Solamøtet: De er best på nyskaping

Erlend Sødal, administrerende direktør og May-Helen Holme, forskningsleder laksernæring, kunne juble etter Solamøtet. Skretting Norge er best, mener jury.

Publisert: Publisert:

Foto: Jon Ingemundsen

Under middagen på Solamøtet ble Forsknings- og nyskapingsprisen 2019 delt ut av Marianne Chesak, fylkesordfører i Rogaland.

Årets vinner er en tradisjonsrik virksomhet i regionen, grunnlagt i 1899, nemlig Skretting Norge.

Selskapet har en sterk lokal forankring, men er også en global virksomhet med internasjonale eiere.

«Feeding the Future» er bedriftens misjon.

Foto: Pål Christensen

Hva var det mest utslagsgivende for at nettopp Skretting ble vinneren?

Dette sier juryen:

Det er basert på utfordringen med å sørge for nok mat til en global befolkning som er estimert til å nå ti milliarder mennesker innen 2050.

Havbruk er en viktig del av svaret på denne utfordringen og forskningen Skretting har gjort på dette området vil være et viktig bidrag for å nå målene. 

Bedriftens ambisjon er å bidra til å møte det økende mat-behovet på en bærekraftig måte. Det gjør denne bedriften ved å kontinuerlig søke etter innovative måter for å øke effektiviteten og ernæringsverdien av produktene og ved å redusere verdikjedens påvirkning på miljøet.

Skretting har 3500 ansatte og 25 milliarder kroner i omsetning. Det globale hovedkontoret ligger i Stavanger. Grunnlaget for prisen er særlig forsknings- og utviklingsaktiviteten i Stavanger, ifølge prisutdelerne.

Bedriften forsker for 100-130 millioner kroner per år og et er et av de mest internasjonaliserte industriselskapene i Stavanger-regionen.

Det globale hovedkontoret er lagt til Stavanger

Selskapet har en forskerstab på over 100 personer fra 28 ulike nasjonaliteter som danner et av verdens største fagmiljø innen akvakultur og ernæring - med base i Stavanger.

Hvilke konkrete resultater har man oppnådd med forskningen?

Dette sier juryen:

Dette arbeidet har ført til at man i dag kan produsere laks og ørret helt uten bruk av fiskemel og fiskeolje. For havbruket har det vært et kvantesprang å kunne bli helt uavhengig av villfanget fisk. For de oppdretterne som fortsatt ønsker å bruke fiskemel, brukes mel laget av fiskeavskjær eller fiskearter som ikke går til menneskelig konsum. Framtiden tilhører også mat fra insektmel, omega-3 fra marine mikroalger og utviklingen av proteiner fremstilt av bakterier som vokser på drivhusgasser som CO2. Og ikke minst fôr til oppdrett i lukkede anlegg hvor dette konsernet har en betydelig markedsandel. Lukkede anlegg kan bidra til at man eliminerer faren for lakselus, rømming, sykdomssmitte til ville bestander, utslipp og fôrspill i naturen.

Les også

– Aldri har det vært en bedre tid å jobbe med energi enn nå

Statsminister Erna Solberg på Karmøy-besøk hos Hydro ved en tidligere anledning. Foto: Ness, Jan Kåre / NTB scanpix

Les også

Resultatfall for Hydro

Hydro og Sekal nådde nesten opp

To av finalistene var Hydro på Karmøy og Sekal på Forus.

Hydro var finalist, ifølge juryen, fordi selskapet i dag fremstår som ledende på grønn elektrolyseteknologi. Teknologipiloten på Karmøy er et resultat av langsiktig forskning og nyskapning og vil ikke bare vise veien videre for Hydro Karmøy, men for aluminiumsverk globalt. Aluminium fra pilotanlegget på Karmøy skal være verdens mest energieffektive, med det minste CO2-fotavtrykket i verden.

Sekal var finalist fordi selskapet er en unik suksess innen kommersialisering av forskning. Et utviklingsarbeid som fører til sikrere og mer effektive olje- og gassbrønner. Sekal har en programvare som styrer boreprosessen optimalt, beskytter brønnen, øker effektiviteten samt reduserer operativ risiko. Grunnlaget ble lagt på Iris, nå Norce, og er blitt til en bedrift med globale kunder og som har doblet omsetningen hvert år som følge av industrielt gjennombrudd og økende interesse hos globale aktører for produktene. Sekals eget team av forskere og utviklere er nå på 15 personer med mål om å vokse til 25.

Publisert: