Regjeringen kutter 94 prosent - vil unngå milliardsmell på CO2-lagring

Olje- og energiministeren forsvarer budsjettkutt for fangst og lagring av CO₂ med milliardprisen som Stortinget først får ta stilling til neste år.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener det er helt nødvendig å ankre opp i Stortinget en liten stund før karbonfangst- og lagring-prosjektet seiler videre ut i Nordsjøen.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Terje Søviknes (Frp) setter av 20 millioner til fullskala CO₂-håndtering neste år - mot 330 millioner for ett år siden.

Kuttet er på 94 prosent fra regjeringen som har hatt ambisjoner om å realisere «minst ett» fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020.

– Hvis kuttet for fullskalaprosjektet i 2018 i forhold til 2017 blir stående, blir det svært krevende for fullskalaprosjektet, sier Trude Sundset, administrerende direktør i Gassnova.

Det statlige foretaket skal bidra til å fremskaffe løsninger som sørger for at teknologi for fangst og lagring CO2 tas i bruk og blir et effektivt klimatiltak.

En mulighetsstudie har vist en prislapp på mellom 7,2 milliarder og 12,6 milliarder kroner. Årlige driftskostnader på 350 til 890 millioner kommer i tillegg.

Les også

Hadia Tajik drømmer om industrieventyr i Nordsjøen

Les også

Vegvesenet: Rogfast gir CO2-kutt – selv med økt trafikk

Les også

Erna Solberg fyrer opp grønt skifte med olje

Stortinget må vente på ny prislapp

Med andre ord: Dette blir dyrt.

– Det vil komme i saken til Stortinget utpå nyåret, sier Søviknes om prislappen.

– Dette er et veldig stort og kostnadskrevende prosjekt. Vi følger nå et industrielt løp og ønsker å legge inn en ekstra milepæl der vi går til Stortinget for å få prosjektet forankret, sier han.

En ny pris vil utkrystallisere seg i løpet av høsten blant annet etter forhandlinger mellom staten og industriaktører om statens andel.

Gassnova har mottatt konseptstudier på fangst som er i ferd med å bli gjennomgått. Resultatene av det vil bli sammenstilt og oversendt Olje og energidepartementet i november. Gassnova skal også rangere fangstaktørene Yara Norge, Norcem og Fortum Oslo Varme (Klemetsrudanlegget).

Søviknes viser også til at en konseptstudie på transport er ferdigstilt.

I tillegg har Shell, Total og Statoil gått sammen om i første omgang lagre opptil 1,5 millioner tonn CO₂ i året på norsk sokkel. Anlegget kan bli det første i verden som mottar CO2 fra industrikilder fra flere land. Konseptet går ut på å fange CO₂ på land i Østlandet og frakte det til mellomlagring ved et landbasert anlegg på Vestlandet, før det sendes videre via rør på havbunnen til injeksjonsbrønner øst for Troll-feltet, ifølge Statoil.

– Kostnadene må ned

Søviknes mener det er naturlig at Stortinget får se på saken etter at vurderingene rundt prislapp og konseptstudier er klare.

– Skal vi lykkes globalt, så må kostnadene ned. Vi ønsker rett og slett å få en forankring i Stortinget for et så stort og omfattende prosjekt. Dette er beløper i mangemilliardersklassen både til investeringer og drift. Det er ikke noe nytt i det som gjør at det er en ekstra grunn til å gå til Stortinget nå, men det er et svært prosjekt, og staten må ta hovedtyngden av investeringene, sier han.

Søviknes avviser at budsjettkuttet betyr at ambisjonsnivået er senket for karbonfangst og lagring (CCS: Carbon capture and storage) og tilhørende industrimulighetene.

– Det er fortsatt en ambisjon om å realisere minst ett fullskalaprosjekt, sier Søviknes, som minner om uendrede rammer for øvrige CCS-aktiviteter.

– Er man nå på etterskudd eller kan snakke om en utsettelse?

– Vi har foreløpig klart å holde framdriften om å utvikle dette i et industrielt løp. Det er det som er det gode med dette prosjektet kontra Ap-fadesen med Mongstad. Nå er dette lagt opp på industriens premisser og følger en tidslinje for et industrielt løp. Vi har latt være å gå rett på forstudiene i 2018 i påvente av en helhetlig runde, sier Søviknes.

Han antyder realisering av fullskalaprosjektet i 2022/2023. Et lager for Europa er ifølge statsråden enda lenger fram i tid.

Industrimulighetene samt lønnsomhet på sikt betinger høyere kvotepriser på CO₂, ifølge Søviknes:

– Det er noe vi ikke rår over nasjonalt, men vil komme an på utviklingen i EU. Det ligger an til tydelige innstramminger i kvotemarkedet fram mot 2030, sier han.

Hadia Tajik (Ap) er kritisk til regjeringens budsjettkutt i satsingen på karbonfangst og lagring.

Tajik: – Svært dårlig signaleffekt

Ap-nestleder Hadia Tajik sier kuttene medfører at Norge vil gå glipp av muligheten for industriutvikling og klimakutt.

