Krigen mot Afghanistan var planlagt lenge før 11. september

<p> Alle husker at Bush-regjeringens begrunnelse for å gå til krig mot Afghanistan var å ta Osama bin Laden etter angrepet 11. september 2001. Men krigen som begynte 7. oktober, var forberedt lenge før det. </p>

  • Kristin Aalen
    Kristin Aalen
    Kulturjournalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 13 år gammel

Invasjonen ble planlagt i Clintons regjeringstid. I august 2000 skrev Robert G. Kaiser i Washington Post at en amerikansk militæropprusting pågikk i stillhet i Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan, flere måneder før presidentvalget i november i USA.

Men alt foregikk i hemmelighet. Det framgår av en artikkel i Washington Post i desember 2000, skrevet av Sentral-Asia-ekspert Frederick Starr:

«Alt skjer uten offentlig diskusjon, uten å konsultere Kongressen og uten en gang å informere de som trolig vil utforme utenrikspolitikken i en ny administrasjon. Clintons utenriksdepartement legger ut en landmine som vil eksplodere i ansiktet på en kommende Bush-regjering.»

Men hvorfor skjedde det?

Geopolitisk

USAs skjulte, men sterke engasjement i Afghanistan helt siden 1979 skyldes at landet er inngangsport sørfra til Sentral-Asia. Å sikre seg fotfeste her ble i Washington ansett som viktig for å få innflytelse over denne delen av verden.

Clintons daværende støtte til Taliban skyldtes også troen på at hvis den islamistiske bevegelsen kom til makten, ville det føre til ro i landet. Da kunne det bli trygt nok å bygge en olje— og gassrørledning fra Turkmenistan via Afghanistan til Pakistan (omtalt i Aftenbladet 27. mai).

Men regionen var slett ikke fredelig. Aftenbladets Harald Maaland skrev i februar 1998 om et meklingsforsøk igangsatt av FN. Afghanistans naboland Pakistan, Kina, Iran, Usbekistan, Tadjikistan og Turkmenistan kom til en rekke møter med Russland og USA i Berlin. Disse 6+2-møtene skulle sikre flernasjonale avtaler for å utvinne energiressurser og bygge rørledninger.

Ikke lydig

Men Taliban ville ikke samarbeide. Regimet i Kabul adopterte de antiamerikanske holdningene til Osama bin Laden. To av USAs ambassader i Afrika ble utsatt for terrorangrep i august 1998. Clinton svarte med å sende raketter mot bin Ladens tilholdssted i Afghanistan.

Dermed ble rørforhandlingene offisielt lagt på is av USA i 1998. En militæraksjon ble planlagt.

Men i det skjulte ga man ikke opp. 6+2-møtene ble brukt for å komme til en fredelig avtale med Taliban. I oktober 2000 så alt ut til å lykkes. Taliban var sågar på gli for å overgi Osama bin Laden.

Fransk bok

To franske etterretningsanalytikere, Jean-Charles Brisard og Guillaume Dasquié, fulgte i tre år nøye med på hva som foregikk. I 2001 utga de boka «Bin Laden, la verité interdite». Boka er den viktigste kilden til innsyn i 6+2-møtene.

Forfatterne sier ikke hvorfor det skar seg, men slår fast at det skjedde da Bush ble valgt til president i november 2000. Gull eller bomber

Våren 2001 drev Bush-administrasjonen en pisk-og-gulrot-taktikk overfor Taliban. Dels bygget man opp russiske og amerikanske styrker i Tadjikistan og Usbekistan. India og Iran ga logistisk støtte. Dels lokket man Taliban med fortjeneste hvis de bygde rørledningen og ga den sikkerhet.

Men da Taliban ikke ville føye seg, ble tonen truende, erfarte Brisard i sin research: «På et tidspunkt i forhandlingene sa USAs representanter til Taliban: Enten aksepterer dere vårt teppe av gull, eller så begraver vi dere under et teppe av bomber.»

Bekreftet

Truslene ble gitt Taliban sommeren 2001. BBC News rapporterte 18. september at advarslene ble meddelt Pakistans tidligere utenriksminister, Niaz Naik, allerede i juli.

Naik fikk høre at USA «ville starte sin operasjon fra baser i Tadjikistan, der amerikanske rådgivere allerede var på plass. Han ble fortalt at Usbekistan også ville delta i operasjonen og at 17.000 russiske tropper sto klare. Hvis militæraksjonen fant sted, ville den starte før snøen begynner å falle i Afghanistan, senest midt i oktober.»

Påskuddet for å starte krigen kom med påstanden om at Al-Qaida sto bak 11. september-angrepet. Bush sa at Osama bin Laden skulle tas «død eller levende». Bombingen begynte 7. oktober.

Ikke viktig

Men det gikk ikke lang tid før interessen for bin Laden kjølnet. 23. november 2001 meldte avisa USA Today at flere militære ledere ikke syntes den beryktede terroristen var så viktig likevel. «Vi har ikke sagt at Osama bin Laden er et mål for denne operasjonen», sa general Tommy Franks, kommandosjef rett under Bush og Rumsfeld.

Den britiske analytikeren Nafeez Mosaddeq Ahmed konkluderer: «Å fange og stille bin Laden for retten var bare et offentlig påskudd, ikke en integrert del av USAs plan. Langvarige militære planer for å invadere Afghanistan vokste fram av et bredt og strategisk behov for å styrke amerikansk verdensherredømme gjennom kontroll over Eurasia og Sentralasia.»

Publisert:
  1. Nytte

Mest lest akkurat nå

  1. For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

  2. Har bodd på Tananger i to måneder. Nå tar mormor med seg Zlata (9) og Demid (3) hjem til Ukraina

  3. Jærbanen stengt etter hendelse

  4. Falt på elsykkel og slo hodet

  5. Årets folketog i Stavanger

  6. Se bildene fra russetoget her