Folkemordsiktet: - Alle var velkomne i vårt hus

Den 41 år gamle Sandnes-mannen som er siktet for drap eller medvirkning til drap, nekter for å ha hatt en rolle i folkemordet i Rwanda.

Publisert: Publisert:

41-åringens forsvarer, advokat Brynjar Meling, mener at Kripos har hatt en selektiv framstilling av vitneavhørene.

  • • Cornelius Munkvik
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
Les også

104 vitner i folkemordsaken

— Jeg har aldri vært interessert i politikk. På den tiden hadde jeg heller ikke anledning til å drive med politikk. Slikt var ikke lov på den videregående skolen hvor jeg gikk, sier 41-åringen.Torsdag forklarte han seg i ankesaken i Gulating lagmannsrett.

— Det var faktisk først da jeg begynte på videregående skole at jeg ble klar over at jeg var hutu. ”Er du hutu eller tutsi?” spurte rektor. Det kunne jeg ikke svare på. Jeg visste ikke at det var en problemstilling. Alle var velkomne i mine foreldres hjem, sier den siktede.

Skjellig grunn

I sin kjennelse konkluderte Stavanger tingrett med at det er skjellig grunn til å mistenke 41-åringen. Saken ble anket til Gulating lagmannsrett. For at mannen skal kunne utleveres til Rwanda må også lagmannsretten konkludere med at det er skjellig grunn til mistanke.

I så tilfelle er det Justisdepartementet eller, om saken blir anket, Kongen i statsråd som avgjør om han skal utleveres.

41-åringen, som kom til Norge som kvoteflyktning i 1999, er blant flere av sakens 104 vitner blitt plassert i det tutsifiendtlige partiet MDR. Enkelte vitner mener også at siktede var nestkommanderende under Ladislas Ntaganzwa som 14. april oppfordret til drap på tutsiflyktninger.

— Ntaganzwa var borgermester. Jeg visste hvem han var og jeg har også sett ham på gata. Men jeg har aldri håndhilst på mannen. Jeg har aldri vært hos ham og han har aldri vært hos meg, sier 41-åringen.

- Logiske forklaringer

Mens 41-åringens forsvarer, advokat Brynjar Meling, har brukt tid på å så tvil om vitnene, har politiadvokat Per Zimmer, som fører saken for påtalemyndigheten, ved hjelp av lysbilder vist hvor vitner har plassert siktede.

Vitner har blant annet plassert ham i Bihembe hvor Ntaganzwa oppfordret til folkemord.

— Det stemmer at jeg var i Cyahinda. Denne dagen, 14. april, var jeg imidlertid ikke i Bihembe. Jeg var i Ruguba, som ikke er så langt ifra. Her eide jeg en kiosk sammen med min bror. Jeg så Ntaganzwa kjørene forbi, men jeg gikk altså ikke til Bihembe. Jeg gikk hjem til landsbyen min, sier siktede og fortsetter:

— Noe annet som må komme frem i denne saken er at vitnene sier forskjellige ting. De fire som mener å ha sett meg på møte sammen med borgermesteren, beskriver situasjonen ulikt. Én sier at jeg kom kjørende sammen med borgermesteren. Én annen sier at jeg kom gående en stund etter at borgermesterens følge ankom. Ingenting stemmer. Jeg var hjemme sammen med min familie.

Tutsisk kjæreste

Les også

- Var på bar da massakren fant sted

Senere på kvelden gikk siktede på bar hvor også flere vitner har plassert ham.— I baren satt hutuer og tutsier og drakk øl sammen. Frem til nå var dette en helt vanlig dag for meg. Senere på kvelden ble vi imidlertid klare over hva som var i ferd med å skje. Det var da borgermesteren kjørte rundt i gatene og oppfordret til drap på tutsier, sier 41-åringen, som forkarer seg svært detaljert i retten.

Vitner har sagt at 41-åringen gikk sammen med en gruppe hutuer ned til grenseelva Akanyaru hvor tutsier forsøkte å flykte til Burundi. Siktede selv forklarer sine bevegelser med at han var redd.

