøs og elendig. Først fikk hun beskjed om at Bernt var død, så at han levde. Bernt fikk aldri lov å reise til sjøs mer. Paret fikk åtte barn og 24 barnebarn. Bernt jobbet som postmann og kirketjener i Førresfjorden kirke, og ble 80 år gammel.

Bare to norske reiste på første klasse. Den grunnrike gullsmeden Engelhart Cornelius Østby (64) hadde gått ombord i skipet i Cherbourgh sammen med sin datter Helene Ragnhild Østby (22). Da skipet kolliderte, gikk hun ut i korridoren, der hun møtte sin far og ekteparet Warren, som de hadde møtt i Egypt. Sammen tok de seg opp til skipsdekket og fant livbåt nummer 5. Faren bestemte seg for å gå tilbake til lugaren for å hente varme klær. Han kom aldri tilbake.

Mens livbåten med Helene i ble låret, kom det til munnhuggeri. Rederiets direktør Bruce Ismay var helt fra seg, og skrek at livbåten måtte låres "Fortere! Fortere! Fortere!"

"Dra til helvete!" eksploderte femtestyrmann Lowe. "De sier at jeg skal låre den fortere? Vil de at jeg skal drukne hele hurven?" Ismay ble helt knust. Uten et ord snudde han seg og fortsatte til livbåt 3. Gamle sjøfolk gispet av forferdelse. En femtestyrmann måtte ikke overfuse sjefen på den måten.

Noen timer senere sjanglet den våte og kalde Ismay ombord i "Carpathia", som en knekt mann. Han isolerte seg på lugaren og nektet å spise. Mindre enn et år etter sluttet han som direktør. Ismay kjøpte en gård langt fra folk, og levde resten av livet som eremitt.

Helene Østby overlevde, for flere ganger igjen å unnslippe døden: Da 1. verdenskrig brøt ut, var hun tilfeldigvis i Tyskland. Hun måtte flykte via Flandern til England og hjem til Providence, Rhode Island i USA. Da 2. verdenskrig begynte, måtte hun forlate sitt hjem i Brüssel og flykte til Lisboa. Her bodde hun i tre måneder, før hun kom tilbake til Providence i 1941. Hun drog aldri mer til Europa og bodde i Providence resten av sitt liv. Hun døde i 1978, 88 år gammel og ble gravlagt i nærheten av sin far. De sies at Helene Østby hadde mange beundrere, men hun giftet seg aldri.

Den mest berømte nordmann ombord var skuespiller Arne "Joma" Fahlstrøm. Han skulle til Amerika for å studere teater og film, og hadde fått turen av sine foreldre. 18-åringen var sønn av Johan og Alma Fahlstrøm, som begge var skuespillere på Nationaltheatret, og drev Fahlstrøms Teater.

Foreldrene var på ferie i Danmark da de fikk høre at Arne var død. De kom aldri over tapet av sitt eneste barn, og dannet senere et fond i Arnes navn for fattige teaterartister. De testamenterte også sin formue til Redningsselskapet, som oppkalte to båter etter Arne.

Det ble skrevet mye feilaktig i dagene etter katatrofen. "Alle reddet fra Titanic etter kollisjon", sto det på forsiden av The Evening Sun dagen etter forliset. Avisen kunne også fortelle at Titanic nå ble tauet til land. "Når havet høster" skrev Aftenbladet 17. april: Nattens telegrammer bekrefter hva vi formodet i går, at "Titanic"s forlis er en av de største ulykker i skipsfartens historie – en ulykke så redselsfull i omfang og karakter, at den ikke kan tolkes i ord.

Datidens aviser var nesten uten bilder. Men torsdag 18. april trykker Aftenbladet foto og omtale av båtens kaptein Edward John Smith: "Titanic"s fører var en av de best kjente og mest populære skipssjefer i Atlanterhavstjenesten. Men i det siste har han vært forfulgt av uhell, mente avisen. Det var nemlig Smith som førte Titanics søsterskip "Olympic" da det krasjet med et annet i september 1911. Fredag 18. april har "Carpathia" kommet til land: "Av 2390 er 745 reddet", skriver avisen.

31. mars åpnet et nytt gigantisk Titanic-museum i Belfast. Det har kostet 900 millioner kroner. Hvorfor fortsetter Titanic å fascinere? Det verste forliset i fredstid var "Dona Pay" i 1987, der 4300 mennesker omkom. Få husket det forliset, og kanskje hadde også Titanic blitt glemt om det ikke var for boken "A night to remember" av Walter Lord i 1955. Lord intervjuet 63 overlevende og mange etterlatte for å gi et komplett bilde av det siste døgnet på Titanic. Lords bok bidrar til å sette Titanic i en særstilling.

Flere filmer

Han skriver at Europa hadde hatt 100 år uten krig. Alle fikk det litt bedre økonomisk og teknologien virket uovervinnelig. Titanic skulle være kirsebæret på toppen av kransekaka. Når det skipet forliste, hva kunne en da tro på? Lord mener at Titanic forandret klassesystemet for alltid. 3. klassepassasjerer ville etter det ikke lenger godta å bli behandlet dårlig. Men her overdriver han litt. 1. og 2. verdenskrig hadde langt mer å si for forandringen av klassesystemet.

Førsteklassepassasjerene på Titanic var datidens glamourstjerner, og det fascinerte folk. John Jacob Astor IV med 19-år gammel kone, Benjamin Guggenheim med fransk elskerinne, redaktør William Stead og adjutanten til president Taft var også med.

I 1958 ble det laget en storslått film av "A night to remember". Filmfolkene sporet opp mange flere overlevende. Offiser Boxhall fra Titanic var teknisk konsulent, og mange andre overlevende besøkte settet. Den første Titanic-foreningen ble stiftet i 1963, og slike foreninger har bidratt til å holde interessen ved like. James Cameron ble sterkt inspirert av "A night to remember". Han rappet både dialoger og roller da han utviklet sin "Titanic" i 1997. Filmen ble verdens mest sette film, en rekord den beholdt helt til "Avatar" kom i 2009.

I 1985 fikk interessen ny næring, da vraket av Titanic ble funnet på 3800 meters dyp. En spent verden fikk se unike undervannsbilder. I 2012 planlegges det å sende turist-ubåter ned til vraket. Prisen skal være 350.000 kroner per hode. Dette har fått etterlatte til å reagere kraftig. De vil ikke at forfedrenes våte grav skal utnyttes til underholdning. Titanic fortsetter å engasjere og fascinere.

Kilder: Walter Lord: Titanic — skipet som ikke kunne synke (A night to rembember), Per Kristian Sebak: Titanic - 31 norske skjebner, Atle Skarsten: Solabuen som gikk ned med Titanic, Solabladet, Wikipeida, Titanic-entusiast Mari Anne Hall Næss. Intervjuene med Albert Moss og Bernt Johannesen kan høres på Nrk.no/skole.

Kaptein Edward J. Smith har havnet på sokkel i England. Han overlevde ikke forliset.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Brann i container i Mekjarvik - fare for spredning til bygg

  2. Overgrepssaken på Lye: Politiet ønsker kontakt med gutt som satt på denne steinen

  3. Kampen om p-plassene: Ikea tapte i retten

  4. Syv vaner som gjør at du kan miste respekten på jobb

  5. For to år siden brukte Tonning 190.000 kroner på nytt bad. Nå risikerer han å måtte rive det

  6. TV-team fant 4 meter stor flenge i Estonia-skroget