Hun mener signaleffekten er svært dårlig og konstaterer at kritikere i miljøbevegelsen og industrien mener norsk CCS-innsats settes i spill.

Hun vil ikke si hvor mye Ap vil bruke neste år på dette, men varsler «vesentlig mer» enn regjeringen.

Tajik kritiserer også budsjettkuttet opp mot at representanter som Tina Bru (H) har snakket opp betydningen av CCS-prosjekter for å nå klimamålene.

Ap gikk til valg på å utrede mulighetene for et europeisk lager for CO₂ på norsk sokkel.

– Karbonfangst og lagring er en forutsetning for at både Norge og verden skal nå klimamålene. Det finnes ikke scenarioer fra FNs klimapanel som viser at man kan begrense oppvarmingen til to grader uten karbonfangst og lagring.

– Hvilke effekter kan vi se når det kommer til infrastruktur og jobber på Vestlandet, i Rogaland?

– Vi vil i årene som kommer prioritere midler til denne typen fangstprosjekter, men også til transport og mellomlagring. Vår satsing vil innebære et behov for ganske mange fagarbeidere innen fangst, transport og lagring. Transport av karbon vil også kunne gi arbeidsplasser innen skipsbygging. Dette vil altså ha direkte konsekvenser for Rogaland og den industrien med de forutsetningene som ligger til grunn, sier hun.

Hadia Tajik og Tina Bru sitter ved siden av hverandre på rogalandsbenken på Stortinget.

– Regjeringen spiller kortene riktig

– Med denne regjeringen så har CCS-satsingen kommet tilbake på riktig spor. Teknologisenteret på Mongstad fungerer nå godt som et laboratorium, vi har en betydelig forskningsinnsats på over 400 millioner kroner, og vi har allerede inngått avtaler for studier på lagring og transport, svarer Tina Bru (H) i en e-post.

Målet om å realisere minst ett CCS-anlegg er uforandret, fastlår Bru.

Hun har tidligere satt CCS som en forutsetning for å innfri klimamålene. Hun har også pekt på mulighetene for en ny industri bare kortene spilles riktig.

– Hvordan mener du regjeringen spiller kortene nå?

– Helt riktig. Erfaringene med teknologisenteret på Mongstad, «månelandingen til Stoltenberg», samt størrelsen på investeringen og omfanget av prosjektet, tilsier at dette er en sak som bør forankres i Stortinget. CCS er en kjempemulighet for Norge, og vi har jobbet systematisk og etter min mening, helt riktig, langs et industrielt spor de siste fire årene. Det siste er viktig dersom vi skal klare å utnytte mulighetene i denne teknologien for Norge, både innenlands men ikke minst gjennom eksport av denne teknologien til andre land, skriver Bru i en e-post.

Hun avviser at budsjettkuttet innebærer tapte muligheter for industriutvikling og klimakutt. Bru mener den foreslåtte summen på 20 millioner dekker kvalitetssikring og beslutningsgrunnlag for alle tre konsepter.

Bru spør seg om Ap mener det er det neste steget, en investeringsbeslutning, som skal få «vesentlig mer penger».

– Det synes jeg i så fall virker veldig forhastet, og nesten litt utrolig gitt partiets erfaring med CCS tidligere, gjennom Mongstad-prosjektet. Har Tajik glemt de milliardene som gikk tapt i det som ble et prestisjeprosjekt som aldri leverte resultatene som ble lovet? spør Bru.

– Beslutningen om å sende saken til Stortinget, er fornuftig fordi vi snakker om en milliardinvestering, og dette er skattebetalernes penger. Dette vil ikke føre til store forsinkelser, og jeg mener det er verdt å bruke litt mer tid på en så viktig beslutning. Selv om Ap tydeligvis ikke har lært noe av Mongstad, så viser vi med denne beslutningen, at dét har vi, sier Bru.

Terje Halleland sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Halleland avdramatiserer

Brus kollega i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Terje Halleland (Frp), ser ingen dramatikk i budsjettforslaget.

– Ikke annet enn at her kvalitetssikrer man konseptene og prosjektet med et ønske om å få et godt orientert Storting med på lasset om det som blir gjort og kostnadene det vil medføre.

– Men det er vel vanskeligere å se for seg at budsjettbevilgningene vil gå opp til samme nivå når det først er tatt så betydelig ned?

– Ja, hvis vi ser på generell historikk rundt budsjettbehandlinger, så kan jeg være enig i det, men på CCS så tror jeg dette vil gi såpass gode resultater og bli noe vi kan selge til andre nasjoner. Teknologisk er dette særdeles attraktivt.

– Industrieventyr, arbeidsplasser og lager for hele Europa. Store vyer?

– Joda, men dette kan la seg realisere. Jeg tror det er viktig å skynde seg langsomt, kvalitetssikre arbeidet og være sikker på at Stortinget har den kunnskapen som er nødvendig for en satsing som vil koste mye penger, avslutter Halleland.

Publisert: