Gjengen bak podkast-suksessen Aftenblabla ved nyhetshjulet, selve hjertet i redaksjonen i Stavanger Aftenblad: Leif Tore Lindø i front. Politisk redaktør Harald Birkevold, til venstre, Jan Zahl (som også er klubbleder i Aftenbladet) og Janne Stigen Drangsholt. Leif Tore Lindøs bunadsdrøs før 17. mai er for øvrig Aftenbladets mest leste sak i 2022.

Tallene og folkene bak nyhetene i Aftenbladet

ÅRET SOM GIKK: Aftenbladet skal være regionens viktigste formidler av nyheter. Her er tallene bak nyhetsåret.

Publisert: Publisert:

Alle selskaper er forpliktet til å levere et økonomisk regnskap. Aftenbladet leverer hvert år også et regnskap for å dokumentere samfunnsoppdraget vi er satt til å gjøre.

Det var krevende i et år sterkt preget av krigen i Ukraina og etter hvert usikkerheten i energisituasjonen i hele verden. Det slo ut på strømregningen her hjemme. Hver dag er det harde prioriteringer i redaksjonen. Vi skulle gjort så mye mer, men her følger en oversikt over hvordan Aftenbladet er skrudd sammen for å levere journalistikk, og hva resultatet ble.

Les også

Året da Stavanger-regionen rettet ryggen

2022 ble et år med brutal krig i Europa, fulgt av inflasjon og den største energikrisen på vårt kontinent siden…

Kjersti Sortland overtok som sjefredaktør i Aftenbladet i januar i år. Hun kom fra den samme stillingen i Asker og Bærums Budstikke. Hun formet et nytt redaktørkollegium i Aftenbladet, som nå består av: Kristian Kvendseth (nyhetsredaktør), Julie Teresa Olsen (lokalredaktør), Harald Birkevold (politisk redaktør), Pernille F. Pettersen (redaktør) og Carl Gunnar Gundersen (prosjektredaktør).

Det jobber 80 personer i redaksjonen i Stavanger Aftenblad. Disse fordeler seg på journalister, redaktører, fotografer, desk, webutviklere, analyse og fakta/arkiv.

Aftenbladet har kontor i Sandnes, på Jørpeland, Bryne og i Oslo.

Visjonen til Aftenbladet er:

Vi skal gjøre Rogaland litt større og verden litt mindre.

En del av Schibsted

Stavanger Aftenblad er en del av Schibsted der Kristin Skogen Lund er konserndirektør. Schibsted eier flere aviser i Norge, blant annet VG, Aftenposten, Bergens Tidende og de svenske storavisene Aftonbladet og Svenska Dagbladet. I tillegg eier Schibsted en del lokalaviser, her lokalt Randaberg24 og Øyposten.

Schibsteds aviser er organisert i News Media-divisjonen. De to andre divisjonene er Nordic Marketplaces, der Finn og svenske Blocket finnes, og vekst-divisjonen Financial Services & Ventures.

Birgitte Tengs-rettssaken er krevende å følge. Aftenbladet var på plass med fire medarbeidere i starten av saken. Her er drapsofferets far Torger Tengs i vitneboksen. Bistandsadvokat Erik Lea til høyre. Bak til venstre sitter Aftenbladets journalister Jone Østebø, til venstre, og Cornelius Munkvik.

Agendasettende saker

Aftenbladet har som mål å sette dagsorden med journalistikken. Målet for 2022 har vært minst 24 saker som defineres som agendasettende etter visse tydelige kriterier. En at disse er feil og mangler ved nye boliger. Saken er også behandlet i rettsvesenet og pågår fortsatt. En annen er prosjektet om Betrodd politileder var mistenkt for grovt bedrageri. Politimesteren sa ikke fra til Spesialenheten.

Opplaget

Opplaget (digitale abonnement, papirabonnement og løssalg) til Aftenbladet fortsatte å stige i år. Vi har en økning på 39 fra andre halvår 2021.

Opplag 2022: 63.495 (tall fra første halvår)

Opplag 2021: 63.456

Opplag 2020: 63.268

Lesertall

Hver dag leser 154.271 mennesker Aftenbladet på minst én plattform, altså digitalt (mobil, pc/Mac, e-avis, nettbrett) og papir. Det viser de offisielle lesertallene fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Antall tips

Aftenbladet mottok nesten 600 tips i 2022. Det kan være alt fra en ulykke på Motorveien, tips om et stort selskap som går konkurs eller det som førte til at Aftenbladet gikk tungt inn i de omfattende boligmanglene. I Vær Varsom-plakaten står det i paragraf 1.4 at «det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.»

