Stortinget sier nei til uavhengig gransking av vindkraft

Snuoperasjonen til Senterpartiet i siste time var ikke nok til å sikre uavhengig vindkraftgransking. Tina Bru (H) vet ikke når det nye og skjerpede regimet er på plass.

Tirsdag strammet Stortinget inn betydelig i vilkår for å gi nye vindkraftkonsesjoner. Her fra en spørretime i november.
  • Geir Søndeland
    Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:

Med 16 mot 71 stemmer forkastet stortingsflertallet tirsdag Rødt-forslaget om en uavhengig gjennomgang av alle konfliktfylte vindkraftanlegg på land.

Granskingen skulle starte senest 1. januar 2021. Den skulle sjekke om regler og forskrifter for konsekvensutredninger er fulgt for ferdige anlegg og anlegg under utbygging.

Sen snuoperasjon

Senterpartiet snudde etter et intern møte som skjedde mellom debatten i salen og voteringen, men stemmene fra Rødt, Sp og SV var et godt stykke unna flertall.

Frp går ikke for uavhengig gransking nå. Terje Halleland (Frp) begrunner det med at saken som Stortinget behandlet tirsdag, handler om nye konsesjoner.

– Det er to ulike saker, sier han.

Ruth Grung (Ap) i energi- og miljøkomiteen sier at Arbeiderpartiet vil ta stilling til krav om uavhengig gransking etter at Olje- og energidepartementet (OED) er ferdig med sine undersøkelser.

Ap sier i denne omgang nei til uavhengig gransking, fordi Olje- og energidepartementet (OED) fortsatt ikke er ferdig med undersøkelsene som ble igangsatt etter stortingsvedtaket i juni.

Ap vil avvente den endelige gjennomgangen og så ta stilling til en eventuell uavhengig gransking, ikke minst etter å ha sjekket med og lyttet til egne partifeller i Rogaland og Møre og Romsdal.

– Det er nok ganske mange i Rogaland og Møre og Romsdal som mener at en del av vindkraftprosjektene må gås gjennom med andre øyne, sier Grung til Aftenbladet.

Les også

Høyre-politiker ber Riksrevisjonen ta vindkraftsaken

Sandra Borch (Sp) sier Senterpartiet vil ha all kunnskap opp på bordet.

– Det sier seg selv at konsesjoner ikke skal gis i strid med lovverk og regler. En uavhengig gransking er også et svar på det lokale engasjementet og konfliktene lokalt. Da må vi tørre å se på om regelverket er fulgt.

– Er vindkraftfesten over?

– Det er hvert fall nødvendig å sette en fot i bakken, sier Borch.

Olje- og energiminister Tina Bru (H) avbildet i Stortinget tirsdag.

Siste ord er ikke sagt

Olje- og energiminister Tina Bru (H) skal nå levere ferdig undersøkelser om vindkraftsaker der det er kommet klage på konsesjoner.

Hun skal også komme tilbake til Stortinget med nye lovforslag om det nye vindkraftregimet.

I tillegg skal regjeringen levere forslag til nytt skatteregime i revidert nasjonalbudsjett i mai.

Hun sier at alle partier helt legitimt kan skifte standpunkt.

– Det har vi alle gjort. Men det er en vesensforskjell på å endre mening til det å påstå at grove lovbrudd er begått, at systemet har vært praktisert feil eller at bukken har passet havresekken, altså at forvaltningen ikke har vært ryddig eller forholdt seg til regler og forskrifter. Det tar jeg sterkt avstand fra, sier Bru.

Gjennomgangen pågår fortsatt i OED av saker der det er kommet innsigelser mot konsesjoner i utbyggingsprosjekter som ikke er satt i drift ennå.

Bru sier at disse vil bli kvittert ut fortløpende sammen med klagebehandlingen.

– Gjennomgangen har vi gjort og gjør veldig grundig. De mest konfliktfylte sakene er vi ferdige med. Flere saker har også vært prøvd for retten. Ingenting tyder på at forvaltningen ikke har gjort noe annet enn det forvaltningen er satt til å gjøre på vegne av politikerne som har vedtatt lovverket og reglene.

– Når kan konsesjonsbehandling gjenopptas i det nye regimet?

– Jeg kan ikke gi en eksakt dato på det. Nå putter Stortinget mye av dette inn i plan- og bygningsloven fra energiloven. Dette må det jobbes med i departementet. Siden det er lovendringer som må til, så må vi også komme tilbake til Stortinget med dette.

– Hva sier du til dem som ville ha en gjennomgang også av anlegg som er i drift?

