Her sendes over 7 milliarder kroner til Nord-Jæren

Disse signaturene innebærer langt mer enn milliardbeløp til massive investeringer i vei- og kollektivprosjekter på Nord-Jæren, men også at det ikke skal én bil mer på veien om 15 år enn i dag.

Publisert: Publisert:

(F.v.) Jan Tore Sanner (H), Solveig Ege Tengesdal (KrF) og Ketil Solvik-Olsen (Frp) avbildet under inngåelsen av byvekstavtalen hos Samferdselsdepartementet i Oslo 28. september 2017. Foto: Geir Søndeland

  • Geir Søndeland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) og fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF) signerte torsdag en byvekstavtale som i første omgang forplikter staten til å sende drøyt 7 milliarder kroner til Nord-Jæren, herunder fylkeskommunen og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.

Milliardsjekken skal gjøre det mulig å realisere utbygging av viktig infrastruktur, veier og sykkel- og kollektivprosjekter på Nord-Jæren.

Men avtalen tar også mål av seg at det ikke skal bli en vekst i personbiltrafikken i de neste 15 årene etter i år.

Les også

Byvekstavtalen i havn likevel

Les også

Solvik-Olsen nøler med å signere byvekstavtalen

Les også

Bussveien blir foreløpig 600 mill. kr. dyrere

Nye forhandlinger til våren

Det er flere måter å regne på hvor stor avtalen egentlig er og kan bli, men regjeringen oppgir å ha forpliktet seg til statlig støtte på 7,17 milliarder kroner.

Den nye avtalen gjelder for 2017 til 2023, men skal allerede reforhandles våren 2018.

– Det ligger ingen dramatikk i det, sier Solvik-Olsen, som viser til synkroniseringsbehov med Nasjonal transportplan (NTP).

Her er hovedelementene:

  • 5,1 milliarder til bussvei:

Staten tar i utgangspunktet halvparten av bussveikostnaden på 10,2 milliarder 2016-kroner. Fordyrende elementer som byutviklingstiltak dekkes ikke av staten. Endelig statlig bidrag til bussveien fastsettes av Stortinget etter at kvalitetssikring eller byggeplan (før anbud) er i boks. Kostnadsoverskridelser etter dette dekkes ikke av staten.

  • 1,3 milliarder til kollektivtiltak, sykkel og gange langs riksveier:

Dette blir fort tema i reforhandlinger til våren. For i denne potten skal sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes få penger fra. De lokale partene ber staten betale for hele sykkelstamveien på 1,3 milliarder. Da er potten allerede brukt opp. Andre aktuelle tiltak i avtalen summerer seg til 3,2 milliarder fordelt på kollektivfelt mellom Stavanger sentrum og Solasplitten, utvidelse av Solasplitten samt en oppdatert trasé mellom Hillevåg og Gauselvågen. 850 millioner i aktuelle tiltak for gang- og sykkelprosjekt kommer i tillegg.

  • 770 millioner i belønningsmidler:

Består av 100 millioner årlig pluss 70 mill. ekstra for 2017. Det er 410 millioner mer enn satsene i forrige avtale tilsa. Lokalt var ønsket 200 millioner kroner i året, eller 1,4 milliarder i avtaleperioden. Dette blir tema i reforhandlinger til våren.

  • Staten forplikter seg til å samarbeide med Kolumbus om videreutvikling av togtilbudet på Jærbanen.
  • Rute- og takstsamarbeidet mellom Kolumbus og Jernbanedirektoratet utvides.
  • Bypakke Nord-Jæren er en del av avtalen:

Stortinget sluttet seg i vår til tidenes bompengefest på Nord-Jæren. Stortinget sa til slutt enstemmig ja til at det kan kreves inn 25 milliarder kroner i ny bommer. Bompenger vil alltid være politisk betent, og i regjeringens varsel om byvekstavtalen påpekes det at bompenger er noe som er lokalt ønsket: «Lokale myndigheter har valgt at bompengeinntekter fra bypakken vil være en viktig del av det lokale finansieringsgrunnlaget, sammen med midler fra lokale offentlig budsjett.»

Forhandlingene mellom parter på Nord-Jæren og staten dro ut i tid. Torsdag var stemningen god mellom Jan Tore Sanner (H), Solveig Ege Tengesdal (KrF) og Ketil Solvik-Olsen (Frp) da byvekstavtalen ble signert. Foto: Geir Søndeland

Det holdes utenfor at staten bidrar med om lag 2 milliarder til større riksveiprosjekter i bypakken. Endelig prioritering her skjer gjennom NTP og årlige statsbudsjett.

I avtalen beregnes det bominntekter på 25,2 milliarder (2016-kroner), og det åpnes for at samferdselsprosjektene i bypakken kan lånefinansieres med opptil 7 milliarder kroner før Stortinget må gi ytterligere godkjennelse. Imidlertid heter det at låneopptak ikke skal benyttes som et virkemiddel for å unngå reell prioritering i porteføljestyringen av prosjektpakken. Det betyr tøffe lokale runder i årene framover. De lokale partene finansierer eksempelvis sin halvdel av bussveien fra bypakken. Syv av ti kroner skal gå til kollektiv, sykkel og gåing, tre av ti kroner til veitiltak.