Tips ikke bare hjelper oss til det, men er i noen tilfeller også helt avgjørende for at Aftenbladet skal få ut saker. Vi betaler alt fra et par hundre kroner helt opp til 10.000 kroner for avslørende tips. E-post for tips er: tips@aftenbladet.no. Du kan også sende inn krypterte tips. Framgangsmåten på det finner du nederst på nettsiden vår.

Meninger

Aftenbladet er, og skal være, den største talerstolen i Rogaland. I løpet av året publiserte vi drøyt 3000 lederartikler, kommentarer, debattinnlegg og anmeldelser – kommentarfeltet på Aftenbladet.no er ikke regnet med i disse tallene.

Her er antall artikler publisert under seksjonen «Meninger» i 2022:

Debatt: 1315

Anmeldelser: 774

Kommentar: 367

Leder: 284

Drøset: 229

Meninger: 53

Mest leste saker

Et drøs fra Leif Tore Lindø om bunader publisert 16. mai topper statistikken for digital lesning i Aftenbladet i 2022. Seks av sakene lå utenfor betalingsløsningen til Aftenbladet. Visningstallene bak.

Her er de ti mest leste:

1. Drøs om budeiekostyme, 323.014

2. Russebuss til ettertanke, 103.396

3. Minneord Daniel Svela, 93.181

4. Ingrid Ottesen møter Handelsbanken i retten, 88.680

5. Storebrors historie, 87.496

6. To personer omkom i MC-ulykke i Gjesdal, 84.424

7. Mann funnet død i Stavanger – etterforskes som drap, 79.144

8. Leder: Ikke for sent å snu, 73.602

9. Politiet har fått tips i forsvinningssaken på Tjensvoll, 71.787

10. Kjære Equinor: Gratiskonsert på Torget var kanskje ikkje så lurt nå? 68.127

Lesing av e-avis

Hver kveld kl. 22.00 publiserer vi neste dags papiravis i elektronisk format. Stavanger Aftenblads e-avis er den fjerde mest leste i Norge. Her er daglige lesertall på e-avis:

1. Aftenposten 27.844

2. Adresseavisen 12.757

3. Bergens Tidende 12.667

4. Stavanger Aftenblad 10.391

Og her er de fem mest leste sakene i Aftenbladets e-avis:

  1. Camilla er 42 år og bor på sykehjem, 11.394
  2. – Jeg husker ingenting fra signeringen på sykehuset, 11.077
  3. Vi passer veldig godt sammen, 10.644
  4. Finansmann kjøpte gard til 5 millionar over takst. No sel han garden billeg til seg sjølv, 10.632
  5. Liv hadde et ønske - å møte tvillingsøsteren en siste gang, 10.391
Anders Minge skrev historien om Kimmen.

Mest solgte abo-saker

Aftenbladet er svært avhengig av abonnenter. Det er mange måter å kjøpe abonnement på. Mange kjøper abonnement fordi de vil lese en bestemt sak. Vi måler hvilke saker som utløser mest abonnementssalg. De siste årene har vi ført statistikk over hvilke saker leserne våre kjøpte abonnement gjennom. Her er listen over de sakene som solgte flest abonnement i 2022 (pr. 19. desember). Vi har ikke regnet med nyhets-, trafikk-, strøm- eller lokalfotballstudio, som er løpende oppdateringer innen det temaet. Ei heller abo-salg fra dødsannonser er med på listen.

1. Kimmens sorg, håp og kjærlighet, 269

2. Storebrors historie, 130

3. Maris siste busstur, 123

4. Alt du trenger å vite om Guns N’ Roses-konserten, 105

5. Direkte: Se Vikings bortekamp mot Sparta Praha her, 102

6. Se Vikings generalprøve mot Haugesund, 91

7. Se Viking-FCSB i opptak her, 82

8. Årets gladmatretter: Her er de beste – og de verste, 79

9. Alt du trenger å vite om Mods-konsertene, 69

10. Hun var innlagt på sykehus. Likevel døde babyen under fødselen, 60

11. Døden i barnevernet, 58

12. Livet med Lykke, 57

13. Kraftig lønnshopp for meglerne – se hvem som tjener mest, 55

Podkast

Aftenbla-bla er Aftenbladets største podkast. Podkasten har ukentlig over 5000 lyttere. I september gikk Aftenbla-bla på scenen i Stavangeren, sammen med en av Norges morsomste menn: Hans Morten Hansen. De to liveshowene gikk for fulle hus.

Leif Tore Lindø, Jan Zahl, Janne Stigen Drangsholt og Harald Birkevold i Aftenbla-bla.

