Et skritt nærmere ny Ryfylke-kommune

Strand og Hjelmeland har tatt et skritt nærmere kommunesammenslåing og er nesten i mål med en ny intensjonsavtale.

De to ordførerne Bjørn Laugaland og Irene Lauvsnes har som mål å være i mål med intensjonsavtalen før jul.
  • Tor Inge Jøssang
    Tor Inge Jøssang
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Mandag fortsatte Strand og Hjelmeland forhandlingene om en kommunesammenslåing. Før jul må de to kommunene ha klar en intensjonsavtale for det som har fått arbeidsnavnet Ryfylke kommune. Det legges opp til at Stortinget skal tvangsinnlemme Forsand i den nye kommunen. I januar avholdes det etter planen folkeavstemning i Hjelmeland.

Lokaldemokratiet er en av de få tingene kommunene var uenige om i sist møte, som ble avholdt i slutten av november. Hjelmeland ønsket et eget kommunedelsutvalg og en egen ombudsmann for lokalmiljøet, mens Strand-ordfører Irene Lauvsnes mente det kan være fare for at en slik ordning splitter mer enn den samler.

Ga seg ikke

Ordfører Bjørn Laugaland (Sp) tok temaet opp igjen mandag.

– Jeg kan forstå argumentet, men Strand må forstå at hvis dere skal imøtekomme den skepsisen som finnes blant mange hjelmelandsbuer, så må folk ha noen de kan snakke med. Et kommunedelsutvalg og en ombudsmann som de føler er nærmere enn rådhuset på Jørpeland. En person som kan spisses på bygdeutvikling og næringsutvikling. Spesielt i en overgangsfase er dette viktig, argumenterte Laugaland.

Han ser for seg en ombudsmann i deltids stilling. For å ha tyngde må dette være en person som er med i kommunens politiske ledelse, mener Laugaland, som erkjenner at det kan bli praktisk vanskelig å styre hvem velgerne skal stemme på.

– Hvis dette låser seg, kan det fort bli en kampsak. Vi setter ikke fram ultimatum, men jeg er overbevist om at flere vil stemme nei, hvis dette ikke er med, spådde Laugaland.

Lydhør

Strand og ordfører Irene Lauvsnes (H) lyttet til argumentene.

– Jeg er ikke negativ til dette, men ville bare presisere i sist møte at det ikke må få en form slik at det blir en kommune i kommunen. Da blir det ikke bra for Hjelmeland. Vi må rigge kommunen slik at også folk på Jørpeland føler at Hjelmeland er en del av oss og omvendt at Hjelmeland må føle seg som en del av hele den nye kommunen. Det er viktig at vi nå ikke gjør valg som skaper A og B innbyggere, men at vi rigger oss slik at hele den nye kommunen blir ivaretatt samtidig som alle tenker «oss».

Kommunene ble enige om å etablere kommunedelsutvalg, men skal diskutere detaljene i neste møte 16. desember. Her er noen smakebiter om ting som diskuteres:

Kommunikasjoner

Noe av det viktigste for den nye kommunen er samferdsel. Kommunen skal arbeide aktivt for bedre kommunikasjoner internt i den nye kommunen slik som lang Årdalstunnel, gang- og sykkelvei Tau-Jørpeland, og ny trase for Rv 13 ved Tau. I tillegg skal det legges til rette for gode kommunikasjoner mot Stavanger, mot sør (som f.eks. tunnel Espedal - Frafjord), og nordover mot Haugalandet og E134 (Røldal). Det skal jobbes aktivt for et bedre kollektivtrafikktilbud.

Kommunen er positiv til at et privat ferjeselskap kan drive transport Oanes-Lauvvik. Kommunen skal aktivt støtte opp om indre stamvei. Ferjefri Rv 13 er et langsiktige mål (med andre ord bru over Jøsenfjorden).

Kommunen skal arbeide for å styrke den digitale infrastrukturen i hele kommunen. For å gjøre avstandene mindre er det særlig viktig å styrke mobildekning og fiberutbygging i utkantene.

Økonomi

Den nye kommunen vil få økte inntekter fra konsesjonskraft. Merinntektne skal legges til et nytt Infrastruktur- og utviklingsfond. Fondet skal benyttes til å realisere, utløse eller medfinansiere større infrastruktur- og utviklingstiltak for langsiktig samfunns- og næringsutvikling.

Kommunen skal videreføre eiendomsskatt på næringseiendommer, verk og bruk med 7 promille. Eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendom skal samordnes med utgangspunkt i ordningene kommunene har i dag. Hele kommunen skal være ett felles selvkostområde, for eksempel innen vann, avløp og renovasjon. Dette er gunstig for innbyggerne i Hjelmeland.

Næringsutvikling

Kommunen skal legge til rette for næringsutvikling i alle deler av kommunen.Den tar sikte på å stimulere til klyngeutvikling i viktige bransjer. Det skal settes av ressurser for å oppnå dette.

Kommunen skal være ledende innen jordbruk og skogbruk og stimulere til lokal foredling og spesialprodukter. Kommunen skal videreutvikles som senter for havbruk og annen sjøretta næring. Den skal satse på videreutvikling av bergverksindustri og bruk av kvartærgeologiske ressurser. Det skal satses reiseliv og Nasjonal Turistvei Ryfylke. Kommunen skal arbeide aktivt for å støtte opp under næringsklynger for høyteknologibedrifter.

Ingen ansatte skal sies opp som følge av kommunesammenslåingen, men kostnadsreduksjoner skal skje gjennom naturlig avgang og tilpasninger i samråd med tillitsvalgte. Lokale tjenester som innbyggerne bruker daglig, slik som skole, barnehage, omsorgssenter og hjemmebaserte tjenester, skal drives videre der folk bor. Utgangspunktet er der tjenestene blir levert i dag. Den nye kommunen vil bruke både nynorsk og bokmål.

– Nå er vi så langt at vi bør kunne dra det i land når vi møtes neste gang 16. desember, oppsummerer Strand-rådmann Jon Ola Syrstad.

Hjelmeland snur - vil danne ny kommune i Ytre RyfylkeFylkesmannen: - Vi mener at Sandnes og Forsand ikke er en hensiktsmessig struktur
Publisert:
  1. Bjørn Laugaland
  2. Strand
  3. Hjelmeland
  4. Kommunesammenslåing
  5. Jørpeland

Mest lest akkurat nå

  1. 128 nye smittetilfeller på Nord-Jæren siste døgnet

  2. Sykepleiere på akutten på SUS: – Pasienter må vente i mange timer på hjelp

  3. Isoler huset ditt - få støtte fra staten

  4. Ingrid Fiskaa (SV) får skryt fra uventet hold

  5. Vaksine-sjef advarer om svakere effekt mot omikron

  6. Familien på Tasta sparer tusenvis på å gjøre små grep – her er deres – og ekspertens – strømtips