— Jeg hadde tutsisk kjærest og tutsisk gudfar. Jeg og broren min ble også redde for at kiosken vår skulle bli plyndret. Vi dro til kiosken for å passe på. Senere natt til 15. april gikk jeg for å se etter kjæresten min. Jeg var selvfølgelig engstelig og fortvilet. I en veisperring ble jeg stoppet og beordret til å gå hjem, sier siktede.

Tok følge

Vitner har sagt at siktede var med en gruppe hutuer som skulle til Cyahinda for å drepe tutsiflyktninger. I tidsrommet 14. april til 18. april 1994 ble 4500 tutsier drept i kriken i Cyahinda. I retten bekrefter 41-åringen at han tok følge med menneskene, men at han ikke deltok i folkemordet.

— Jeg kan ikke bekrefte at disse mennskene drepte noen, men det stemmer at jeg tok følge med dem. Det gjorde jeg fordi jeg ville finne kjæresten min. Hun bodde i nærheten av Cyahinda. Jeg kunne naturligvis ikke si dette til menneskene jeg tok følge med. Å ha en tutsikjærest kunne være nok til å bli drept, sier siktede, som sier at en bekjent ga ham en lapp fra kjæresten morgenen 15. april.

— På lappen sto det at jeg var den eneste hun kunne stole på. Hun sa at jeg måtte begrave familien hennes og at det bare var et tidsspørsmål før hun selv kom til å bli drept. Det er selvfølgelig veldig synd at jeg ikke har denne lappen nå, sier siktede.

Svært detaljert

Så detaljer var 41-åringens forklaring at politiadvokat Per Zimmer, som fører saken for påtalemyndigheten, til slutt spurte:

— Nå har du forklart deg sammenhengende og detaljert nesten time for time om noe som skjedde for 20 år siden. Hvordan er du i stand til det?

— I 2008 ble jeg hentet av politiet som stilte meg flere spørsmål om disse dagene. Samtidig som jeg forklarte meg for betjenten, begynte jeg å tenke på den vonde tiden for virkelig å huske hva som skjedde, sier siktede.

Et vitne sier at livet til 41-åringens kjæreste den gangen ble spart nettopp fordi hun var sammen med siktede fordi han var en viktig person i det tutsifiendtlige partiet MDR.

— Hvordan stiller du deg til det? spør politiadvokat Zimmer.

— Dette er feil. Jeg har aldri vært politisk aktiv. Ingen av dem som er dømt for folkemordet har sagt noe om at jeg var innblandet. Om jeg var en viktig person i MDR ville jeg blitt nevnt, sier siktede.

Brøt sammen

41-åringen brukte siste del av torsdagen på å gå gjennom ting han selv synes er merkelig. Blant annet at reagerer han på at flere vitner har beskrevet ham som kortvokst til tross for at han er ganske høy.

— Jeg kommer aldri til å få svar på hvorfor jeg er blitt anklaget. Det kommer jeg til å lure på så lenge jeg lever, sier siktede, som avsluttet med å takke retten.

— Ærede rett. Ærede dommer. Jeg vil takke for at jeg fikk forklare meg. Jeg er et menneske. Jeg er en far. Jeg har forsøkt å være så ærlig som mulig. Jeg har nok gjort feil under omstendigheten, sier siktede, som måtte ta en liten pause for å hente seg inn.

— Jeg forsøkte å gjøre alt rett. Hun var min første kjærlighet. Jeg kunne ikke stå stille, sier han.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Samferdselsdepartementet går for den røde streken på kartet

  2. Fire nye smittetilfeller i Stavanger

  3. – De kaller det tidenes funn i Norge

  4. – En helt fantastisk løsning i disse krisetider

  5. Er god for nesten 3 milli­arder: Sørlendingen har tredoblet formuen

  6. Pizzabakerens hemmelighet

  1. Sandnes