Studio A, sportspodkasten der Stig Nilssen og Kjetil Flygind styrer spakene, gikk ved inngangen til 2022 fra å være en podkast som ble distribuert på alle podkastplattformer til å bli en premiumpodkast. Dette innebærer at de fleste episodene er forbeholdt abonnenter. Fortsatt distribueres enkelte episoder ut på plattformer som Spotify og Itunes, men de fleste episodene går til abonnenter via Aftenblad-appen og PodMe. Podkasten har i 2022 hatt i snitt 2000 lyttinger per episode og i underkant av 8000 unike lyttere.

I 2022 har Aftenbladet også levert flere magasinreportasjer i podkastkatalogen Preg. Disse kan lyttes til i Aftenblad-appen eller PodMe. Reportasjene i Preg-katalogen har i 2022 hatt 29.200 lyttinger - aller flest har lyttet til «Jenta som kom til feil foreldre».

I forbindelse med Schibsteds storsatsing på abonnementbasert lydinnhold, Podme, har Aftenbladet relansert flere eldre podkaster. Gjennom PodMe-universet har «Fugellis resept»,«Glassjenta» og «Forbudte stemmer» funnet et nytt publikum.

Høsten 2022 har det også blitt enklere å lytte til Aftenbladets podkaster når du sitter bak rattet. Har du Aftenblad-appen på telefonen vil du i biler med Carplay-støtte finne appen der også, slik at du enklere kan skifte mellom ulike podkaster og episoder.

Her finner du mer informasjon om hvordan du kan lytte til Aftenbladets podkaster.

Rogaland Fotballkrets og Aftenbladet har inngått en avtale om Rogalandscupen i fotball framover. – Det vil være kjempebra om Rogalandscupen kan få et løft med den flotte rammen Aftenbladet pakker kampene og fotballen inn, sier Erik Løland, daglig leder i fotballkretsen. Her sammen med Aftenbladets Stig Nilssen (i midten) og Lars Fisketjøn i kretsen.

TV-tall

Det er kamp om rettigheter på sport. Tallene under viser hvorfor. Det er stor etterspørsel, og stor betalingsvillighet - særlig på Viking-kamper. Aftenbladet har vist 31 kamper. Vikings tre kamper i Europacupen var mest sett. Totalt hadde de seks kampene 140.000 visninger og nesten 300 abonnementssalg. Den mest sette fra lokalfotballen var kvinnekampen Viking-Fyllingsdalen med over 4000 visninger. Dokumentaren «På innsiden av Oilers» har så langt 3000 visninger og ha solgt 46 abonnement . Totalt har vi 180.000 video-visninger i år.

Utenom sport er disse videoene mest sett:

1. Såpeglatt i Sirdal-rundkjøring, 21.632

2. Trafikksentralen sesong 16. Helt utrolig, 18.899

3. Her skjer ulykken i Åmøy-fjorden, 15.210

Jordmor Lilly Kleppa mottar Aftenbladets statuett av sjefredaktør Kjersti Sortland.

Priser vi delte ut

AFTENBLADETS STATUETT gikk til jordmødrene ved Stavanger universitetssjukehus. Aftenbladets statuett deles hvert år ut til personer som har gjort en innsats utover det vanlige, og som har demonstrert rosverdige egenskaper. Jordmødrene ved SUS bidrar årlig med kunnskap og omsorg for 4000 nye rogalendinger. I tillegg har avdelingen vært uredde i det offentlige ordskiftet og tatt opp flere temaer som gjør sykehuset bedre og folk flest enda tryggere.

Rune Haugseng med Aftenbladsportens bragdpris.

AFTENBLADSPORTENS BRAGDPRIS gikk til Rune Haugseng og Nærbø. Haugseng er mannen bak håndballeventyret på Jæren. Det toppet seg med den historiske seieren over rumenske Baia Mare i finalen i European cup. Aftenbladsportens bragdpris kan før øvrig bare vinnes en gang.

Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf gjennom arkitektfirmaet Helen & Hard.

AFTENBLADETS KULTURPRIS gikk til Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf gjennom arkitektfirmaet Helen & Hard. De har også løftet fram nye tanker om boformer, gjenbruk, bærekraft og materialvalg som har vakt berettiget oppsikt langt utenfor Stavangers og Norges grenser. Helen & Hard har fått mange priser og mye heder for sin estetiske organisering av praktisk virkelighet. Nå fikk de også Stavanger Aftenblads kulturpris.

