– Folk velger ikke å gå til grunne

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener både Stavanger kommune og psykiatrien sviktet Siw. – Alle bør bruke dokumentaren om Siw til å bli bedre.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener alle bør bruke dokumentaren om Siw til læring. Foto: Berg-Rusten, Ole / NTB Scanpix

  • Thomas Ergo
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Bent Høie sier han er glad for at Aftenbladet brukte tid på å få fram historien om Siw, «Gi meg litt lykke før jeg dør».

– Dette er en viktig fortelling. Det er ikke bare en enkelt historie. Å få hennes livshistorie og beskrivelsen av alt hjelpeapparatet rundt, både der det har fungert og der det ikke har fungert, er veldig viktig. Jeg tror nok dessverre at det finnes mange historier som Siws i Norge opp gjennom tidene. Siw er ikke bare et tall i en rapport. Siw har gitt oss et ansikt, sier Høie.

Han mener alle må bruke dokumentaren til å lære.

Les også

Gi meg litt lykke før jeg dør

Manglende planer

Rundt 6000 mennesker i Norge er ekstra hardt rammet av rusproblemer og psykiske lidelser. De skårer dårligst på levekårsundersøkelsene, har en såkalt ROP-lidelse, og kalles gjerne blålysmennesker.

For 1800 av disse har kommunene ingen former for planer eller ansvarsgrupper, viser ny nasjonal statistikk fra Helse Stavanger, som Aftenbladet omtalte tirsdag. Det til tross for at regjeringen fremhever individuelle planer og ansvarsgrupper som noen av de viktigste virkemidlene for systematisk oppfølging av gruppa. Pernille Huseby, generalsekretær i Actis, paraplyorganisasjon for landets organisasjoner innen rusfeltet, ba helse- og omsorgsminister Høie rydde opp.

Les også

Rapport: Uten planer og mål for 1800 blålysmennesker

Pernille Huseby i Actis ba helse- og omsorgsminister Bent Høie rydde opp. Foto: Thomas Ergo

Alvorlig

– Det er veldig alvorlig når man ikke tar i bruk det virkemiddelet som er etablert for å få ting til å henge sammen. Dette er jo åpenbart innbyggere som har rett på individuell plan, sier Høie.

– Vi ser at mange pasienter har rettigheter knyttet til individuell plan, men at ingen følger opp. Vi ser og at mange brukere ikke medvirker til å lage den individuelle planen, eller er klar over at de har en slik plan i det hele tatt, sier han.

– Kommunene forklarer manglende planer med tekniske problemer. Hva bør gjøres, og er det akseptabelt?

– Det er ikke akseptabelt som begrunnelse for å ikke gi brukere et verktøy de har lovfestet rett til å få. Det kan tenkes det blir enklere å få etablert en brukerplan med gode teknologiske løsninger. Men dette er noe kommunene må rydde opp i.

Les også

Vil skreddersy tilbud rundt sånne som Siw

Dokument i en skuff

– I en rapport fra forskningsstiftelsen FAFO kommer det frem at kun 43 prosent av brukerne som har en individuell plan er fornøyd med den. Er det aktuelt for deg å se på hvordan arbeidet med individuelle planer fungerer?

– Jeg er åpen for innspill hvis det er ting vi kan forbedre på nasjonalt hold.

Høie tror hovedproblemet er at planene ikke etableres og brukes, og at folk ikke involveres.

– Det hjelper ikke å ha et fint dokument liggende i en skuff, hvis de som har ulike oppgaver i planen faktisk ikke forholder seg til den.

Han mener kommunene må komme i gang med å bruke individuelle planer. Men han har også tro på at av såkalte pakkeforløp innen rus og psykiske helse, som ble innført i januar i år, vil kunne ivareta pasientene bedre.

Både kommunen og psykiatrien sviktet Siw (1969–2015), mener helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Privat

Pakkeforløp

– Det finnes mange gode hjelpetiltak. Svikten skjer ofte i overganger og i sammenheng mellom disse, slik det kommer frem i dokumentaren om Siw. Målsettingen med pakkeforløpene er å få tjenestene rundt den enkelte pasient til å henge sammen mellom de ulike nivåene. Vi skal ikke bare se rusen, bare den psykiske helsen eller bare den fysiske helsen. Vi må se alt i sammenheng, også hjelpetiltakene.

– I Siws tilfelle snakket fastlege, psykiatri og kommune knapt sammen. Hva kunne pakkeforløp gjort med det?

– Et sentralt moment er at du har en koordinator som har ansvar for å få ting til å henge sammen, og at vi systematiserer arbeidet med å involvere den det gjelder og pårørende i beslutningene. Dette skal gå på tvers av det spesialisthelsetjenesten og kommunen har ansvar for. Pakkeforløpet er en metode for å få disse til å snakke og jobbe sammen rundt pasienten, sier Høie.

Les også

– Jeg aner ikke hvem som er min ruskonsulent

Vanskelig for Siw

– Dersom Siw hadde blitt forespeilet et pakkeforløp mens hun var i live, men ikke ønsket dette, hva hadde skjedd?

– Hvis en pasient sier nei til hjelp er det vanskeligere. Men det handler om måten man møter den enkelte på, og det handler om tidspunktet hjelpen tilbys.

Høie viser til gode erfaringer med oppsøkende behandlingsteam, de såkalte FACT-teamene (Flexible Assertive Community Treatment). Dette er behandlingsteam satt sammen av ulike faggrupper, som skal oppsøke og gi helhetlig hjelp til mennesker i Siws situasjon. FACT-team er blitt prøvd ut, og er etablert flere steder i Norge, som OBS-teamet i Stavanger.

Høie mener FACT-teamenes måte å organisere hjelpen på mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen er en god løsning for å nå frem til «blålysmennesker» som Siw.

