Steinhardt for kommuner i Dalane og Ryfylke

Rådmennene i sju kommuner varsler om trangere tider. Noen planlegger nedbemanning og økonomisk hestekur.

Lav strømpris gir ryfylke-kommunene mindre i kommunekassen. Dette er Oddatjørndammen, Norges høyeste steinfyllingsdam med sine 142 meter, en av mange dammer som holder kraftmagasinet Blåsjø på plass. Foto: Pål Christensen

  • Tor Inge Jøssang
    Journalist
Publisert: Publisert:

De tre Ryfylkekommunene Hjelmeland, Suldal og Sauda er alle kraftkommuner med romslig økonomi. Men nå tappes inntektene på grunn av lav strømpris.

Sauda

Sauda får 26,7 millioner kroner mindre å rutte med i 2021. Årsaken er lavere kraftinntekter og lavere skatteinngang fra innbyggerne. Inntektstapet er ikke forbigående.

Rådmann Rune Kloster Tvedt har derfor foreslått å fjerne 20 kommunale stillinger. Dette går utover åtte årsverk i skolene, to årsverk i barnehagene, ni årsverk innen pleie og omsorg, mens en ledig stilling som renholder blir ikke erstattet. Av investeringer vil rådmannen prioritere oppgradering av rådhuset med universell utforming og bedre inneklima. Ombygging av Åbøtunet til institusjonsplasser utsettes til 2023.

Lokalpolitikerne skal starte budsjettdiskusjonen neste uke.

– Sauda kommer dårlig ut i statsbudsjettet. Det er vanskelig å endre på rådmannens budsjettforslag når det er nedskjæringer over hele fjøla. Spørsmålet er om det er rett at barn og unge skal få en så stor del av nedskjæringene, og om vi skal skjerme barn og unge for å opprettholde kommunens attraktivitet. Selv om Sauda har negativ folketallsutvikling, har vi de siste 10 årene hatt vekst i antallet unger i barneskolealder. Det er et positivt tegn, mener ordfører Asbjørn Birkeland (Sp).

Av investeringer vil Sauda-rådmannen prioritere oppgradering av rådhuset med universell utforming og bedre inneklima. Foto: Heidi Hjorteland Wigestrand

Les også

Budsjettet i Strand kommune: Rådmannen vil kutte 25 årsverk

Suldal

Til tross for reduserte kraftinntekter legger rådmann Øyvind Valen fram et Suldal-budsjett uten dramatikk og et driftsresultat på 5 prosent.

Dette skyldes hovedsakelig tre faktorer. Den viktigste er forsiktig budsjettering i fjor med vedtak om at flere millioner fra driften skulle nyttes til investering. Deretter kommer inntekter fra den nye englandskabelen fra Kvilldal. Den tredje viktige faktoren er at det forrige kommunestyret gjennomførte en innsparing på nær 20 årsverk.

Rådmannen har lagt inn investeringer på litt over 500 millioner kroner. Halvparten av dette er sykehjem-utbygging.

Det politiske arbeidet med budsjettet er så vidt startet.

– Det er et godt budsjett rådmannen har lagt fram. Kraftinntektene er svært viktige for Suldal, og endringer i de kan gi store utfordringer. Det er viktig for oss å opprettholde og helst øke folketallet, kommenterer ordfører Gerd Helen Bø (Sp).

Av andre prioriteringer peker hun på fremtidens eldreomsorg, arbeidsplass- og næringsutvikling, samt rekruttering og det å beholde kompetanse.

Hjelmeland

I Hjelmeland kommune står ny ungdomsskole i kommunesenteret høyt på ønskelisten. Dagens bygg er snart 50 år gammelt. Restaurering blir så omfattende at det er mer aktuelt å bygge nytt. Utbyggingen vil koste 150–200 millioner kroner. Prosjekteringen starter 2021 og vil koste 4 millioner.

– Det er et svært løft å bygge ny skole, men stor politisk enighet om at vi ikke har noe valg. Investeringen fører til en strammere kommuneøkonomi på sikt, sier ordfører Bjørn Laugaland (Sp).

Hjelmeland sto tidligere i ROBEK, et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Laugaland er fornøyd med at kommunen styrer mot et overskudd 5. året på rad.