Priser vi vant

MENNESKERETTSPRIS: Tove Bjørnå, Thomas Ergo, Øyvind Røysland (webutvikling), Inga Sverdrup (design), Christine Andersen Johnsen, Hanne Undem og Tor-Arne Vikingstad vant den prestisjetunge menneskerettighetsprisen som Kulturdepartementet deler ut for prosjektet Politimakt mot barn.

Thomas Ergo og Tove Bjørnå var sentrale i prosjektet Politimakt mot barn.

Juryen skrev: «Årets prisvinner er et stjerneeksempel på hvor viktig undersøkende journalistikk kan være for å avdekke brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Det er pressens oppgave å avdekke kritikkverdige forhold og å belyse når enkeltmennesker og grupper blir utsatt for overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. Årets prisvinnere har gått til selve kjernen i dette gjennom sin journalistikk.»

SJ-PRISER: Under Stavanger journalistlags kåring i februar vant Aftenbladet flere priser. Aftenbladet vant Årets nyhetssak for saken om politimakt mot barn, Kristian Jacobsen vant Fotoprisen for Kranføreren» og Ellen Kongsnes vant Årets snakkis for Aleksandra-saken.

Aftenbladets Elin Stueland, Mats Haugland og Håkon Åreskjold og prisutdeler Lars Kristiansen fra avdelingen for undersøkende journalistikk i NRK.

SCHIBSTED JOURNALISM AWARDS: Stavanger Aftenblad vant i april prisen «Best innovative entry» for «Mååål!» under Schibsteds Journalism Awards. «Mååål!» er en redaksjonell tjeneste som dekker lokalfotballen tett. De automatiserte referatene er utviklet sammen med NTB.

I portrettet skriver Tarald Aano om kameraten Steinar Ivarson som fikk livet snudd på hodet over natten.

FORTELLINGENS KRAFT: Tarald Aano mottok diplom for portrettet «Steinar, den glade!» under mediekonferansen Fortellingens kraft i Bergen i september.

INTERNATIONAL NEWS MEDIA ASSOCIATION: I juni vant Aftenbladets storsatsing på lokalfotball, «Mååål!», pris som «beste initiativ for å beholde abonnenter» i det internasjonale medienettverket INMAs årlige prisutdeling.

Podkastserien «Savnet»

Podkastserien «Savnet» fikk andreplass i samme kåring, for «beste initiativ for å sikre nye abonnenter». Serien er laget av Hans Petter Aass og Rune Vandvik.

Aftenbladets serie om politimakt mot barn var omfattende. Blant annet ble 100 enkelthistorier dokumentert med tekst, lyd og levende bilder.

SKUP: I konkurransen Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende presse arrangerer, hadde Aftenbladet to nominerte i Savnet og Politimakt mot barn.

EUROPEAN NEWSPAPERS AWARDS: Aftenbladet vant pris i avisdesign-konkurransen for saken om Politimakt mot barn og for saken om syklistenes verste sykkelveier. Deskleder Frode Lindboe sto for papirdesignet i Politimakt, mens Viktor Klippen sto for sykkelveiene. Innholdet i sykkelveiene var laget av Elisabeth Risa, Fredrik Refvem og Håkon Åreskjold.

Her er Stavangers sju verste sykkelveier vant pris under European Newspapers Awards.

MARKED: Annonseavdelingen i Stavanger vant beste kundecase i Schibsted med caset fra Neptune Energy. Rådgiver Stian Simonsen, salgssjef Heidi Elisabeth Fossmark og innholdsprodusent Magnus Kirkaas Gjertsen sto bak prosjektet.

Ikke felt i PFU

Aftenbladet ble ikke felt i noen saker i Pressens Faglige Utvalg (PFU) i 2022. Sist gang Aftenbladet fikk kritikk var i juni 2020 i sammenstilling av to bilder til ett. Pressens Faglige Utvalg er et klageorgan opprettet av Norsk Presseforbund med formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse. Utvalget vurderer klager over norsk presses adferd sett opp mot paragrafene i Vær Varsom-plakaten, og avgir sine uttalelser som offentliggjøres.

Marie Tønnesen i Aftenbladet og daglig leder/økonomidirektør Mari-Marthe Aamold skriver samarbeidsavtale med Vikings Kjartan Salvesen.

Økonomien til Aftenbladet

Aftenbladet blir, som næringslivet ellers, påvirket av uroen i verden og høyere kostnader. Resultatet for 2022 er ikke klart, men her er fra tidligere år.

Inntekter 2021: 352,3 millioner kroner

Driftsresultat 2021: 3,9 millioner kroner

Inntekter 2020: 348,5 millioner kroner

Driftsresultat 2020: 9,1 millioner kroner

Publisert: