Sankthans - gammel fest med ulikt innhold

Når folk i kveld samles rundt sankthansbålet på fjellknauser og nes, så er det en tradisjon fra uminnelige tider som holdes ved like.

  • Hjørdis Ånestad Tiltnes
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 15 år gammel

At sola snur er til alle tider blitt feiret med fest. Ulike tider har imidlertid gitt festen ulikt navn og forskjellig innhold. Vår tids julefeiring var også opprinnelig en fest for å markere at sola har snudd. Solvervfestene var også viktige for å holde rede på tidsregningen.

Balders bål

Språkforskeren Ivar Aasen mente at skikken med å brenne bål midtsommer, opprinnelig var viet minnet om Balders bål. Den nordiske guden Balder bar tilnavnet «den gode». Han var sønn av Odin og Frigg. En natt hadde han en vond drøm om at han snart skulle dø. Frigg tok da alle ting i ed på at de ikke skulle skade Balder. Hun glemte mistelteinen. Guden Loke tok den med til tingstedet der gudene for moro skyld skjøt blink på den usårlige Balder. Loke fikk lokket Balders bror, den blinde Hod, til å skyte mistelteinen mot Balder som falt død om. Etter at det var gjort et mislykket forsøk på å få Balder tilbake fra dødsriket, holdt æsene en stor bålferd for Balder som det gikk gjetord om lenge.

Johannesfesten

Etter kristningen av Norge måtte midtsommerfesten får et kristent navn og et kristent innhold. Fødselsdagen til Johannes døperen eller apostelen Johannes ble derfor lagt til 24. juni, seks måneder før Jesu fødsel, og feiringen fikk navnet Johannesfesten. Noen sier sankthans, andre jonsok. Festen med bålbrenning finner sted kvelden før — sankthansaften. Etter hvert utartet bålfestene mange steder med drikk og dans kvelden før Johannesfesten. Pietistiske bisper og prester mislikte utviklingen. De så på sankthansfeiringen som en overtroisk, hedensk levning fra tiden før Norge ble kristnet. I 1770 ble dagen avskaffet som helligdag.

Livgivende krusifiks

Mange steder var det vanlig å kombinere sankthansfeiringen med kirkegang. Folk samlet seg i kirken og holdt gudstjeneste uten prest. Det ble lest tekster til ære for St. Johannes. Noen kirker hadde helgenbilder som man mente ga kraft og hjelp mot sykdom. Etter gudstjenesten kunne det være bål og fest på vollen utenfor kirken natten til endes.

Heksebål

Et sankthansbål i dag består stort sett av hva man kan få fatt i av tørre greiner, kasserte trematerialer, gjerne gamle kasser. I tidligere tider ble det dessuten ofte brent en halm- eller filledokke. I folketroen hadde ilden kraft til å rense og tilintetgjøre det onde, og handlingen var en etterligning av tidligere tiders heksebål. Ifølge gammel folketro kunne bålet også holde de underjordiske borte fra buskapen.

Pyntet med løv

I tillegg til å brenne bål var det tidligere vanlig å pynte huset med løv og markblomster. Nyskurte golv ble strødd med hakket einer. Man hogg unge bjørketrær som dannet portaler til inngangen av huset både i bygd og by. Henrik Wergeland var svært imot denne skikken, og han startet en avisdebatt som varte i mange år. Han mente de avskårne ungtrær var ikke til gagn for noen, men bare til ubotelig skade for landets skogvekst.

Samlet medisinplanter

I tidligere tider trodde man at trær og blomster var ekstra kraftfulle midtsommers. Dette var derfor også tiden for innsamling av legeplanter. Plantene skulle være ekstra virksomme om de ble samlet selve sankthansnatten.

Sammenkok av bukkeblad og pors renset blodet og var godt mot hoste. Storkenebb ble brukt ved blødninger og blodmangel. Trolldomsurten tysbast hjalp for gikt, tannverk og tæring. Siden blomster som var plukket sankthansnatten var ekstra kraftfulle, ble de brukt i spådomsmagien. Plukket man et kløverblad og la det under hodeputen, ville man i drømme se hvem man skulle bli gift med.

Barnebryllup

Barnebryllup var en populær sankthansskikk i flere sentrale vestlandsbygder fra Hordaland og til Møre. En gutt og en jente ble kledd opp som brurfolk. Andre barn ble også pyntet med blomsterkranser i håret, og så gikk man fra hus til hus før det var vielse i skogen etterfulgt av fest med god mat og leker. Var det ingen gutt som ville være brudgom, kledde man en jente i brudgomsstas.

Båttur på fjorden sankthanskvelden er en nyere skikk i kystnære strøk. Utenfor de større byene langs kysten kan det ligge tett i tett med småbåter i rolige og rolige bukter på fjorden. Fra båtene har man utsikt til bålbrenningen på land.

hjordis.aanestad.tiltnes@aftenbladet.no

Kilder:

Olav Bø: Høgtider og minnedagar (Samlaget 1985).

Ørnulf Hodne: Norsk Folketro (Cappelen 1999).

Per Holck: Merkedager og gamle skikker (Cappelen 1993).

Etter kristningen fikk sankthans navnet Johannesfesten. På Caravaggios maleri mottar Salome Døperen Johannes' hode.
Krusifikset i Røldal.
Språkforskeren Ivar Aasen mente at skikken med å brenne bål midtsommer, opprinnelig var viet minnet om Balders bål.
Publisert:
  1. Nytte

Mest lest akkurat nå

  1. Stenger rund­kjøring på Forus i over tre år: – Å reise kollek­tivt kan være et alternativ

  2. Støyende asfalt­arbeid mellom Tjensvoll­krysset og Madla­krossen de to neste nettene

  3. Hytte brant ned i Sand­nes: – Kun mater­ielle skader

  4. Lastebil­sjåføren har forklart at han ikke så rulle­ski­løperen før døds­ulykken i Strand

  5. Snart er vi 500.000 roga­lend­inger – Sand­nes øker mest

  6. Hagen var egen­tlig en bratt skrå­ning med sum­pete bunn. Så tok de grep