– Man må ha et grunnlag for det og mene at et lovbrudd er blitt begått. Det er ingenting som tyder på at så har skjedd. Også domstolsbehandlingen av flere saker støtter opp om det. Systemet har åpenbart vært for liberalt – det er jo derfor Stortinget strammer inn nå, men det er forskjell på det og å hevde at prosessen har vært i strid med lover og regler, gjentar Bru.

Bjørnar Moxnes, øverst til høyre, fikk ikke gjennomslag for kravet om uavhengig gransking av vindkraftsaker.

Flyttes motstanden til havs?

– Er vindkraftmarkedet i Norge på land interessant for utbyggere og investorer nå etter innstrammingene?

– Bransjen er mest opptatt av forutsigbarhet i politikken. De har selv vært opptatt av og gitt uttrykk for at det er greit med innstramminger. Jeg tror, når alt kommer til alt, at bransjen har fått et system som vil stå seg over tid. Det vil være viktigst for utbyggerne. Det blir en mer moderat og begrenset utbygging i årene framover. Det ville det nok uansett ha blitt siden subsidier via elsertifikater og skatteavskrivningsregler nå forsvinner.

– Flyttes motstanden nå til havs og havvind?

– Det jeg ikke. Vi har åpnet områder og er i ferd med å lage regler for hvordan vi skal gi konsesjon til det. Da er det mye å lære av debatten om vindkraft på land inn mot det som skal skje med havvind. Vi har hatt vind på land i Norge i knappe 30 år. Lenge var det nesten ingenting, men de siste årene har det blitt mye. Da kan vi lære av feil som er gjort, og sørge for at de samme feilene ikke skjer en gang til.

– Stortinget går lenger enn det du la opp til ved å flytte mye makt til kommunene og plan- og bygningsloven. Er det et nederlag for deg?

– Det viktigste for meg hele tiden har vært å få gode prosesser lokalt. Det er den røde tråden i hele stortingsmeldingen. Grunnen til at vi ikke foreslo det opprinnelig, er at vi mente og fortsatt mener at kraft er et nasjonalt hensyn og ansvar. Nå blir det en tilleggsbehandling, der planavklaring først skjer i kommunene. Men fortsatt vil konsesjoner gis etter energiloven til slutt. Så må vi finne samhandlingen mellom de to lovene, sier Bru.

Strammer inn

Enstemmig ba Stortinget regjeringen:

  • sette en frist på inntil fem år fra et prosjekt er endelig godkjent til vindkraftanlegget må være i drift.
  • om at det i konsesjonen fremkommer antall og høyde på vindturbiner og at det etableres en buffersone til bebyggelse eller annen aktivitet.
  • komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven.
  • sørge for at både den felles svensk-norske elsertifikatordningen og de særskilte avskrivningsordningene for vindkraftanlegg avvikles senest 31. desember 2021.
  • på egnet måte utrede og fremlegge for Stortinget alternativer for hvordan det kan stilles garanti for opprydding ved oppstart av vindkraftanlegget.
  • vurdere endringer i vindkraftbeskatningen, inkludert en vurdering av hvordan en hensiktsmessig innretning på og tidsplan for hvordan skattebyrden på vindkraftprodusentene kan økes.
  • komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 med en vurdering av hvordan lokal kompensasjon og forutsigbare rammebetingelser for vindkraft kan sikres, for eksempel naturressursskatt, en produksjonsavgift eller en annen hensiktsmessig innretning for alle involverte parter.
Les også

Rødt krever uavhengig gransking etter avsløringer om vindkraft i Rogaland

Opposisjonspartier fikk blant annet nei til:

  • krav om klimaregnskap for den enkelte utbygging
  • legge frem en helhetlig energi- og klimaplan
  • forskningsmidler til vindkraft
  • å nekte nye konsesjoner i villmarkspregede områder eller der utbyggingen truer utrydningstruede arter eller naturtyper
  • å gjennomgå praksisen med private støyavtaler i forbindelse med vindkraftutbygginger, og vurdere å forby slike avtaler.

Les også

  1. Maktkamp, milliarder og grove anklager

  2. Slik blir det nye vindkraft­regimet i Norge

Publisert:
  1. Vindkraft
  2. Stortinget
  3. Tina Bru
  4. Terje Halleland
  5. Olje- og energidepartementet

Mest lest akkurat nå

  1. Nå stenger de Gamlingen igjen: – Veldig kjedelig

  2. Lagde sine første donuts hjemme i karantene. Det har blitt million­butikk

  3. Slik fikk Lars Berland helikopteret sitt hjem fra Guate­mala til Strandgata

  4. Politiet tror motor­sykkelen kjørte i bilen bak­fra

  5. Alle fikk korona­penger. Alle gikk med over­skudd. Bare én betalte tilbake

  6. Rogaland topper fylkes­statistikken i TV-aksjonen