Derfor kan Nye Rogaland henge i en tynn tråd
Stortingsflertallet er ikke tilfreds med hva de fikk til i Rogaland.
- Geir SøndelandJournalist
Denne artikkelen er over seks år gammelIkke før blekket har størknet på den nye avtalen om antall kommuner og regioner i Norge, gjør stortingsflertallet seg klare til nye runder om tvang, sammenslåinger og grensejusteringer.
Det skjer etter intense forhandlinger om kommune- og regionreformen på bakrommene til Høyre, Frp, KrF og Venstre.
De er i hovedtrekk er enige om å gjøre følgende hovedgrep i Rogaland.
- Rogaland består som fylke
- Sandnes og Forsand får sin frivillige sammenslåing - med KrF-dissens
- Tvang droppes
Dette blir det nye kommune-Norge
KrF-nederlag
KrF er tydelig på at de ikke støtter sammenslåingen av Forsand og Sandnes. Geir Toskedal (KrF) klarte ikke å stoppe «Nye Sandnes».
– Til slutt endte det på dette, men vi synes den skiller seg ut på nasjonalt nivå i å være lite hensiktsmessig ut i fra reformens intensjon. Så der skilte vi oss. De andre mener at Sandnes og Forsand skal få slå seg sammen begrunnet i frivillighetsprinsippet. KrF mener at den prosessen er uferdig i denne delen av Rogaland, så derfor mener vi at det er lite hensiktsmessig i denne omgang.
– Hva ville en bedre løsning være? «Rogaland Høyre-modellen» om å utsette Ryfylke til etter Ryfast?
– Jeg vil ikke foreskrive det. Jeg mener Ryfylke er et viktig kulturområde som får en viktig infrastruktur. De må samtale om hva som er beste løsning. Da bør de som er tette snakke sammen.
– Bør Sandnes og Forsand tenke Hjelmeland og Strand i neste runde?
– Det vil jeg ikke si noe om nå, sier han.
Jubel for Nye Sandnes
Preikestolen blir nytt kommunevåpen
– Usedvanlig vanskelig
Helge Andre Njåstad har ført forhandlingene på vegne av Frp.
– Jeg kan bekrefte at Sandnes og Forsand var en av de vanskeligste punktene, og dette ble en viktig sak for oss. Det ville vært meningsløst å si nei til to gjensidige ønsker om sammenslåing når vi hadde sagt at reformen skulle basere seg på frivillighet, sier Njåstad.
– Det er ingen hemmelighet at Pål Morten Borgli (Frp) i Sandnes kjempet knallhardt internt for å få det høyt prioritert fra vår side. Det har vi merket.
– Bidro saken til at regionreformen på et tidspunkt hang i en tynn tråd?
– Ja, det gjorde egentlig det. Den var usedvanlig vanskelig og kom til slutt på plass på grunn av helheten, sier lederen i kommunal- og forvaltningskomiteen.
Imidlertid sier Geir Toskedal (KrF) at han i forhandlingene ikke opplevde at Frp prøvde å presse gjennom sitt primærstandpunkt om å fjerne mellomnivået.
Prestisjenederlag
Sandnes-Forsand-ekteskapet er et prestisjenederlag for deler av Høyre.
Høyre-nestleder Bent Høie har på nyåret involvert seg i kulissene mens forhandlingene har pågått.
Selv skriver han i en tekstmelding at sin rolle var så liten at det ikke er noe å snakke om.
Høyre-krefter forsøkte å få KrF, Venstre og Frp med på å utsette Ryfylke-spørsmålet og trosse Sandnes-Forsand.
Aftenbladet får opplyst at Høie her var uenig med nestlederkollega og reformminister Jan Tore Sanner (H), som tidlig ville godta Sandnes-Forsand.
Spørsmålet ble løftet helt opp på partiledernivå, hvor det ble gitt ryggdekning for Sandnes og Forsand.