Rådmann Wictor Juul har lagt fram et 2021-budsjett med 327 millioner kroner i inntekter og 3 millioner kroner i driftsresultat. Kommunen har 2600 innbyggere og ønsker folkevekst. Derfor foreslår rådmannen blant annet å gi fritak fra eiendomsskatt i tre år for nye boliger.

Eigersund

Robek, er ordet alle Eigersund-politikerne frykter. Det begynner å bli mange år siden sist kommunen havnet på Robek-lista. I dag er det ingen Robek-kommuner fra Rogaland. Robek er et register over kommuner som er i økonomisk ubalanse.

Her er noe av det politikerne tygger på for tiden etter rådmannens budsjettforslag.

Kommunen har et omstillingskrav på 60 millioner kroner. Innen 2024 må disse pengene finnes i innsparinger på driften. I 2021 ser rådmannen for seg en reduksjon i driften på rundt 50 millioner kroner. Politikerne har med andre ord tøffe tak for å finne disse pengene.

Rådmannen sier at årsregnskapene vanligvis blir mer positive enn det som var budsjettert. Nå tror hun at «det normale blir at man ikke kan forvente en tilsvarende utvikling framover».

Med inntekter omtrent som før, men med større utgifter, mener rådmannen at økonomien går gal vei.

To hyggelige ord finnes i budsjettet: Gevinstrealisering og fond. Problemet er bare at fondene er tomme i 2025. Hvis renta i tillegg stiger, blir bakken enda brattere å forsere for kommunen.

Robek lurer hele tiden i buskene. Allerede i fjor svevet registeret over vannene. Fylkesmannen ber Eigersund vurdere nøye om det er rett å ta opp mer lån.

Men Eigersund skal investere. Kommunen skal bygge ny teknisk base, ny brannstasjon og oppgradering av Egersundhallen. Og kommunen trenger sårt nye, oppgraderte skolebygg.

Litt penger skal Eigersund få inn ved å selge bygg og tomter. Og så skal eiendomsskatten økes litt, hvis ikke politikerne vil det annerledes.

Lund kommune

Lund er i den samme knipa som de andre Dalane-kommunene. Økonomien krymper, det tæres på fond, men også der går kassen tom. Det mest dramatiske i kommunedirektørens forslag er trolig nedleggelse av to av tre barneskoler.

Lund klarte ikke å spare så mye i år som de hadde tenkt. Koronasituasjonen laget humper i veien for dem. Derfor må det tapte tas igjen neste år. Da ligger økt eiendomsskatt der og frister.

Bjerkreim kommune

Det første vi merker oss i Bjerkreim-budsjettet, er at rådmannen vil nedjustere eiendomsskatten for hus og hytter. Han legger riktig nok til at det gir et «politisk handlingsrom til å kunne øke inntektene her».

Nøysomhet, er stikkordet for budsjettet. Likevel foreslår rådmannen at avgiftene for vann og avløp skal økes. Han skriver i forslaget sitt at Bjerkreim er 10,4 prosent dyrere å drifte en landsgjennomsnittet.

Et annet poeng på plussiden for rådmannen er «utvikling av Hetlandskogen til kraftintensiv næring». Det tror rådmannen kan gi et stort antall arbeidsplasser.

Sokndal kommune

Rådmannen i Sokndal vil oppgradere gode, gamle Soknatun. Kinosalen trenger fornying og servicekontoret skal ut for å gi plass til en skikkelig kommunestyresal.

Brua på Sogndalstrand trenger sårt litt stell. Her er prislappen på over 5 millioner kroner.

Rådmannen nevner en rekke mindre ting som må tas tak i, men over det hele handler det om flomsikring. Hauge sentrum ligger flomutsatt til og det jobbes med planer om en tunnel som skal lede vann ut i Jøssingfjord.

Publisert:
  1. Eigersund
  2. Bjerkreim
  3. Eiendomsskatt
  4. Sokndal kommune
  5. Bjerkreim kommune

Mest lest akkurat nå

  1. Flere dødelige korona­utbrudd har gått under radaren

  2. Korona­smitte på tre nye skoler i Stavanger – 122 må i karantene

  3. Eldre kvinne med korona­smitte død i Gran – deltok på arrange­ment hos korona­fornekter

  4. Slik held dei sju brann­mennene humøret oppe i karantene: – Ikkje synd på oss

  5. Slik viser Bent Høie fram sponsorer til ekte­mannens arbeids­giver

  6. Soppen vokste ut av huset, og sam­boeren sa stopp. Men det var bare begynnelsen