– FACT-team og pakkeforløp er arbeidsmetodikk som i større grad også vil få individuell plan til å fungere etter intensjonen, mener Høie.

I tillegg mener han at hjelpeapparatet må utnytte ressursene i omgivelsene, og de gylne øyeblikkene.

– Vi må være bevisst på at tjeneste- og hjelpetilbudet ikke er på plass 24 timer i døgnet. Vi må bygge opp og samarbeid med mennesker rundt som har betydning, og utnytte de gode øyeblikkene for å bygge videre på dem.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener historien om Siw viser at hjelpen svikter i overgangen mellom hjelpeinstansene. Foto: Johansen, Carina / NTB scanpix

Makt og myndighet

– Rusforsker Sverre Nesvåg mener regjeringen, eller du, bør sørge for at FACT-teamene får mer myndighet. I dag har de ikke makt til å beslutte hvilke tjenester folk skal ha. Er det noe du vil vurdere?

– Jeg har sett innspillet til Nesvåg, og jeg syns det er interessant. Dersom FACT-teamene mener de kommer til kort overfor andre deler av helsetjenesten i kommunen eller sykehusene, er dette i utgangspunktet et viktig tema å ta opp. Spesialisthelsetjenesten og kommunene kan i utgangspunktet gi FACT-teamene den myndighet de ønsker. Men hvis det er noe vi kan gjøre gjennom nasjonal lovgivning eller føringer som kan bidra, er jeg åpen for å se på det, sier Høie.

Les også

– I Stavanger pulveriseres ansvaret for sånne som Siw

Flere har sviktet

– Siws pårørende ønsker at denne saken skal kunne hjelpe andre i samme situasjon. Stavanger kommune hadde saken til behandling i sitt kvalitetsutvalg uten å evaluere den reelt. Verken fastlegen eller psykiatrisk evaluerte Siws sak, da de ikke visste at hun var død. Er dette en sak der uavhengige bør granske med tanke på læring?

– Jeg mener absolutt det, sier Høie.

Helse- og omsorgsministeren mener kommunen bør gå gjennom dokumentaren for å se etter læringspunkter, og for å se om det må gjøres endringer i måten tjenestene er organisert på.

– Dette mener jeg bør gjøres i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke bare kommunen som har sviktet her. Også helsetjenesten, som ligger under Helse Stavangers ansvarsområde, har sviktet. Alle må bruke denne historien til læring.

Høie sier at det ikke er han som bestemmer om Fylkesmannen i Rogaland eller den nyopprettede Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenester bør gå inn i saken.

– Men jeg mener at nettopp undersøkelseskommisjonen vil ha et mandat der den kan se på nettopp disse sammenhengene eller manglende sammenhengene vi ser i Siws sak. Og så opplever jeg at fylkesmennene og Statens helsetilsyn, på bakgrunn av de erfaringene som kom i den såkalte Glassjenta-saken, har sett at den gamle tilsynsmetodikken, der en bare ser på enkeltelementer, gjør at en går glipp av det som ofte er det vesentlige: Nemlig sammenhengen i hjelpetilbudene.

Les også

Forsker mener Siws historie er skremmende, men avdekker systemfeil som er vanlige

Vil ikke øremerke penger

– Gjennom opptrappingsplanen for rus og psykiske helse er det gitt frie midler til kommunene. Har dere evaluert hva disse pengene faktisk blir brukt til?

– Nei, det gjøres ikke en evaluering av hver enkelt kommune. Det vil være enkelte kommuner som ikke bruker pengene til det de skal brukes på. Men i sum ser vi en økning i tilbudene til rusavhengige i kommunene, sier Høie. Han sier det fra 2014 og frem til i dag er 2000 flere ansatte innen tjenestefeltet rus og psykisk helse, og at antallet bostedsløse er halvert i samme tidsrom. Han ønsker ikke å øremerke midlene.

– Øremerking belønner kommuner som i utgangspunktet ikke prioriterer dette arbeidet. Min erfaring er at kommuner legger ned tilbud når øremerkede midler går inn i rammeoverføringene.

– Hensikten med opptrappingsplanen er at den skal bli varig, sier Høie. Han vil imidlertid evaluere den og følge med på at opptrappingsplanen gir resultater.

Les også

Ingen kan hjelpe et menneske som ikke selv ønsker hjelp

Var Siws skjebne hennes valg? Foto: Anders Minge

Siws valg?

– Enkelte sier at Siws skjebne var hennes eget valg, og at om noen ønsker å gå til grunne, kan ikke hjelpeapparatet hindre dem. Hva tenker du?

– Jeg er uenig. Det er ingen av oss som gjør den typen valg i et slags vakum. Jeg tror vi mennesker, alle sammen, har et sterkt ønske om å leve et godt liv. Min erfaring er at når det går galt, handler det nettopp om at god sammenhengende hjelp ikke er gitt på rett tidspunkt. Jo tidligere en kommer inn med rett og god hjelp, dess større er mulighetene for å lykkes. Ting blir vanskeligere etter hvert. Men jeg tror ikke folk velger å gå til grunne, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Publisert:

Når alt rakner

  1. Stortingspolitiker med seks tiltak for å hindre nye Siw-tragedier

  2. Kommuneledere avviser overdose­bølge

  3. Hun jakter løsningen på ett av velferds-Norges største problemer

  4. Krever sannheten om rusboligene

  5. Jenny Rolandsen (36) hadde en briljant idé. Så skar alt seg

  6. Umulig å si om Bent Høies milliardsatsing har hjulpet landets rusmisbrukere

  1. Når alt rakner
  2. Psykiatri
  3. Helsetjenesten
  4. Sykehus
  5. Stavanger kommune