Frank Jenssen (H) sier dette om hvor vanskelig det var for Høyre å svelge Forsand-Sandnes-løsningen.
– Det skal mye til å si nei til to kommuner som sier ja til hverandre i en frivillighetsbasert reform. Samtidig har jeg registrert mange sterke, lokale ønsker og argumenter fra politikere og annet hold om at vi burde finne andre løsninger for Ryfylke og Sandnes. Samlet sett har vi latt frivillighetslinjen gå foran.
– Selv om det ikke var Høyres primære ønske?
– Vi har ikke inntatt noe primærstandpunkt. Hvis noen frivillig ønsker å gå sammen, må det veldig tungtveiende grunner for at de ikke skal få lov til det, sier Jenssen, som legger til at han ikke opplevde at Frp truet med konsekvenser dersom de ikke fikk Sandnes-Forsand.
Sveinung Stensland (H) ønsket ikke Forsand-Sandnes.
– Nå ble det en annen løsning, men jeg tror dette kan gi en ny dynamikk for kommunearbeidet i Ryfylke. Jeg har notert en god del initiativ rundt Lysefjorden, sier han.
– Ap og Sp har laget mye støy om tvangsbegrepet. Faktum er at det ikke gjennomføres noen sammenslåinger i Rogaland uten at kommunene ønsket det selv, sier Stensland.
– Bør Sandnes-Forsand være første byggestein på en storkommune som strekker seg inn i Ryfylke?
– Avtalepartnerne er tydelige på at kommunereformen ikke er ferdig. Det kommer til å bli videre justeringer. Jeg merker at mange mener at kommunestrukturen opplagt kan være moden for endringer utover dette. Det ligger inneklemte kommuner nå både nord og sør for Boknafjorden som vil være opplagte kandidater for sammenslåing, sier han.
Usikkert om Strand ser mot Stavanger
Rogaland Høyre vil utsette kommunereform i Ryfylke - Sandnes Høyre ser rødt
373 kommuner i 2020
Mer enn hvert tredje kommunestyre fordelt på 153 kommuner har sagt ja til sammenslåing.
Av disse har 94 gjensidige, positive vedtak. Her er det altså bare for Forsand og Sandnes at KrF trosser Høyre, Frp og Venstre. De tre sistnevnte partiene er dermed enige om at 94 kommuner i 39 sammenslåinger med gjensidige vedtak godkjennes (dette inkluderer 11 kommuner i fem sammenslåinger som er godkjent ved kongelig resolusjon).
Basert på disse vedtakene vil man per 1. januar 2020 ha 373 kommuner i Norge, mot 428 før reformen startet.
– Hvor mange ønsker dere å komme ned på i neste runde? 300? 250 kommuner?
– Vi tallfestet ikke før forrige runden, og det gjør vi heller ikke nå, sier Jenssen (H).
Fremdeles pågår samtaler, blant annet på Senja og Flora/Vågsøy. Disse vil bli vurdert før stortingsvedtaket før sommeren. Der nasjonale vedtak fattes i løpet av 2017 vil kommunene få ta del i økonomiske gulrøtter som nå ligger til grunn.
Nivå og innretning på gulrøtter i neste runde vil Høyre, Frp, KrF og Venstre komme tilbake til.
André Skjelstad (V) er tydelig på at frivilligheten har ligget i bunn for arbeidet. Han ser flere åpenbare kandidater for sammenslåinger i neste runde.
– Vi ser i Rogaland at det i runde to kan bli flere kommuner som kommer inn i kommunereformen. Nå går startskuddet for den videre prosessen, sier Skjelstad.
Sp: - Virker som et lotteri
Partiene er enige om å sette ned et ekspertutvalg som skal se på hvilke ytterligere oppgaver som kan flyttes til de nye regionene.
De vil også be regjeringen sette ned et utvalg, med KS og fylkeskommunene representert, for å utarbeide retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte på det regionale nivået.
