Kontrollører fant advokat i PSTs etterretningsregister – avviser overvåking

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fikk kritikk etter at Bent Endresen havnet i PSTs arbeids- og etterretningsregister uten lovhjemmel, men Stortingets PST-kontrollører avviser ulovlig overvåking av Stavanger-advokaten.

Eldbjørg Løwer avbildet i 2013 under overleveringen av den årlige EOS-rapporten til stortingspresident Olemic Thommessen.
  • Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Aftenbladet skrev torsdag at Stavanger-advokat Bent Endresen var blitt ulovlig overvåket av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Eldbjørg Løwer, leder i Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings og sikkerhetstjeneste (EOS), avviser imidlertid overfor Aftenbladet og NRK at Endresen har blitt utsatt for overvåking.

Advokat Endresen er overfor Aftenbladet og NRK klar på at han er utsatt for ulovlig overvåking.

EOS-utvalget håndterte Endresens klage etter en lovfestet EOS-prosedyre om klager mot PST «om overvåkingsmessig virksomhet».

EOS har imidlertid begrunnet funn i saken etter politiregisterloven.

Les også

Justisministeren får kjeft i sak mot Stavanger-advokat

Les også

Advokatforeningen skremt etter PST-avsløring

Les også

Stavanger-advokat ulovlig overvåket av PST

Endresen havnet i etterretningsregister

– Kan dette verken kalles overvåking eller overvåkingsmessig virksomhet?

– Dette er feil behandling av personopplysninger, og det er registrert av PST på uriktig måte, sier Løwer.

– Det er registrert av PST i deres Smart-register. Det er gjort på en måte som gjør at opplysningen ikke kunne fanges opp av regelen som sier at det etter en viss periode, så skal det vurderes om opplysningen skal slettes eller bli værende, sier hun.

– Er Smart-registeret et overvåkingsregister?

– Det er arbeidsregisteret til PST. Det er der alt skal inn. Det er også i det registeret vi foretar våre søk.

– Det er ikke et overvåkingsregister eller et overvåkingsmessig virksomhetsregister?

– Alt skal inn i Smart. Slik kan vi vurdere grunnlaget for det som ligger der, sier Løwer.

Smart omtaltes som arbeids- og etterretningsregister til PST av EOS-utvalgets årsrapport for 2016.

I den heter det at «Arbeidsregistreringer som ikke er tilført nye opplysninger etter fem år, skal gjennomgås av tjenesten (...) Opplysningene skal slettes dersom de ikke lenger er nødvendige for formålet.»

Dette var tilfellet i Endresens sak.

EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer under overleveringen av utvalgets årsmelding for 2015 til stortingspresident Olemic Thommessen på Stortinget i mars i fjor.

– Inngripen i personlig sfære

Utvalgslederen peker på at ulike begreper er forankret i ulike lover og lovhjemler.

– De ulike begrepene gir en mulighet for tjenesten til å bruke ulike metoder. De funnene vi har gjort, er uriktig behandling og personopplysninger. Men overvåking er hjemlet i andre lover og regler enn det vi har omtalt eller faktisk funnet, sier Løwer.

– Hvis man i en sak eksempelvis ønsker å kunne foreta telefonavlytting eller lese av andre data, da skal man gå til tingretten for å få rettens godkjenning til å gjøre det, sier hun.

– Hvorfor brukes paragrafen om overvåkingsmessig virksomhet i denne saken? Det kan høres ut som om det begrepet rommer litt mer enn det du peker på?

– En registrering er for så vidt en inngripen i den personlige sfæren. Det er regulert i EOS-kontrolloven. Den er forankret i vårt formål. Men vår lov er én ting, mens det vi finner må vi begrunne i de riktige lovene og hjemlene.

– Hva er det dere egentlig sier i den utdypende begrunnelsen til Bent Endresen?

– At det ble oppdaget at personopplysninger ble behandlet om denne advokaten uten tilstrekkelig grunnlag for å gjøre det i politiregisterloven. Det er ikke snakk om overvåking som sådan, men å registrere en persons navn slik at det blir værende i registrene til tjenesten. PST har innrømmet dette og har slettet opplysningene. Vi fastholder at dette er feil behandling av personopplysninger. Hvis det hadde vært snakk om overvåking, ville tjenestene hatt lov til å bruke masse andre metoder.

Advokat Jon Wessel-Aas.

Ekspert: - Sidespor å diskutere begrep

Advokat Jon Wessel-Aas er blant Norges fremste juridiske eksperter på feltet.

Han ble tidligere i år engasjert av journalisten Kjetil Stormark for å reise klagesak til EOS-utvalget. Stormark ville vite om Forsvarets sikkerhetsavdeling hadde samlet ulovlig informasjon om dem.

– Jeg er usikker på hvorfor EOS-utvalgets leder virker så opptatt av overvåkingsbegrepet. Kanskje skyldes det et behov for å få fram at det ikke har vært snakk om avlytting, kommunikasjonskontroll og den type ting som krever godkjennelse av retten, sier Wessel-Aas.

– Etter min mening blir det en smakssak hva man vil bruke overvåkingsbegrepet til, men det er egentlig et sidespor å diskutere hva man skal kalle det, sier advokaten, som er styreleder i Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling.

– Du trenger ingen domstolkjennelse for å legge navnet til noen i arbeidsregisteret i PST, men det må vurderes om det er nødvendig og forholdsmessig opp mot personvernet. Hvis tjenesten vil drive kommunikasjonskontroll, kreves en kjennelse fra retten, påpeker han.

– I diskusjonen om det digitale grenseforsvaret la jo E-tjenesten seg på en linje der de ikke mente det var overvåking å samle inn opplysninger om store deler av norske befolkningens telefon- og internettbruk. Da blir det et tullete retorikkspørsmål til slutt. Det er jo ingen tvil om at det er overvåking.

Publisert:
  1. PST
  2. Overvåking
  3. Justis- og beredskapsdepartementet
  4. Jon Wessel-Aas

Mest lest akkurat nå

  1. Stor vannlekkasje på Storhaug - flere oversvømte kjellere

  2. Denne hekken kan koste 1000 kroner dagen

  3. Navn på omkommet frigitt etter båtulykke

  4. Da demensen tok ordene fra Atle, sluttet mange å snakke til ham. – Jeg opplevde at folk krysset veien for å unngå oss

  5. – Har ikke lyst til å miste noen jeg er glad i

  6. Mye bøll på byen i Stavanger, Sandnes og på Bryne i natt