  • Overordnede føringer

Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Byenes og tettstedenes sentra skal styrkes. Partene skal sørge for høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon og å bygge rundt viktige knutepunkter, stasjoner og holdeplasser. Nye arbeidsplasser og «besøksintensive» virksomheter, herunder statlige virksomheter, lokaliseres nær kollektivknutepunkter og ved viktige knutepunkter langs bussveien, dobbeltsporet eller i senterområder. Partene vil samarbeide om å utvikle et sammenhengende nett for gående og syklende med god adkomst til kollektivsystemet. Det varsles en utredning for hele Jæren med henblikk på år 2040 og avklaringer for utvikling ved togstasjonene Stavanger, Paradis, Sandnes sentrum og Skeiane.

Les også

Stortinget sa enstemmig ja til 25 milliarder i bompenger på Nord-Jæren

Les også

Ny bomring kan bli stående i 20 år - og takstene kan øke

Les også

Stortinget sier ja til tidenes bompengefest på Nord-Jæren

Bussveien skal egentlig ende opp på Stavanger lufthavn, Sola, men ingen vet når etappen fra Forus vil bli bygget. Foto: Lars Idar Waage

Ingen vet når bussveien samlet står klar

Staten skal altså ta halve regningen for det som en gang het Bussvei 2020.

Ifølge avtaledokumentene ventes korridorene først å stå klare henholdsvis i 2021 (Stavanger-Sandnes), 2023 (Stavanger, Kvernevik, Tananger og Risavika) og 2023 (Sandnes-Vatnekrossen).

Det er ikke tatt stilling til tidspunkt for utbygging av den siste etappen fra Forus via Sola sentrum og til flyplassen, men fylkesordfører Tengesdal avviser at bussveiprosjektet er i det blå.

– Når det består av tolv delstrekninger, så er det klart at det er et krevende prosjekt. Vi sier egentlig at det bygges dag for dag, etappe for etappe, sier fylkesordføreren.

– Dette handler ikke bare om penger som puttes inn, men også effektive planprosesser, skyter Sanner inn og viser til målet om å halvere planprosesstiden.

Nølte med å signere

Solvik-Olsen har ikke deltatt selv i forhandlingene, men har inntrykk av at bussveiens kostnader har vært det mest krevende forhandlingspunktet.

Lokalt var det enighet i mai, men Solvik-Olsen nølte med å signere. Først i begynnelsen av september var regjeringen klare.

– Hvorfor tok det så lang tid for regjeringen å kvittere dette ut?

– Hvilket svar har jeg på det, spør Solvik-Olsen og ser på de mange byråkratene som hadde møtt opp for å se avtalen bli inngått.

Sanner skynder seg å si at det ofte er riktig å bruke en del tid i slike faser når det er snakk om store saker.

På spørsmål om Solvik-Olsen hadde foretrukket at deler av bussveien ikke ble dimensjonert for framtidig omlegging til bybane, svarer han at nå bygges bussveien og at det er det han forholder seg til.

Vraket trolley for batteri

Trolleybussen ble parkert til fordel for batteri, men nå er spørsmålet om batteriteknologien blir utprøvd, stabil, tilgjengelig og rimelig nok i tide.

I avtalen heter det at bussveimateriellet skal ha en teknologi som er utprøvd og driftsstabilt. «Innfasingen av nullutslippsteknologi skal skje når denne er utprøvd i en ordinær driftssituasjon.»

– Er batteriteknologien utprøvd nok eller ender man opp med dieselbusser i bussveien, Tengesdal?

– Før vi kjører ut dette for fullt, skal vi vite at teknologien fungerer i fullskaladrift. Det er viktig at vi setter i verk noe som fungerer. Utviklingen går fort, men gjerne ikke så fort som vi skulle ønsket, svarer Tengesdal.

Solvik-Olsen skyter inn at han ikke tror man ender opp med dieselbusser på bussveien.

– Hvis vi nå vurderer hvilke busser som kjører i 2021–2023, så kan man kanskje peke i retning diesel, men hvis du stiller samme spørsmål neste år, så vil svaret helt sikkert være batteri. Vi ser at dette testes ut både blant store og små fabrikanter og utfordrerfabrikanter, og vi ser at dette skjer fantastisk raskt, sier Frp-statsråden.

Ingen flere biler på veiene om 15 år enn nå

Et sentralt avtalepunkt er målet om nullvekst i personbiltrafikken.

Verken Sanner eller Solvik-Olsen klarer på direkten å svare på når nullpunktet er når målet i avtalen er nullvekst i personbiltrafikken fram mot 2032.

Tengesdal oppfatter at det skal måles fra avtalen signeres, altså 28. september 2017.

Sanner ber sine fagfolk om bistand og får beskjed om at svaret er «2017».

– Bymiljøavtaler har vi hatt før. Det nye er at vi binder transport og areal sammen og får et verktøy som gjør at du kan oppnå nullvekst ved å se transport og arealplanlegging i sammenheng, sier Sanner.

– Hva skjer avtalemessig dersom nullvekstmålet ikke innfris?

– Det er noe vi vil håndtere hvis vi kommer i den situasjonen, svarer Solvik-Olsen, som viser til mål i belønningsordningen som inngår i byvekstavtalen.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Mange fulgte klassisk flyperle hjem

  2. Bergingsbil rykket, men ble bedt om å snu – i mellomtiden vokste køene

  3. Kvinne fra Stavanger omkom i fallulykke i Sirdal - navnet er frigitt

  4. Dette stortalentet kan du høre i Stavanger denne uken - han bærer millioner i hendene

  5. Mange døde og hundrevis av skadde i Beirut-eksplosjoner

  6. Kollisjon mellom syklister på Sola

  1. Nasjonal Transportplan
  2. Solveig Ege Tengesdal
  3. Regjeringen
  4. Ketil Solvik-Olsen
  5. Jan Tore Sanner