Det er også enighet om at et utvalg skal se på grensene mellom de nye regionene.
Totalt lander partiene på ti-elleve regioner:
- Foruten Rogaland består Møre og Romsdal samt Oslo som i dag.
- Regjeringen blir bedt om å gjennomføre en prosess der Finnmark, Troms og Nordland skal bli til én eller to regioner.
- Hordaland og Sogn og Fjordane blir til region Vestlandet.
- Aust-Agder og Vest-Agder etablerer Agder.
- Telemark og Vestfold blir én region.
- Buskerud, Akershus og Østfold blir Viken region.
- Hedmark og Oppland blir til region Innlandet.
- Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag blir ett Trøndelag.
– Rogaland og Møre og Romsdal får stå som seg selv, mens andre blir slått sammen mot sin vilje. Dette virker helt som et lotteri, sier Marit Arnstad (Ap)
Overlever Rogaland fire nye år?
De fire partiene er altså klare på nye runder både med kommune- og regionsammenslåinger.
– Det vil måtte bli en runde to, sier André Skjelstad (V).
– Vi setter ned et ekspertutvalg som skal se på flere oppgaver til fylkeskommunene og et utvalg som vil gå gjennom grensene til de nye fylkeskommunene. Det vil medføre at vi får noen færre enn de ti-elleve regionene som er presentert, sier han.
– Er Rogaland blant regionene som henger i en tynn tråd i en ny gjennomgang?
– Vi må gjøre en vurdering. Det er naturlig at Rogaland stiller seg spørsmålet om det vil være hensiktsmessig når de ser at Vestlandet samler seg til en vesentlig større fylkeskommune enn de selv er. Jeg tror man må kunne ta flere runder på det og synergier man kan hente ut i en større region.
– Kan de som nå slår seg sammen i regionreformen, vente seg flere oppgaver og mer ansvar enn dem som består, som Rogaland og Møre og Romsdal?
– Når vi skal utrede flere oppgaver i regionmeldingen, er det klart at det er rom for å differensiere typen oppgaver med hensyn til størrelsen på de nye regionene, sier Skjelstad.
– Hvorfor får Rogaland bestå?
– Rogaland har ikke ønsket sammenslåing. Vi kommer ikke ifra at Rogaland har 480.000 innbyggere. Det vil jo fungere med det nye regionkartet. Det er ingen tvil om at jeg og Venstre hadde ønsket at Rogaland skulle vært en del av en vestlandsregion, men våre folk i Rogaland samt fylkestinget i Rogaland sa nei. Det er mulig å fortsette med Rogaland som det er i dag, men det er ingen tvil om at det ville hatt enda større slagkraft som en del av en vestlandsregion, sier Skjelstad.
Regiondelen av avtalen skapte splid i Frps stortingsgruppe, helt inn i ledelsen, der det allerede snakkes om seks regioner i neste runde.
Njåstad ville ikke oppgi hvor mange som protesterte mot kompromisset.
– Jeg kan ikke referere til interne prosesser, men jeg kan si at det skapte et stort engasjement, sier Njåstad.
Han opplever ikke at Rogaland består på et vaklende grunnlag.
– Nei, men Vestlandet kan jo ta en prat nå og vurdere om dette er riktig inndeling, eller om det kan bli en størrelse som matcher andre regioner, sier han.
Grensejusteringer i Nord-Rogaland?
Aftenbladets ordførerrunde i desember viste at Haugesund var alene om å true med å bryte ut av Rogaland dersom det ikke ble en vestlandsregion.
– Hvem avgjør grensejusteringer, Ingjerd Schou?
– Til syvende og sist regjeringen i statsråd. Flertallspartiene har bedt regjeringen igangsette et arbeid som går gjennom alle typer problemstillinger. Dette er ikke noe som styres sentralt herfra. Grensejusteringer må komme som et reelt ønske. Hvis det meldes inn, må regjeringen ta tak i det, og regjeringen kan ha det siste ordet. Vi har ikke definert alle kriterier, og vi har ikke tenkt å låse denne situasjonen, sier hun.
Sveinung Stensland (H) tror ikke på grensejusteringer i nordfylket/Sunnhordland.
– Nei, jeg tror ikke det vil skje noen ting. Det ser ut til at det er null støtte i Rogaland Ap for planen til Haugesund-ordføreren om å ta Haugesund nordover, sier Stensland.
Agder-frieri
Åse Michaelsen (Frp), som representerer Vest-Agder på Stortinget, frir til alle kommuner sør for Boknafjorden:
– Vi vil gjerne ha halve Rogaland. Boknafjorden er et naturlig skille.
– Bør det vurderes i prosessen med grensejusteringer?
– Det er naturlig at dette blir vurdert i ekspertutvalgene, særlig når Vest-Agder har sett til Rogaland og det har vært samtale mellom Agder og Rogaland, sier hun.
– Det er viktig at Rogaland ikke blir stående alene, og da er en kraftfull region i sør veldig viktig, også for Frp. Vi har vedtatt på fylkesårsmøter at vi ønsker å se mot Rogaland. Samtidig har Aust-Agder kikket mot Telemark. Da kan en se for seg Telemark, Agder og Rogaland. Det blir en god Sør-region, sier hun.
– Kan du leve med et Frp som inngår kompromisser om å beholde mellomnivået også i neste fireårsperiode?
– De lærde strides om hva strategien skal være. Vi ønsker enstemmig å få bort mellomnivået, men vi har ikke tatt stilling til hva vi skal gjørt. Målet vårt er to forvaltningsnivåer med stat og sterke kommuner, sier hun.
Nye oppgaver
– Når kan Stortinget hoste opp nye oppgaver til regionene, Schou?
– Alle folkevalgte regioner får beholde alle oppgaver. Det inkluderer videregående skoler, fylkesveier, regional utvikling, tannhelse og så videre. Alt som er i fylkeskommunene beholdes, sier hun.
Statens vegvesen har i dag ansvaret for felles veiadministrasjon på regionalt nivå for å utføre riksveioppgaver for staten og fylkesveioppgaver for fylkeskommunen. Denne «sams veiadministrasjonen» kan bli flyttet til regionene, ifølge Schou.
Hun nevner i tillegg oppgaver innen kultur- og landbruksforvaltning samt forskningsfond.
– Alt det jeg nevnte nå er besluttet. Når regionene nå er omtrent halvert, nedsettes et ekspertutvalg som skal gå gjennom ytterligere desentralisering av statlige oppgaver. Da kan den regionale stat godt stå for tur med 32 statsinstitusjoner fordelt på 36 geografiske områder, sier hun.
Støre: - Vi er mot bruk av tvang
På sin Facebook-profil skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre at de kommunene og fylkene som gjennom grundige og demokratiske prosesser har valgt å slå seg sammen for å levere bedre tjenester til sine innbyggere, har Arbeiderpartiets fulle støtte.
«Ap mener tvang fra Stortinget er et dårlig utgangspunkt for at fremtidige kommuner og regioner skal lykkes i å løse oppgaver på en god måte. Derfor er vi mot å bruke tvang i en reform som skulle bygge på frivillighet. Bruken av tvang fra Høyre, FrP og Venstre overfor kommuner og fylker er preget av vilkårlighet, der det er uklart hvorfor noen kommuner og fylker tvinges sammen mot sin vilje, mens andre får fortsette som i dag.
Høyre og FrP har ikke vært villige til å gi noen nye oppgaver til regionene. De har dessverre stemt i mot Aps forslag til nye oppgaver. Vi vil derfor stemme i mot når regjeringen vil tvinge fylker til å slå seg sammen.», skriver Støre.
